Karbohydrater og psykologi

Ifølge statistisk sentralbyrå spiser nordmenn årlig 82,3 kilo brød- og kornprodukter, og halvparten av dette (42,3 kilo) er brød. Vafler, pannekaker, pizza, rundstykker, kanelboller, karakteriseres ofte som favorittmat. Har du tenkt på årsaken til at du nyter disse matvarene spesielt mye er fordi de kan assosieres med kos og glede? Visste du at det går an å være sukkeravhengig? Følg med her!

Karbohydrater brytes ned til glukose i tarmen og så til energi (ATP) i cellene. Disse signalene går ut til kroppen og i hjernen fører de til en utskillelse av lykkestoffet serotonin, noe som gjør at du føler deg gladere og mer avslappet. Lave nivåer av serotonin er relatert til depressjon og tristhet, og mange bruker karbohydrater som en slags selvmedisinering; trøstespising, savnespising, stressspising, sinnespising. Stresshormonet kortisol reduserer produksjonen av serotonin, så hvis du ofte tyr til sukker eller karbohydrater når du er stresset kan dette være årsaken. Du spiser da vanligvis disse matvarene for å lindre stress, men hormonet kortisol er sammen med insulin med på å putte de ekstra kaloriene inn i fettcellene i mageområdet. 

Forskere fra New Zealand har funnet at raffinerte karbohydrater, som hovedsakelig er matvarer laget av hvitt mel og hvitt sukker, er like vanedannende som nikotin - det vanedannende stoffet i sigaretter. 

Sukkerkicket som oppstår etter inntak av disse matvarene aktiverer de samme områdene i hjernen som blir stimulert av nikotin og rusmiddelet kokain. Dopamin utskilles i hjernen, og skaper en euforia som er sterkt vanedannende. Som med andre avhengigheter mister karbohydrater effekten i å skape det ønskede rush’et, noe som får folk til å måtte spise enda mer raffinerte karbohydrater for å få samme effekt. Sukkeravhengighet er faktisk en reell tilstand, og de avhengige spiser mer karbohydrater og søtsaker til tross for at de vet om og føler de negative konsekvensene.

Vi utvikler også dype emosjonelle assosiasjoner med matvarer gjennom minner og gode opplevelser. 

Preferansene våre påvirkes av barndomsminner, tradisjoner i familien, samfunnet vi lever i, og markedsførende krefter fra media. Var det for eksempel en spesiell rett du alltid laget med moren din eller en av besteforeldene dine? Du husker gjerne den isen du hadde på Mallorca med familien eller den baguetten du spiste i Paris etter en fantastisk sightseeing. Dette skaper positive assosiasjoner til disse bestemte matvarene, og enhver meningsfull erfaring kan lage disse tilkoblingene. Disse assosiasjonene kan påvirke deg og gjøre deg ”fysen” på matvarer, ubevisst og bevisst, fordi de kan være med å gjennskape følelsen du hadde når du spiste det forrige gang. 

Sug etter bestemte matvarer kan også være et resultat av ernæringsmessige mangler i kroppen, som er brakt videre av en livsstil av å spise næringsfattig bearbeidet mat, såkalt junkfood. Så er det fristelser i dag. Forskere sier at mentale bilder - det som vi forestiller oss når vi tenker på noe godt, og det vi blir presentert med i media, TV, annonser, osv,  spiller en betydelig rolle i sug etter bestemte matvarer.

Smaken vår blir faktisk også etablert tidligere enn en skulle tro, og eksperter har funnet at mors kosthold under svangerskapet allerede starter med å tilvenne babyens preferanser for ulike smaker. Forskere mener dette skjer fordi tidlig habituering hjelper barnet å lære hvilke smaker som er "trygge". 

Hvis du kommer fra en familie der de rutinemessig spiste mye pasta, har du sannsynligvis utviklet smaken og lysten for det, enda tidligere enn du kan huske. Tenk på dette neste gang du serverer barna dine nystekte kanelboller- gjør du dem en bjørnetjeneste? De er nemlig ikke så uskyldige som de virker..