SPIS DEG TIL BEDRE HELSE
25.03.2010
OPPSKRIFTER LCHF
Her er noen linker til steder med oppskrifter, fakta og innlegg om høyfett-kosthold:
SPIS DEG TIL BEDRE HELSE
SPIS DEG TIL BEDRE HELSE
24.03.2010
SPIS SLIK GENENE OG KROPPEN DIN ØNSKER
Den beste måten å påvirke genene dine positivt er:
• OPTIMAL KOST: Mye fett- Moderat protein- Lite karbohydrater
• AKTIVITET: Bevegelse - Trening
• MENTAL STIMULERING
• SOLLYS
• LATTER OG LEK
• MINDRE STRESS - MER AVSLAPNING
POSITIVE EFFEKTER:
• Insulin og blodsukker-nivået ditt vil stabiliserer seg ved lavere konsentrasjoner, som vil resultere i mindre skade på arteriene dine.
• Det totale kolesteroltallet ditt vil synke, men det gode HDL- kolesterolet vil øke.
• Triglyseridtallet og de små LDL-partiklene vil synke.
• Blodtrykket ditt vil normaliseres.
• Lavkarbohydrat-kost reduserer nivåene av C-Reactive Protein (CRP) og HBA1c. Dette er begge markører på inflammasjon, infeksjon og risiko for hjertesykdom.
• Risikoen for å få diabetes, hjertesykdom, Alzheimer, kreft, og autoimmune sykdommer synker betraktelig.
• Mer energi, Mindre kroppsfett, Mer muskler
• Optimalt genuttrykk
SPIS:
Naturlig mat, mat som menneskene er skapt for å spise, vil gjøre deg friskere, slankere og optimalisere helsen din.
19.03.2010
Fett og kolesterol- skjebner
Hva skjer med fettet og kolesterolet vi får i oss via maten?
Fett finnes i form av triglyserider i det meste av maten vi spiser. Et triglyserid er 3 fettsyrer festet til et annet molekyl kalt glyserol. Så når fett brytes ned ender vi opp med 3 frie fettsyrer av ulike lengder, og et glyserolmolekyl. Fettsyrene kan brytes ned videre til bruk som energi- produksjon av ATP, eller festet igjen på et nytt molekyl glyserol og lagres i cellene. Hvor mye fett som lagres avhenger av hvor mye sukker en spiser. Hvis en spiser mye karbohydrater med fett i et måltid, vil ikke bare karbohydratene lagres som fett, men triglyseridene også. Hvis fett spises sammen med lite karbohydrater vil fettet brukes til å generere ATP (energi), og ikke lagret på kroppen.
Forøyelse og nedbryting av næringsstoffer er en kontrollert prosess som danner energimolekylet ATP (Adenosine- tri- phosphat), og CO2 og O2 frigjøres også. Dette er grunnen til at kalorier er urelevante. Kalorier i en matvare ble bestemt med en forbrenningsreaksjon utenfor kropen, ikke en fordøyelsesprosess, og uten hormoner involvert. Insulin er det hormonet som styrer hvor de enkelte komponentene ender opp.
Hva med kolesterolet vi spiser? hvor ender det opp?
Fordøyelsen av kolesterol er annerledes i den forstand at molekylet ikke brytes ned slik karbohydrater (til glukose), proteiner (til aminosyrer), fett, triglyserider( fettsyrer og glyserol); kolesterol finnes allerede i sin form. Kolesterol-molekylet blir kapslet inn av gallesyrepigmenter i tynntarmen og transportert til leveren. Der kan den brukes til forskjellige ting. Siden kolesterol er en slags fett-type, et såkalt sterol, kan det ikke transporteres i blodet uten en transportør. Dette er på grunn av at blodet inneholder mye vann, og vann og fett blandes ikke. Uten disse transport-molekylene ville kolesterolet bare klumpe seg samme og ville ikke kommet seg noen plass i kroppen. (Chylomikroner og VDLD transporterer fett, som også trenger transport). De molekylene som transporterer kolesterol er HDL, LDL og IDL. Totaltallet av alle disse er tallet for totalkolesterolet.
Som nevnt tidligere vil fett i mat enten bli brukt til produksjon av energi ATP eller lagret , men hva skjer med kolesterol? Enten blir det transportert ut av kroppen via endetarmen; eller det brukes til syntese av steroid-hormoner som østrogen, testosteron, progesteron, gallesyrer eller kortisol; det kan brukes til å skru av enzymet som danner kolesterol i kroppen HMG Co-A (feedback) ; det kan diffusere inn i kjernen til cellen og feste seg til DNA, RNA og skru av enzymer som lager kolesterol. Derfor er det slik at det er ikke farlig å spise kolesterolrik mat, kroppen nedregulerer bare sin egen produksjon.
Det er når en spiser karbohydrater og sukker at en vil få mer av det farlige kolesterolet, fordi glukos skrur på enzymene som danner kolesterol, selv om kroppen har nok.
Sukker øker kolesterolet, ikke fett, heller ikke det mettede.
Forøyelse og nedbryting av næringsstoffer er en kontrollert prosess som danner energimolekylet ATP (Adenosine- tri- phosphat), og CO2 og O2 frigjøres også. Dette er grunnen til at kalorier er urelevante. Kalorier i en matvare ble bestemt med en forbrenningsreaksjon utenfor kropen, ikke en fordøyelsesprosess, og uten hormoner involvert. Insulin er det hormonet som styrer hvor de enkelte komponentene ender opp.
Hva med kolesterolet vi spiser? hvor ender det opp?
Fordøyelsen av kolesterol er annerledes i den forstand at molekylet ikke brytes ned slik karbohydrater (til glukose), proteiner (til aminosyrer), fett, triglyserider( fettsyrer og glyserol); kolesterol finnes allerede i sin form. Kolesterol-molekylet blir kapslet inn av gallesyrepigmenter i tynntarmen og transportert til leveren. Der kan den brukes til forskjellige ting. Siden kolesterol er en slags fett-type, et såkalt sterol, kan det ikke transporteres i blodet uten en transportør. Dette er på grunn av at blodet inneholder mye vann, og vann og fett blandes ikke. Uten disse transport-molekylene ville kolesterolet bare klumpe seg samme og ville ikke kommet seg noen plass i kroppen. (Chylomikroner og VDLD transporterer fett, som også trenger transport). De molekylene som transporterer kolesterol er HDL, LDL og IDL. Totaltallet av alle disse er tallet for totalkolesterolet.
Som nevnt tidligere vil fett i mat enten bli brukt til produksjon av energi ATP eller lagret , men hva skjer med kolesterol? Enten blir det transportert ut av kroppen via endetarmen; eller det brukes til syntese av steroid-hormoner som østrogen, testosteron, progesteron, gallesyrer eller kortisol; det kan brukes til å skru av enzymet som danner kolesterol i kroppen HMG Co-A (feedback) ; det kan diffusere inn i kjernen til cellen og feste seg til DNA, RNA og skru av enzymer som lager kolesterol. Derfor er det slik at det er ikke farlig å spise kolesterolrik mat, kroppen nedregulerer bare sin egen produksjon.
Det er når en spiser karbohydrater og sukker at en vil få mer av det farlige kolesterolet, fordi glukos skrur på enzymene som danner kolesterol, selv om kroppen har nok.
15.03.2010
Link: Brenne fett, beholde muskler
Se denne artikkelen på forskning.no om lavkarbokosthold og trening!
"få vekk overflødig fett er vanskelig uten at muskelmasse går tapt. Kombinasjonen lavkarbodiett og styrketrening kan hjelpe, antyder norsk studie."
Brenne fett, beholde muskler
"få vekk overflødig fett er vanskelig uten at muskelmasse går tapt. Kombinasjonen lavkarbodiett og styrketrening kan hjelpe, antyder norsk studie."
Brenne fett, beholde muskler
Omega- 3 og telomerlengde
Omega 3 fettsyrer har jeg skrevet om før, men her kommer en oppsummering og litt ny forskning:
For eksempel:
* viktig for blodtrykket, ettersom omega-3-fettsyrer får blodårene til å slappe av.
* demper betennelse i kroppen. * viktig for immunforsvaret og for vekst
* barn med lærevansker får hjelp av omega 3, de lærer fortere og fokuserer bedre. Forskning viser at intelligens kan øke med 6-9 poeng.
*Omega 3 mangel hos mødre kan føre til at de føder barn med lærevansker.
* bedrer depresjon og humør, god effekt ved schizofreni og ADHD.
* bedrer kognitiv funksjon ved Alzheimer's sykdom og senil demens.
*Multippel sklerose og Parkinson's sykdom responderer positivt på omega 3.
* tømning av omega-3 lagrene under svangerskap er en av de viktigste årsakene bak svangerskapsdepresjon.
*Omega 3 mangel hos mødre kan føre til at de føder barn med lærevansker.
* bedrer depresjon og humør, god effekt ved schizofreni og ADHD.
* bedrer kognitiv funksjon ved Alzheimer's sykdom og senil demens.
*Multippel sklerose og Parkinson's sykdom responderer positivt på omega 3.
* tømning av omega-3 lagrene under svangerskap er en av de viktigste årsakene bak svangerskapsdepresjon.
Menneskekroppen kan ikke danne omega-3-fettsyrer selv, men den kan syntetisere alle de nødvendige omega-3-fettsyrene ut i fra den simple omega-3-fettsyren alfalinolsyre. Derfor er alfalinolsyre en essensiell fettsyre som skal inntas med i kostholdet. De andre omega-3-fettsyrene som kan syntetiseres fra alfalinolsyre eller inntas via kostholdet, kalles også iblant for essensielle fettsyrer. Når du spiser fet fisk blir en del av Omega-3 fettsyrene bygd inn i kroppens celler, hvor de virker som en beskyttelse for blant annet vårt hjerte- og karsystem.
Nå har en ny studie vist at fiskeoljene er assosiert med raten telomerer forkortes.
(January 20, 2010 issue of the Journal of the American Medical Association, Dr. Ramin Farzaneh-Far et al).
Telomer- forkortelse? Telomerer finnes på endene til kromosomene i cellene våre. På kromosomene finnes genene, og raten av telomer-forkortelse avgjør hvor mange ganger en celle kan dele seg. Den avgjør altså livslengden til cellen. I studien med 608 personer med ulike sykdommer og friske, så de at de med lavest omega-3 nivåer i kroppen hadde raskest rate av forkortelse på telomerene. Det vil si at de hadde celler som "døde" før de med høyere nivå av omega 3. Dette er den første studien som viser at en komponent i kosten har så dramatiske effekter på telomerene, som finnes på kromosomene som finnes i nukleus, cellekjernen, inni cellen. Vi har millioner av celler i kroppen, og et lengre celleliv kan bety at sykdommer ikke utvikles, og at en eldes senere. Omega 3- indeksen, som er prosent fettsyrer i blodet, kan være nyttige i analyser av risiko for sykdom og prognoser ved sykdom.
Telomer- forkortelse? Telomerer finnes på endene til kromosomene i cellene våre. På kromosomene finnes genene, og raten av telomer-forkortelse avgjør hvor mange ganger en celle kan dele seg. Den avgjør altså livslengden til cellen. I studien med 608 personer med ulike sykdommer og friske, så de at de med lavest omega-3 nivåer i kroppen hadde raskest rate av forkortelse på telomerene. Det vil si at de hadde celler som "døde" før de med høyere nivå av omega 3. Dette er den første studien som viser at en komponent i kosten har så dramatiske effekter på telomerene, som finnes på kromosomene som finnes i nukleus, cellekjernen, inni cellen. Vi har millioner av celler i kroppen, og et lengre celleliv kan bety at sykdommer ikke utvikles, og at en eldes senere. Omega 3- indeksen, som er prosent fettsyrer i blodet, kan være nyttige i analyser av risiko for sykdom og prognoser ved sykdom.
Få opp din egen omega- 3- indeks:
Spis fisk! Makrell, laks, sild, kveite, torskelever osv.
Ta Omega-3 tilskudd, tran, hver dag
Få i deg mindre omega-6 fettsyrer, det ødelegger den optimale fettsyrebalansen.
Omega 3- og omega 6-fettsyrer gir opphav til ulike signalstoffer, ofte med motsatt effekt. Derfor kan en ubalanse mellom disse fettsyrene føre til en dårligere helse.
Forskjellen på omega 3 og omega 6 er at omega 3 har en dobbeltbinding tre ledd fra enden av fettsyrekjeden, mens omega 6 har en dobbeltbinding seks ledd fra enden.
10.03.2010
VITAMIN A
Vitaminer er en gruppe livsviktige næringsstoffer. "Vita" betyr liv, og "amin" er et kjemisk navn på et stoff som man opprinnelig trodde fantes i alle vitaminer.Vi kan dele vitaminene inn i fettløselige og vannløselige:
- De fettløselige vitaminene er A, D, E og K.
- De vannløselige vitaminene er B-vitaminer som omfatter tiamin, riboflavin, niacin, B6 , B 12, pantotensyre og folsyre. I tillegg er vitamin C, også kalt askorbinsyre, et vannløselig vitamin.
Vitamin A var det første fettløselige vitaminet som ble dokumentert. Det er et vitamin som har vist positive effekter på syns, immunforsvaret, utvikling av celler hud og bein, og reproduksjon. Det referes ofte til retinol eller retinal, og dette skyldes at hovedfunksjonen til vitamin A har med synet å gjøre. Vitamin A har en essensiell rolle i syntesen av Rhodopsin, et pigment som lagrer forbindelser av vitaminet i øyet. Nærmere bestemt i nervecellene (stavene) i retina. Rhodopsin virker ved å la stavene oppfatte lys i mørke tilstander. Mangel på vitamin A fører til flere tilstander med dårlig syn og sykdommer som har med øyet å gjøre.
Vitamin A støtter ikke bare synet. Det virker også med å beskytte huden og innsiden av for eksempel lunger, organer og urinblæren ved å opprettholde og styrke cellevekst og utvikling. Vitamin A hjelper også på den normale beindannelsen.
Andre ikke så kjente egenskaper er at vitamin A har anti-virale eller anti-infective egenskaper. Det hjelper i beskyttelsen av virusinfeksjoner og opprettholder et optimalt miljø for immunforsvaret. Det styrker kroppens forsvar mot sykdom. For eksempel har barn med meslinger, som også har mangel på vitamin A fare for å få en infeksjon som leder til blindhet.
Mangel på vitamin A kan komme fra et kosthold med lite fett (lav- fett-dietter), eller fra alkoholisme, meslinger eller cystic fibrosis. Det kan føre til tilstander som anemi, mindre beinvekst, tap av nattesyn eller vanlig syn, bein malformation, keratinisering, og mindre cellevekst. Risikoen for å få virusinfeksjoner øker også, slik at kroppen lettere får infeksjoner og respiratoriske virus.
For å opprettholde et høyt nok vitamin A-nivå bør en først å fremst ha fett i kostholdet. Fettløselige vitaminer trenger fett for å bli tatt opp riktig i kroppen. Mat med fett fra naturens side inneholder ofte vitamin A også, så genial er naturen!Mat med Beta-karoten kan også spises, men da må større mengder til. Dette er et såkalt provitamin og omdannes til vitamin A i kroppen.
Rød paprika og brokkoli inneholder også en del beta-karoten, og
gode kilder til vitamin A er:
Smør (meierismør)
Fiskeolje
Fet fisk som laks, kveite,makrell
Lever
Egg
Melk og melkeprodukter
Spinat
- De fettløselige vitaminene er A, D, E og K.
- De vannløselige vitaminene er B-vitaminer som omfatter tiamin, riboflavin, niacin, B6 , B 12, pantotensyre og folsyre. I tillegg er vitamin C, også kalt askorbinsyre, et vannløselig vitamin.
Vitamin A var det første fettløselige vitaminet som ble dokumentert. Det er et vitamin som har vist positive effekter på syns, immunforsvaret, utvikling av celler hud og bein, og reproduksjon. Det referes ofte til retinol eller retinal, og dette skyldes at hovedfunksjonen til vitamin A har med synet å gjøre. Vitamin A har en essensiell rolle i syntesen av Rhodopsin, et pigment som lagrer forbindelser av vitaminet i øyet. Nærmere bestemt i nervecellene (stavene) i retina. Rhodopsin virker ved å la stavene oppfatte lys i mørke tilstander. Mangel på vitamin A fører til flere tilstander med dårlig syn og sykdommer som har med øyet å gjøre.
Vitamin A støtter ikke bare synet. Det virker også med å beskytte huden og innsiden av for eksempel lunger, organer og urinblæren ved å opprettholde og styrke cellevekst og utvikling. Vitamin A hjelper også på den normale beindannelsen.
Andre ikke så kjente egenskaper er at vitamin A har anti-virale eller anti-infective egenskaper. Det hjelper i beskyttelsen av virusinfeksjoner og opprettholder et optimalt miljø for immunforsvaret. Det styrker kroppens forsvar mot sykdom. For eksempel har barn med meslinger, som også har mangel på vitamin A fare for å få en infeksjon som leder til blindhet.
Mangel på vitamin A kan komme fra et kosthold med lite fett (lav- fett-dietter), eller fra alkoholisme, meslinger eller cystic fibrosis. Det kan føre til tilstander som anemi, mindre beinvekst, tap av nattesyn eller vanlig syn, bein malformation, keratinisering, og mindre cellevekst. Risikoen for å få virusinfeksjoner øker også, slik at kroppen lettere får infeksjoner og respiratoriske virus.
For å opprettholde et høyt nok vitamin A-nivå bør en først å fremst ha fett i kostholdet. Fettløselige vitaminer trenger fett for å bli tatt opp riktig i kroppen. Mat med fett fra naturens side inneholder ofte vitamin A også, så genial er naturen!Mat med Beta-karoten kan også spises, men da må større mengder til. Dette er et såkalt provitamin og omdannes til vitamin A i kroppen.
Rød paprika og brokkoli inneholder også en del beta-karoten, og
gode kilder til vitamin A er:
Smør (meierismør)
Fiskeolje
Fet fisk som laks, kveite,makrell
Lever
Egg
Melk og melkeprodukter
Spinat
07.03.2010
Good Calories, Bad Calories
1. Fett i kosten, enten mettet eller umettet, fører ikke til hjertesykdommer.
2. Karbohydrater fører til hjertesykdommer, på grunn av effekten de har på hormonet insulin. Jo lettere fordøyelig og raffinerte karbohydratene er, og jo mer fruktose de inneholder, jo mer negativ effekt har de på helsen, vekten og velværen din.
3. Sukker- sukrose (strøsukker) og high fructose corn syrup er spesielt skadelige. Glukosen i disse sukrene øker insulinnivået; fruktosen påvirker leveren på en meget ugustig måte.
4. Raffinerte karbohydrater, stivelse og sukker er også den delen i kosten som er mest trolig å øke sjansen for kreft, Alzheimer’s, og andre kroniske sykdommer.
5. Overvekt er en lidelse med overskudd av fett, en akkummulering av fett op kroppen, ikke en lidelse av overspising og stilesittende adferd.
6. Trening fører ikke til tap av overskuddsfett på kroppen; det gjør oss mer sultne.
7. Grunnen til at folk blir fete er en ubalanse i den hormonelle reguleringen av fettvev og fettforbrenningen (metabolismen). Mer fett lagres i fettvevet enn det som mobiliseres og brukes som energi.
8. Insulin er den hovedregulatoren for fettlagring. Når insulinnivåene er høye, lagres kalorier som fett. Når insulinnivåene er lave, frigjøres fett fra fettvev og fettcellene og forbrennes som energi.
9. Ved å stimulere utskillelsen av insulin gjør karbohydrater deg fet, og fører til overvekt. Ved å føre til fettlagring gjør karbohydratene deg også sultnere og minker energiforbruket og fysisk aktivitet, som igjen fører til overvekt.
10. Jo mindre karbohydrater du spiser, jo bedre og gladere, friskere og slankere vil du være.
Good Calories
These are from foods without easily digestible carbohydrates and sugars. These foods can be eaten without restraint.
Meat, fish, fowl, cheese, eggs, butter, and non-starchy vegetables.
Bad Calories
These are from foods that stimulate excessive insulin secretion and so make us fat and increase our risk of chronic disease—all refined and easily digestible carbohydrates and sugars. The key is not how much vitamins and minerals they contain, but how quickly they are digested. (So apple juice or even green vegetable juices are not necessarily any healthier than soda.)
Bread and other baked goods, potatoes, yams, rice, pasta, cereal grains, corn, sugar (sucrose and high fructose corn syrup), ice cream, candy, soft drinks, fruit juices, bananas and other tropical fruits, and beer.
Se denne artikkelen av Gary Taubes:
what if its all been a big fat lie?
04.03.2010
En kalori er ikke en kalori
FORBRENNING AV NÆRINGSSTOFFER:
De tre hovednæringsstoffene: fett, proteiner og fett, blir brukt av kroppen til ulike ting.
Andelen energi i en matvare måles i kalorier. Teknisk er en kalori egentlig en kilokalori hvis den kjemiske definisjonen brukes: "A calorie is the amount of heat energy that is required to increase the temperature of 1 gram of water by 1 degree Celsius. A dietary calorie (Kcal) is, therefore, the amount of heat it takes to raise the temperature of 1000 grams (1 liter) of water by 1 degree Celsius."
Karbohydrater og proteiner gir 4 Kcal per gram. Fat produserer 9 Kcal per gram.
Siden en kalori er en kalori, betyr det at alle kalorier er like?
Teknisk sett er det sant, men i praksis fungerer det ikke slik. Siden fett og proteiner er essensielle for kroppen, og blir brukt til andre ting enn energi; som byggesteiner i muskler, bein, hormoner, cellemembraner, enzymer, signalstoffer.. osv, virker de helt annerledes inn på kroppen enn karbohydrater..
1)
Si du spiser en hypotetisk diett med 60 % karbohydrater, 30 % proteiner og 10 % fett. Alle karbohydratene omdannes da til glukose umiddelbart. Dette øker blodsukkernivået ditt raskt, som stimulerer insulin-produksjonen din. Insulin er et hormon som gjør mange ting. En av dem, det stimulerer cellene dine til å bruke glukose som energi. Fettforbrenningen slås av, og sukkeret i blodet blir hovedbrensel. En av sideeffektene med insulin derimot, er at det øker appetitten. Dette fører til at du fort blir sulten etter et måltid med mye karbohydrater. Selv om kroppen ikke trenger energi, blir det en falsk sultfølelse fordi blodsukkeret synker like rask som det steg. Insulin stimulerer også kroppen til å lagre fett.Karbohydrater i overskudd lagres i fettcellene som fett, triglyserider.
2)
Nå, si du heller spiser en diett med 70% fett, 27-30 % protein og 0-3 % karbohydrater.
Kroppen klarer å lage den mengden glukose den trenger via en prosess kalt glukoneogenese, så det er ikke et problem med et lavt karbohydratnivå. Husk, karbohydrater er ikke essensielle, fett og proteiner er.
Kroppen innstilles på å forbrenne fett, siden størteparten av matinntaket består av fett. Enzymer og hele det metabolske systemet er satt inn på å forbrenne fett, og også kroppsfett.Fett gjør deg mettere enn karbohydrater. Karbohydrater gjør deg sulten etter et par timer, mens fett kan holde deg mett og fornøyd lengre. Kroppen produserer ikke insulin i respons på fett, så du unngår svingninger i blodsukkeret, og fett i kosten kan ikke lagres på kroppen uten insulin. Blodsukkeret ditt synker ikke, det holder seg på et perfekt nivå fordi leveren omdanner noen av proteinene i kosten til glukose. Produktet av nedbrytingen av fett(triglyserid) er tre fettsyrer og et glyseridmolekyl. Glyserid kan enten brukes som energi eller fjernes i urinen. Fettsyrene blir brutt ned og omdannet til ketonlegemer, som blir hovedkilden til energi for kroppen: normal og ufarlig tilstand kalt ketose.
Konsekvensen av disse forskjellig metabolske prosessene er at kalorier fra karbohydrater vil gjøre deg sultnere og fetere enn en kalori fra fett, dersom den spises uten karbohydrater da vel og merke (pga insulin). Overskudds-karbohydrater blir til og lagres som fett, mens fett i overskudd blir brutt ned og skilt ut.
De tre hovednæringsstoffene: fett, proteiner og fett, blir brukt av kroppen til ulike ting.
- Karbohydrater brukes kun som energi, selv om en begrenset mengde kan lagres som glykogen i lever og muskler.
- Fett brukes også som energikilde, men er også viktig for kroppen på andre måter. Normalt består kroppen til friske menn av 20 % fett, og 25% for kvinner. Fettet beskytter interne organer og er med på å isolere kroppen og holde den varm. Men hovedsakelig bruker kroppen fett som energi. Fett inneholder mer enn dobbelt så mye energi per gram som karbohydrater. Karbohydrater (i form av glukose) blir typisk brukt som rask energi, mens fett forbrennes under lagvarig trening, eller når insulinnivået er lavt.
- Proteiner kan også bli brukt som energi, men hovedsakelig er de byggesteiner i kroppen. Muskler er vev bygget opp av proteiner for eksempel.
Andelen energi i en matvare måles i kalorier. Teknisk er en kalori egentlig en kilokalori hvis den kjemiske definisjonen brukes: "A calorie is the amount of heat energy that is required to increase the temperature of 1 gram of water by 1 degree Celsius. A dietary calorie (Kcal) is, therefore, the amount of heat it takes to raise the temperature of 1000 grams (1 liter) of water by 1 degree Celsius."
Karbohydrater og proteiner gir 4 Kcal per gram. Fat produserer 9 Kcal per gram.
Siden en kalori er en kalori, betyr det at alle kalorier er like?
Teknisk sett er det sant, men i praksis fungerer det ikke slik. Siden fett og proteiner er essensielle for kroppen, og blir brukt til andre ting enn energi; som byggesteiner i muskler, bein, hormoner, cellemembraner, enzymer, signalstoffer.. osv, virker de helt annerledes inn på kroppen enn karbohydrater..
1)
2)
Nå, si du heller spiser en diett med 70% fett, 27-30 % protein og 0-3 % karbohydrater.
Kroppen klarer å lage den mengden glukose den trenger via en prosess kalt glukoneogenese, så det er ikke et problem med et lavt karbohydratnivå. Husk, karbohydrater er ikke essensielle, fett og proteiner er.
Kroppen innstilles på å forbrenne fett, siden størteparten av matinntaket består av fett. Enzymer og hele det metabolske systemet er satt inn på å forbrenne fett, og også kroppsfett.Fett gjør deg mettere enn karbohydrater. Karbohydrater gjør deg sulten etter et par timer, mens fett kan holde deg mett og fornøyd lengre. Kroppen produserer ikke insulin i respons på fett, så du unngår svingninger i blodsukkeret, og fett i kosten kan ikke lagres på kroppen uten insulin. Blodsukkeret ditt synker ikke, det holder seg på et perfekt nivå fordi leveren omdanner noen av proteinene i kosten til glukose. Produktet av nedbrytingen av fett(triglyserid) er tre fettsyrer og et glyseridmolekyl. Glyserid kan enten brukes som energi eller fjernes i urinen. Fettsyrene blir brutt ned og omdannet til ketonlegemer, som blir hovedkilden til energi for kroppen: normal og ufarlig tilstand kalt ketose.
Konsekvensen av disse forskjellig metabolske prosessene er at kalorier fra karbohydrater vil gjøre deg sultnere og fetere enn en kalori fra fett, dersom den spises uten karbohydrater da vel og merke (pga insulin). Overskudds-karbohydrater blir til og lagres som fett, mens fett i overskudd blir brutt ned og skilt ut.
03.03.2010
Mat for hjernen
Fiks hjernen din!
- Mat påvirker hjernen som en kjemisk forbindelse i medisin og pille.
- Kostholdet, trening og søvn har potensialet til å forandre hjernehelsen og din mentale funksjon.
- Et riktig kosthold øke din kognitive evner (hjernekapasiteten), beskytter hjernen fra skade og motvirker aldring.
- Forskning har vist de siste 5 årene at et kosthold med mye omega-3, flavonoider, B-vitaminer, antioksidanter og magnesium, er viktig for hjernen og hukommelsen.
- Hjernen utsettes for oksidativ skade- som rust.
- Fordi hjernen bruker så mye energi (tanker, hukommelse, styrer jo alle kroppslige prosesser); dette krever mange oksiderende (rustende) kjemikaler.
- Hjernevev inneholder mye materiale som går an å oksidere, spesielt fett-membranen som er rundt nervecellene (myelin).
Forsker i nevrokjemi og hjernekapasitet: Dr. Gomez-Pinilla anbefaler disse for hjernen:
- OMEGA- 3 FETTSYRER
- DHA, en omega-3 fettsyre reduserer oksidativt stress, øker synaptisk platiditet, øker "fluidity", som gir rask tenkning, og øker læringskapasiteten. Omega- 3 finnes i hjernecellenes membraner.
- Mangel på omega 3- (DHA og EPA) er assosiert med depressjon, bipolar lidelse, ADGD, dement, dysleksi, Alzheimers, hudproblemer, kreft.
- Barn som tok omega 3 gjorde det bedre på skolen i lesing, staving og oppførsel, i kontrollerte studier.
- Gode kilder er: LAKS, Fiskeoljekapsler, Tran, Makrell, Sild, Linfrø
- FOLSYRE- VITAMIN B12
- Essensiell for hjernefunksjon.
- B12-vitaminet er blant annet nødvendig når cellene skal dele seg. De røde blodlegemene hører til de cellene som deler seg ofte, og mangel på B12-vitamin gir da også blodmangel (anemi, og depressjoner.
- B12-vitamin er nødvendig for nervenes nydannelse, og er derfor nødvendig for reparasjon i hjernen.
- Mangel på B12 kan gi for brain function. Deficiency can lead to depression & cognitive impairment.
- Vitamin B12 finnes i lever, oksekjøtt, svinekjøtt, fisk, torskerogn, egg, melk og ost. Vitaminet finnes ikke i grønnsaker og planter, bare i de smådyr og bakterier som lever på grønnsakene. Derfor kan vegetarianere lett få mangel på dette vitaminet.
- BÆR- ANTIOKSIDANTER
- Kraftfulle antioksianter har vist å redusere oksidativ hjerneskade og øke læringsevnen.
- Polyfenoler i bær og grønnsaker med sterke farger har positive effekter på hippocampus- den delen av hjernen som har med lagring av minner- og som blir mest skadet av Alzheimers.
- Kilder er: Blåbær, solbær, jordbær, bringebær,brokkoli, spinat, grønnkål, grønn te, mørk sjokolade, rødvin- druejus
- UNNGÅ RASKE KARBOHYDRATER OG TRANSFETT
- Junkfood med mye karbohydrater, salt og transfett, har en negativ effekt på hjernens synapser og spesielle molekyler i hjenen relatert til hukommelsen.
- Raske karbohydrater får blodsukkeret til å stige, og mye insulin utskilles. Denne blodsukkersvingningen påvirker hjernekjemien, negativt!, både på kortsikt og langsikt.
- Mindre porsjoner med rett mat er bedre for hjernemolekyler som BDNF, (brain-derived neurotrophic factor) som fungerer med å holde eksisterende nerveceller i live., og vokse nye.
- TREN OG FÅ NOK SØVN
- Når vi sover reparer hjernen seg selv.
- Trening øker evnen til læring, hjernekapasiteten og hukommelsen.
- Trening motvirker kognitiv nedgang ved alderen, og fasiliterer oppbygging etter skade. E
- Trening ga økt vekst av nye hjerneceller i dyreforsøk
- Trening øker blod-nivåene av et molekyl kalt IGF-1 (insulin-like growth factor). Dette stoffet øker blodflyten i hjernen, som gjør at ting skjer raskere og celler fungerer bedre. Mer oksygen til hjernecellene.
- Trening motvirker aldring av hjernen. Spesielt hippocampus, som er der nye minner dannes, blir påvirket av IGF-1.
02.03.2010
Pistasj kan senke risiko for kreft
Pistasj-nøtter kan redusere risikoen for lungekreft.
Nyere forskning viser at et kosthold med en daglig dose pistasjnøtter kan være med på å redusere risikoen for kreftm spesielt lungekreft. Vitamin E gir en form for beskyttelse mot enkelte krefttyper, og høyere inntak av gamma-tocopherol, som er en for for vitamin D, er det som gjør at nøttene beskytter mot kreft.Pistasj-nøtter er en god kilde til gamma-tocopherol, men det er ikke bare pistasj som inneholder det, andre nøtter og matvarer også. Mandler, paranøtter, valnøtter og macadamianøtter. Så varier! Det viktigste var i følge forskerne å få en daglig dose gamma-tocophero. Dette var ca 30 nøtter.Pistasjnøtter har en beskyttende effekt også på hjertet, og øker andelen HDL- kolesterol (det såkalt gode kolesterolet). Pistasjenøtter er bra for nervene, og er en god kilde til kalium - som er viktig for nervesystemet og musklene. De bidrar også til å regulere hjerterytmen og væskebalanse.
Næringstabell: Pistasjnøtter
Næringsinnhold i 100 g spiselig matvareSpiselig-del (55 %) Vann (2 g) Kj(2542)
Kcal (615)
Protein (17,9 g) Karbohydrat(8,2g) Fett (55,4 g)
Spiser du en håndfull med nøtter om dagen, er dette et enkelt tiltak for et sunnere hjerte. Dessuten er det et ideelt og sunt alternativ til potetgull og sjokolade. En håndfull (ca. 50 gram) med nøtter om dagen gir et sunnere hjerte og er rene helsekosten sammenlignet med annen snacks. Fettet i nøttene er av det gode slaget. En- og flerumettet fett er godt for hjertet og beskytter mot kreft, styrker immunforsvaret og øker konsentrasjonsevnen. Nøttene er rike på enumettet fett som oleic acid, B- vitaminer, fytokjemikalier, vitamin E, og mineraler som: kalsium, magnesium, kobber, kalium, jern, sink og selen.
Dette gir økt risiko for kreft
Livsstilsfaktorer som er assosiert med økt risiko for kreft er:
å røyke
å drikke mer enn to enheter alkohol hver dag
å være overvektig (spesielt med magefett)
å ikke trene
å ikke spise naturlig ren mat
å spise for mye sukker og feil type fett
å spise brent mat (PAH og HCA)
å ha mangel på vitamin D
å ha forhøyet blodsukkernivå
å ha forhøyet insulinnivå
å ha høye stressnivå (kortisol)
gjør derfor det motsatte! :)
å røyke
å drikke mer enn to enheter alkohol hver dag
å være overvektig (spesielt med magefett)
å ikke trene
å ikke spise naturlig ren mat
å spise for mye sukker og feil type fett
å spise brent mat (PAH og HCA)
å ha mangel på vitamin D
å ha forhøyet blodsukkernivå
å ha forhøyet insulinnivå
å ha høye stressnivå (kortisol)
gjør derfor det motsatte! :)
01.03.2010
Unngå prosessert mat
Prosessert mat er laget for lange liv på hyllene i butikken, ikke for lange menneskeliv! Kjemikalier, tilsetningsstoffer og konserveringsmidler blir lagt til prossesert mat slik at de skal kunne vare lenge uten at smaken skal forsvinne eller at de skal råtne. Matvareprodusenter bruker tid og penger på å finne ut hvordan de kan oppbevare maten lengst mulig, men er mindre opptatt av hvordan dette påvirker helsen til dem som spiser maten.
Faktum er at ferdigmat, og mat som har unormal lang holdbarhetsdato (i forhold til matvaren i naturlig tilstand), blir spist av flere og flere hver dag. Den smaker godt, er billig, enkel og tar liten tid. Men de negative følgene av å basere kostholdet sitt på slik mat er mange.
Prosessert(behandlet) mat er gjør deg avhengig, og kan føre til at du overspiser. Ren, naturlig mat er dannet av proteiner, fett, karbohydrater , fiber og vann. Når mat prosesseres blir disse komponentene modifisert (for eksempel fjernet, hydrolysert, konsentrert osv) . Dette forandrer måten de blir fordøyd og brukt i kroppen din. Ved å spise høyt prosessert eller konsentrert mat kan det kunstig skape en stimulering av dopamin (nytelsehormonet), som spiller en rolle i avhengighet. På denne måten, du spiser mat som mangler næringsstoffer, men skaper en deilig følelse. Matavhengighet starter fordi du føler deg bra når du spiser enkelte typer mat, og de får deg til å tro at de smaker bedre. Du får lyst på den gode følelsen om igjen og om igjen..selvfølgelig.
Prosessert mat er koblet til overvekt. Tilsetningsstoffer i prosessert mat, som HFCS (high fructose corn syrup)- isoglukose, sukker og MSG (monosodiumglutamat) er unaturlige stoffer som bidrar til vektøkning.
Prosessert mat inneholder ofte ingredienser som ikke følger prinsippene for kombinering av mat, og dette kan lede til lave energinivå, dårlig fordøyelse, sykdom, surt blod og overvekt. Et eksempel er frossenpizza (grandiosalandet Norge- tør jeg ta opp kampen?;) ).
Prosessert mat bidrar til et ubalansert fordøyelsessystem, som gir fordøyelsesproblemer, oppblåsthet, forstoppelse, søthunger, ubehag og sykdom. De gode probiotiske bakteriene kan ikke overleve i tarmen hvis du forgifter dem med dårlige matvarer. Som oss vil de ha matvarer som ble laget av naturen, ikke en stor industribedrift som vil tjene penger.
Et kosthold med mye prosessert mat kan føre til depressjon, hukommelsetap og humørsvingninger. Ingrediensene i slike matvarer er ofte de billigste produsenten finner, og er som regel de med minst næringsstoffer. De skal kunne oppbevares lenge, og i dannelsen brukes metoder som ikke tar hensyn til vitaminer og mineraler, og dette fører til tap av de viktige næringsstoffene.Fett og oljer i prosessert mat blir for eksempel raffinert, og det betyr at de er tømt for de essensielle fettsyrene som er nødvendige for helsen, hjernen, blodsukkernivået og hukommelsen. Hjertet, hormonene og hjernen får lide når du velger å spise behandlede oljer.
Prosessert mat, ferdiglaget mat, mat på boks, i plastikk, i fryseren- disse blir ofte spist på grunn av dårlig tid. Folk stresser og skal "multitaske", så de spiser noe på veien, tar det i hånda, i bilen.. Dette gjør at du mister både gleden med å spise, fører til at du overspiser feil mat og stress fører også til en dårlig fordøyelse av disse matvarene. Kvitt deg heller med den usunne stressende livsstilen. Planlegg sunn mat, lag når du har tid og ha det alltid tilgjengelig, slik at du slipper å ty til usunne alternativ når du har dårlig tid. "Stressmage" er et kjent fenomen.
Innholdsfortegnelsene er ofte villedende, og dette kan lure mange og ha skadelige effekter. "sukkerfrie", "uten sukker" innholder ofte modifiserte sukkerkilder, og navnet de da skriver skjuler at det faktisk er sukker i like sto grad. "mindre fett" betyr som regel "mer sukker". Tilsetningsstoffer bør du sky som pesten.
Prosessert mat kan innholde alle de kaloriene du trenger for en dag, men uten de næringsstoffene du trenger. På denne måten kan du være overernært på kalorier, men underernært på vitaminer, mineraler og essensielle aminosyrer og fettsyrer.
Spis heller naturlig frisk mat, med mindre holdbarhetstid!
Solveig:)
http://www.bodyecology.com/archive/10-things-processed-food-industry.php
Abonner på:
Innlegg (Atom)