Humpetur til Cuenca

Å ta buss her i Ecuador er en opplevelse i seg selv.
Det er kaos, støy, liten plass, varmt, med folk som hopper på nærmest i fart for å selge drikke, frukt, snop eller boller,(for så å hoppe av 5-10 minutter senere og tar en buss tilbake andre veien), dårlige humpete veier, og så kjører de som svin.

Likevel, alt må prøves, så da 9 stk av oss bestemte oss for å ta en helgetur til fjellbyen Cuenca, var det plass til 5 stk i bilen, så 4 av jentene tok bussen.

Vi tok taxi til buss-stasjonen, (4 dollar). Når vi kjøpte bussbillett (8 dollar) sa de at neste buss går om 10 minutter. Vi sprang rundt for å finne rett buss, og fant den etter ca 9 minutter. «Puh, flaks», tenkte vi. Vel, bussen gikk 40 minutter etterpå, men det var tydeligvis korrekt etter «ecuatoriansk tid». Bussen humpet avgårde, og det var varmt og klamt. Langs veien var det masse folk som stod og solgte mat og drikke, og av og til stoppet sjåføren og slapp noen på. De brukte alt av overtalelseskraft og ropte og hoiet for å få oss til å kjøpe av dem. Deretter hoppet de bare av. Dette visstnok helt vanlig, men for oss nordmenn som ikke er vant til å få stekte bananer presset på oss på bussen, er dette utrolig merkelig. Etter 10- 15 selgere kom vi oss endelig litt i utkanten av Guayaquil og oppover fjellene. Cuenca ligger (egentlig) 3-4 timer fra Guayaquil, men det er visst en IKKE regner med evt veiarbeid, lamaer, steinras, trafikkulykker eller andre hindringer lang veien. Vi fikk se masse nydelig natur når vi kjørte oppover, og det var flott å se noe totalt forskjellig fra storbyen. Over høytalerene spilte selvfølgelig «herlig» ecuatoriansk musikk (hele veien), så stemningen i bussen var god . Av og til stoppet sjåføren for å kjøpe masse bananer, men bussen stoppet ikke for at vi skulle få gå på do. Det gikk fort på de skranglete svingete fjellveiene, og svære biler kom kjørende imot slik at vi såvidt klarte svinge inn et par ganger.

Jeg var redd ved veeldig mange anledninger. Det hjalp meg veldig at jeg har jobbet med måter å roe meg selv ned på. Jeg har øvd på å skifte fokus, tenke på noe positivt og distrahere meg selv fra det som skjer. For i slike situasjoner, der jeg ikke har noen kontroll over hva som kommer til å skje, har det jo ingen hensikt å sitte å være redd, følge med, støkke til, og ha høy puls. Det som skjer det skjer, og det hjelper ikke om jeg har det fælt i tiden før det skjer. Jeg lukket derfor øynene, pustet dypt, tenkte på noe annet. Sa til meg selv: «Dette går bra, og gjør det ikke det, er det ingenting du får gjort med det.» Jeg overlot kontrollen til sjåføren, og krysset fingrene for at vi kom frem. Jeg slappet av, pustet ned i magen, og fokuserte på positive ting. I situasjoner der en blir redd kan det være veldig vanskelig å tenke slik. Det krever trening og øvelse, men det hjelper virkelig på. For det ER jo ikke vits å sitte å følge med på hvordan sjåføren kjører?! Eller å tenke på alt som kan gå galt, eller har gått galt tidligere? Gå inn i deg selv og fokuser på noe annet. Selv- «peptalk» er nyttig!

Noe gikk galt da, hehe.

Plutselig stoppet bussen, og sjåføren kom og sa at alle skulle gå av. Vi forstod ingenting, og folk begynte å rope og klage. Bussen var visstnok ødelagt, og vi gikk av, litt forskrekket. Midt oppi fjellene, i tåkedisen, stod vi, 30 stk med baggasje og tenkte: «Hva gjør vi nå da?». Heldigvis kom det en buss ganske snart, så vi kunne ta. Denne var jo også full, men vi MÅTTE jo på. Alle presset seg inn, vi stod som sild i tønne, og måtte bare le fordi dette var skikkelig tragikomisk. Da hadde vi tatt buss i 4 timer allerede, og var ganske slitne. Vi stod i 30-40 minutter, så kom vi endelig til Cuenca. Jeg hadde kysset jorden hadde den ikke vært så skitten. Det gikk bra til slutt. Vi tok en taxi inn til gamlebyen, og fant et MEGET billig hostel. 6 dollar natten! Vi 4 delte rom på et koselig hostel/bed&breakfast, der hele familien, 2 sønner, en datter, mor og far og sikkert onkel jobbet. Sengene var nok sponset av Cuencas kiropraktor-forening, og dusjen holdt jeg meg unna, men det var absolutt beboelig, spesielt til den prisen. Vi fikk tilogmed kaffe, juice og en slags «bolle» om morgenen inkludert.

Cuenca var ellers en kjempeflott by. Helt annerledes fra Guayaquil. Mye roligere atmosfære, små koselige kafeer overalt, små marked, fine hus; det minnet faktisk mer om en europeisk storby, en blanding av Tallin, Amsterdam, Roma, Aten osv. Klimaet er også kaldere, og det var rundt 15-17 grader om dagen og kaldt om kvelden. Vi surret rundt, gikk på museum, var skikkelige turister med kamera om halsen, (her følte vi oss mye sikrere), Cuenca er en rikere by, og det er ikke så mange fattige som i Guayaquil. Vi gikk på kafe, spiste middag på resturanter, gikk på en lokal jazz-konsert, besøkte inca-ruiner, kjøpte strikkegensere på indianermarkedet, og hadde det veldig koselig sammen.

Det var herlig å puste frisk fjell-luft, og vi planlegger allerede neste tur.
Solveig:)