10.11.2010

Fruktfeit?

"Frukt regnes som sunt blant de fleste, men det kan dessverre ha sine ulemper i store mengder. De færreste tenker at frukt kan være fetende."

Her er noen utdrag fra en artikkel i magasinet: Mat og Helse 9/2010, s.9
 Fruktfeit?
"Myndighetenes anbefalinger er å spise relativt magert og unngå å spise mye fett. Frukt inneholder lite eller ikke noe fett, og er derfor magert. Mager mat inneholder generelt mye karbohydrater, og det er karbohydrater som krever insulin. Insulin fjerner sukkeret, karbohydratene, fra blodbanen så ikke blodsukkeret skal bli faretruende høyt. Insulin er et fettlagrende hormon." Videre:

De fleste frukter som eple, pære eller appelsin, inneholder, ca. 10 gram karbohydrater pr. 100 gram spiselig vare, det vil i praksis si ca. 10 gram karbohydrater i en vanlig liten til middels stor frukt. Disse karbohydratene er ulike sukkerarter. Noe over halvparten er fruktose, ofte kalt fruktsukker. Resten er glukose. Disse sukkerartene har litt forskjellige metabolske veier, det vil si, de omsettes i kroppen på forskjellig vis.

Noe av glukosen går rett til leveren og lagres der som glykogen, men det meste av glukosen går direkte fra tarmen og over i blodbanen, der det raskt øker blodsukkeret. Det økte blodsukkeret krever egenprodusert eller tilført insulin for å tas ut av blodbanen og inn i celler og vev. Høye konsentrasjoner av insulin vil blokkere for fettforbrenning. Dessuten vil overskytende sukker omdannes til fett, og lagres. Det kan være èn grunn til at man går opp i vekt.
 
Fruktose
Fruktosen har en annen vei å gå. Muskler og hjerne får energi fra fruktose først etter at leveren har omdannet fruktose til glukose eller fett. Fruktosen må altså bygges litt om før den kan brukes til energi. Fruktose krever ikke insulin, derfor påvirker den i liten grad blodsukkeret. Det er sannsynligvis derfor fruktose har blitt sett på som et sunnere alternativ enn «vanlig sukker», men også fordi den er assosiert med frukt, og dermed virker sunnere.

Fruktosen sendes rett til leveren. Der blir den metabolisert ved at leveren omdanner den til triglyserider, altså til fett, som sendes ut med lipoproteiner (LDL) til celler og vev og lagres der, som fett. Lipoproteiner er transportmolekyler for blant annet fett og kolesterol. Triglyserid-nivåene i blodet vil høyst sannsynlig øke ved høyt inntak av fruktose. Dette er ugunstig, fordi høye nivåer av triglyserider som kjent er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

At man kan legge på seg av å spise mye frukt er ikke nytt stoff. Fruktose ble så tidlig som i 1916 betraktet av Harold Higgins som et lipogent karbohydrat (lipo = fett, og litt fritt oversatt er fruktose et fetende/fettlagrende karbohydrat). Dette er også en forklaring på hvordan man kan legge på seg av å spise mye frukt.

Det antas også at mye fruktose vil blokkere for leverens metabolisme av glukose og for dens syntese av glukose til glykogen. For å kompensere for dette sukkerkaoset i leveren, må bukspyttkjertelen produsere mer insulin (eller insulin må tilføres), og høye insulinnivåer vil som sagt føre til økt fettinnlagring - også en forklaring på vektøkning. Dessuten kan høye insulin­nivåer også føre til at cellene blir resistente for insulin. Høyt blodsukker er ofte forbundet med insulinresistens og økt blodtrykk.
 
Det er likevel individuelle forskjeller på hvor mye vi tåler av både glukose og fruktose før kroppen sørger for fettlagring og forhøyede triglyseridnivåer. 
Men når frukt spises sammen med gode og naturlige fettkilder vil den glykemiske belastningen reduseres, og blodsukkeret stiger ikke så raskt. Av den grunn vil insulinbehovet reduseres, sammen med fettinnlagringen. Det blir et mer balansert og tilnærmet fullverdig måltid som da vil inneholde både fett, protein og karbohydrater. Og de nyttige stoffene i frukt kan komme kroppen til gode uten bare å gi seg utslag i uønsket blodsukkerstigning. Dessuten vil mange av mineralene fra frukten lettere absorberes i tarmen når måltidet inneholder fett. 
Husk: Uten store mengder insulin kan man altså unngå fettlagring

2 kommentarer:

  1. Jeg spiste stoooore mengder frukt i oppveksten. Klarte aldri å spise bare 1 eple...det ble ofte mange...og jeg hadde stort søtbehov. Så her i huset har vi gått over til å bruke mest bær. Merker at min datter ligner på meg og klarer heller ikke å spise bare en frukt. Ti epler blir masse sukker og jeg har alltid slitt med vekten.

    SvarSlett
  2. Jeg merker at det beste er bare å spise akkurat det du har lyst til, og slappe HELT av. Ikke stresse og heller ikke henge seg opp i alle disse ekspertene (som i alle temaer alltid er motstridende og aldri enige). Jeg elsker sjokolade og kan spise det 2-3 ganger i uka. Hver helg drikker jeg to glassflasker cola. Chips spiser jeg lite av, samt lite poteter (mye karbo, ikke bra), spiser knekkebrød, grovt brød, yoghurt, kylling og fisk til middag. Får jeg lyst på hamburger og pizza kjøper jeg det. Går tur 3-4 ganger i uka, 30 minutt. Jeg går gradvis ned i vekt uten å tenke på diett. ET GODT RÅD: Spis HVA du vil, NÅR du vil! Hele cluet er MENGDEN du spiser...!!

    SvarSlett