04.02.2011

Feil med de nye kostholdsrådene


På side2.no ble legen og lavkarbo-entusiasten Annika Dahlqvist,  ernæringsfysiolog dr.philos.Dag Viljen Poleszynski og Fedon Lindberg intervjuet angående de nye offisielle kostrådene.
Se hva de sa (jeg er helt enig med dem!):


"Hovedsaken er at man ikke må være redd for det naturlige fettet. I de nye rådene står det at man skal begrense inntaket av fete meieriprodukter, noe jeg syns er idiotisk. Dette er naturlig fett vi trenger. Hele 50 energiprosent av det du får i deg bør være fra fett, mener Dahlqvist. Og siden fett er energitett så trenger du mindre mengde. I mengde trenger du omtrent like mye som en knyttneve er stor av kjøtt, fisk, ost og egg. Du trenger ikke mye karbohydrater, men noen mørke bær og grønnsaker som blomkål, spinat og brokkoli er ok. Det er også fint å få i seg nøtter, frø og noe bønner og linser, sier hun.
Men aller viktigst er det å få i seg nok fett slik at man er mett lenge uten å få blodsukkerstigning og meierismør og fløte er det viktigste, ifølge legen. Det aller beste er å bruke mye fløte og meierismør. Du skal ikke steke i smør, men ha så rikelig med smør i panna at du koker maten i smør, sier Dahlqvist.
Hun fnyser av studiene som viser at det er en sammenheng mellom inntak av mettet fett og hjerte- og karsykdommer. - Rapportene er valgt ut fordi de mener de passer. Helsemyndighetene begynte å bli redd for fett allerede på 60-tallet og siden har den karbohydratrike kosten fått råde. Næringslivet har selvsagt hengt på og særlig margarinindustrien hjelper til med å spre et farlig budskap.
- At margarin ikke er ufarlig har aldri blitt bevist, mener Dahlqvist som er en sterk motstander. Hun mener barn som spiser margarin får mer allergier og at det ikke er en nedgang i hjerte- og karsykdommer fordi folk har gått over fra smør og helmelk til margarin og skummet melk, men fordi legevitenskapen har kommet lenger.
At vi skal spise lite og ofte - og helst fettfattig syns Dahlqvist kun bidrar til å gjøre nordmenn syke.- Det kan gi forkalkinger i hjertet, hjernen, øynene, føttene og nyrene fordi man har en forhøyet blodsukkerstigning hele tiden, noe som er farlig. At det faktisk ikke trenger å være farlig at blodsukkeret stiger for friske mennesker, mener hun ikke stemmer. - Det er bare å se på diabetikere det. De er syke, konkluderer hun.
Spis fett og kutt sukkersuget
«Velg hovedsakelig matvarer som inneholder begrensede mengder fett, sukker, salt» heter det i de nye kostrådene.
- Å styre unna sukker er bra, men for å holde sukkersuget unna så må man spise fett. Og spiser du fettrikt så savner du ikke så mye salt i maten fordi smaksløkene er mer følsomme og du trenger ikke salte ned maten. Litt salt er allikevel ok. En ting som er sikkert er at det er farlig å ikke få i seg nok salt.
På restaurant MARES får vi først servert en risotto med kamskjell og kreps. Dahlqvist spiser selvsagt ikke ris og hopper derfor over forretten og sparer seg til ost og kjøtt kommer på bordet. Fete oster og rødt kjøtt er kost som Dahlqvist-kostholdet «Low Carb High Fat» (LCHF) kan stå inne for og begrensningen på rødt kjøtt er også en av de tingene Dahlqvist reagerer på.
- Det har aldri vært farlig å spise naturlig rødt kjøtt, men det må være økologisk og kortreist, påpeker Dahlqvist. Hun mener det fins mange vitenskapelige studier som viser at det ikke er farlig å spise rødt kjøtt. Selv spiser hun gjerne rødt kjøtt fra lokale kjøttleverandører.
- Det er mange måter kjøtt kan bli usunt på, for eksempel via kraftfôr eller medisinering. Derfor er det viktig å spise økologisk, bedyrer hun. Dahlqvist selv spiser tre store måltider hver dag.
Frokost: En blanding av solsikkefrø, sesamfrø, malt kokos, hakkede nøtter, gresskarkjerner med kefir til. Et egg. Hun drikker vann og kaffe.
Lunsj: To ruller med ost og smør som blir som et smørbrød uten brød.
Middag: En fiskemiddag eller en kjøttmiddag med mye fett og grønnsaker til.
- Jeg får vel i meg omtrent 10-20 gram karbohydrater og mer enn det trenger vi ikke, mener hun.
Noen pilarer i LCHF kostholdet.
- Mye meierismør og ellers mettet fett som for eksempel kokosfett og fete meieriprodukter.
- Spis når du er sulten. Du kan gjerne spise sen frokost eller droppe den.
- Hold deg unna sukker (Noe som ifølge Dahlqvist ikke er et problem med dette kostholdet. Du får ifølge henne ikke lyst på sukker.)
- Rødt kjøtt og fisk til middag
- Styr unna margarin, ferdigmat, tilsetningsstoffer og de fleste karbohydrater
- Oliven og rapsolje er ok i mindre mengder
- Frø og nøtter er ok
- Mørke bær og kålvekster kan du spise litt av
- Få i deg mest animalsk fett
- Drikk vann
- Du kan spise kjøttpålegg iblant, men helst ikke for mye av bearbeidede varer
- Spis økologisk og kortreist mat
- banan er den verste frukten du kan spise
- Vær forsiktig med tilsetningsstoffer

- Nulltoleranse på karbohydrater
- Jeg kan ikke se at det er så mye forandringer her, sier Poleszynski om de nye kostrådene. Han syns 300 gram karbohydrater daglig er 300 gram karbohydrater for mye. - Vi trenger null, komma null, null, null karbohydrater hver dag, sier han til Side2. Han mener fagrådet har gjort flere grove feil i sin nye rapport - og det ene er at de har utelukket det fysiologiske aspektet ved mat. Hvordan maten virker i kroppen og den andre grove feilen er at de ikke har nevnt noe om evolusjon.
- Vi er ikke tilpasset et høyglykemisk kosthold og det kostholdet Helsedirektoratet anbefaler her kan man bli syk av. Det er klart det er bedre enn pizza og cola, men hovedpoenget er at vi ikke trenger karbohydrater som omdannes til sukker i kroppen. Leveren klarer helt fint å lage sukker, påpeker han.
- Ingen fordeler
En annen som ikke alltid har vært enig i de norske kostholdsanbefalingene er Fedon Lindberg. - Et kosthold med begrenset total mengde fett har ingen fordeler, verken i forebyggelse av fedme, diabetes, hjertesykdom eller kreft. Myndighetene er fettfobisk og fremmer fortsatt høyt karbohydratinntak, mest i form av stivelse, sier Lindberg til Side2. Han mener også at anbefalt mengde nøtter, maks 20 gram om dagen er unødig lavt. - Ingen studier viser at nøtter alene bidrar til overvekt, slik det påstås i rådene, tvert imot.
- Sunt med varierte fettkilder
Lindberg mener også at fettrike meieriprodukter ikke bør stå på NEI-lista til Helsedirektoratet.
- Fettrike meieriprodukter øker ikke risiko for fedme, diabetes, hjertesykdom eller kreft. Tvert imot fører meierifett til noe redusert risiko for hjertesykdom, mener legen. Han mener meierifett har andre positive egenskaper som at fettet forebygger kreft, motvirker overvekt, hjelper i forhold til allergier og øke kroppens egne antioksidanter (glutation)
- Etter min mening bør man ikke bruke kolesterolnivået som surrogatrmarkør her, når nye studier viser at meierifett ikke øker risiko for hjertesykdom, eller annen sykdom. Når det er sagt er ikke målet å spise mest mulig meierifett heller, men å ha et variert inntakt av sunne fettkilder inkludert meierifett.

- Margarin bør ikke anbefales
I de nye kostrådene anbefales også matoljer: «Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør» heter det i de nye rådene. Fullstendig feil å generelt anbefale matoljer og dermed likestille raps- og olivenolje med soyaolje. Mengel på hensyn til omega 3 og 6 balanse eller oljekvalitet (raffinert, varmebehandlet, kaldpresset). Ingen margariner fortjener heller å bli anbefalt, mener Lindberg.
Jeg er enig med disse tre!!

3 kommentarer:

  1. Hei, leste innlegget ditt i mat%helse om C.elegans. Veldig interessant, og svært oppløftende for oss som spiser lchf og kjenne den gode effekten av de. Det sto at man kunne lese mer i bloggen din, men hva skal jeg da søke på?

    Leser ofte bloggen din, du har så utrolig bra fakta og veldokumentert kunnskap. Tydelig at du er vel skolert i faget:)

    SvarSlett
  2. Utrolig bra skrevet!

    Jeg tillater meg å anbefale bloggen din på facebooksiden for "Folkeaksjone FOR sunn livsstil"

    Mvh. Bjørn-Arild

    SvarSlett
  3. Takk for det dere!gleder meg å høre:)

    SvarSlett