23.11.2010

Metthetsfølelsen

I en travel hverdag er det mye du skal rekke. 
Det er fort gjort å gumle i seg litt ekstra snacks når du er sulten eller stresset. Spiser du fordi du er sulten eller fordi du kjeder deg?
Av vane, eller på grunn av en sosial setting? 
Det er ikke særlig lurt å kaste i deg maten for å spare tid. Da ender du ofte opp med å spise mer enn du har behov for, selv om du ikke er sulten. En av våre sterkeste drifter er å spise, men hva er det som egentlig styrer og kontrollerer sulten?
Og hva gjør deg mett?

Sult er en sterk biologisk drift som det er umulig å undertrykke over lengre tid. Sultfølelse fremkalles av en kombinasjon av fall i blodsukkeret og et sulthormon som heter ghrelin. Ghrelin sender signal til hjernen om at magesekken er tom, og sultfornemmelsen oppstår da som en form for vondt, eller ubehag i magen.

Hva er da metthet?
Metthet er ikke det motsatte av sult. Metthet er den gradvise følelsen av tilfredsstillelse som inntreffer ved inntak av et måltid. Metthet kan oppleves i forskjellige faser som blir påvirket av ulike fysiologiske faktorer, og går fra inntredende - tidlig – senere metthetsfase før sulten melder seg igjen.

Det er gjort mange studier på metthet og følelsen av metthet:
  • Vanlig mat har generelt vist å gi større metthetsfølelse sammenlignet med flytende mat (med samme kaloriinnhold).
  • Sammenlignet med karbohydrater og fett er det proteinene i maten som gir best metthetsfølelse.
  • I en studie publisert i marsutgaven av Obesity, kom forskere frem til at 3 måltider om dagen ga størst metthetsfølelse. Deltagergruppen ble delt i to, og satt på enten en diett med mer protein og mindre karbohydrater (1,4g protein/kg), eller en diett med mindre protein og mer karbohydrater (0.8g protein/kg). Inntaket av fett ble holdt til 26% av energiinntaket. Ikke overraskende visste det seg at gruppen som spiste 3 ganger om dagen, samtidig som proteininntaket var litt høyere, var den som også scoret best på spørreskjemaet som omhandlet appetitt. De hadde også den mest positive effekten på appetitthormonene.
  • Matens aroma, eller hvordan maten lukter, påvirker også hvor mett du føler deg etter et måltid. Nederlandske forskere ved Nizo Food Research i Ede har undersøkt hvilken effekt ulike lukter har på metthetsfølelsen, og har avdekket at mat med såkalt kompleks aroma, altså sammensatt lukt, metter best.

Og spiseadferd og spisemønster påvirker også inntak:
  • Forskning har vist at personer som sluker i seg maten inntak flere kalorier enn de som spiser i et saktere tempo. En av årsakene ser ut til å være effekten hurtigspising har på hormonene. Forsøkspersonene oppga at de følte seg mettere når de spiste sakte, i tillegg inntok de omtrent 10 prosent færre kalorier. Mindful eating?
  • En undersøkelse i The British Medical Journal, hvor 3000 personer deltok, fant også at de som spiste fort og helt til magen sa stopp hadde en tre ganger større sjanse for å være overvektige.
  • Undersøkelser viser at amerikanere ofte tenker «er tallerkenen ren» framfor å tenke «er jeg fortsatt sulten?», noe som fører til at de spiser selv om de ikke er sultne. Dette er ikke bra siden porsjonsstørrelser i USA har vokst med 5,1 centimeter i diameter de siste årene.
  • Jeg mener generelt at det er best å holde karbohydratnivået lavt, men her har du enda en grunn:  Ifølge Joan Salge Blake, ernæringsprofessor ved Boston University, bør du ikke spise mat som er rik på karbohydrater når du er stresset. Professoren mener det vil føre til et blodsukkersjokk som er enda større på grunn av stresshormonene, som medfører at du vil spise enda mer enn du pleier. 

4 kommentarer:

  1. Interessant det med metthetsfølelse!! Før spiste jeg for fort og for mye. Øver meg på å spise saktere og kjenner jeg blir fortere mett. Magen blir også mett før øyet!!!

    SvarSlett
  2. Dette med metthetsfølelse er en av de viktigste effektene av lavkarbo-kostholdet for min del. Nå kan jeg faktisk stole på metthetsfølelsen min. På høykarbo var jeg konstant sulten, og måtte bruke tid og energi på å begrense matinntaket for ikke å fortsette å legge på meg. Med mer fett og mindre karbohydrater merker jeg at kroppens signaler forteller meg hva som er passe mengde mat helt av seg selv. Nå handler det bare om å lytte til metthetsfølelsen, fremfor å måtte kjempe mot sultfølelsen. Noe, som du jo egentlig sier, er dømt til mislykkes på lang sikt.

    SvarSlett
  3. Frida: Ja jeg er enig! Karbohydrater gjorde at jeg også var konstant litt sulten, og ble aldri tilfredsstillende mett. Og det er befriende og ikke tenke at en må "spise for å holde forbrenningen gående", men følge sult og metthetsfølelsen.
    Janicke: Helt sant!Og det er jo bedre å kose seg med maten enn å bare sluke den i seg. Mindful eating :)

    SvarSlett
  4. Interessant innlegg! Jeg spiser dessverre relativt raskt, men blir allikvel fortere mett enn før, tror det ligger psykisk - har man det bra så vil man aldri overdrive inntak av noe..

    SvarSlett