Hvorfor mye fruktose kan være skadelig

Fruktose er ikke et sunt sukker. Jeg vil gå så langt å si at i ren form er det fettdannende, senker insulinfølsomheten og øker risikoen for metabolsk syndrom. Les her hvorfor jeg mener det:

Fruktose er en enkel sukkerart (monosakkarid), som også kalles fruktsukker. Det finnes i fri form som fruktose, og er også en av to bestanddeler i hvitt bordsukker, sukrose, som er frutose + glukose. Fruktose fåes i både uraffinerte og raffinerte matvarer, og folk får i seg store mengder via søte drikker, godteri, sjokolade og konditorivarer.

 Hva er galt med fruktsukker? 

Fruktose omsettes og nedbrytes annerledes enn glukose, og påvirker da også kroppen på en annen måte. Fruktose kan lide tre ulike skjebner, avhengig av hvilken ernæringsstatus kroppen er i.

1) Bli omdannet til glykogen i leveren (eller fett- fatty liver!!)
2) Bli omdannet til glukose 

3) Skilles videre ut i sirkulasjonen som fruktose

Det som er problemet med et stort fruktoseinntak er at fruktose ikke har samme biokjemiske nedbryting i leveren som glukose. For de med mindre kunnskap innen biokjemi kan en si at fruktose kommer inn lengre nede i kjeden av glukosenedbryting, og hopper derfor over noen prosesser i kroppen som vanligvis regulerer oppbyggingen og nedbryting av glukose. Energien fra fruktose kommer derfor inn i systemet relativt uregulert, derfor har det sammen med glukose flere ganger lettere å danne fett fra karbohydrat. Ettersom det er glukose i blodet, og glukose stimulerer insulinutskillelsen fra bukspyttkjertelen, noe fruktose delvis hopper over,  stimulerer ikke fruktose utskillelsen av insulin på samme måte som glukose. Insulinutslaget blir mindre fordi fruktose må omdannes til glukose før det kan stimulere produksjon av insulin. Blodsukkeret forhøyes mye saktere etter inntak av fruktose fordi det først må omdannes til glukose før det blir "blodsukker". Fruktose er derfor en "langsom" karbohydratkilde, med lav glykemisk indeks. Dette er grunnen til at diabetikere kan tåle å spise fruktsukker. Men fruktose omdannes til glukose, husk det!

Fruktosen blir tatt opp i tarmen via to veier. Den ene er med en annen transportmekaniske enn glukose, og som i motsetning til glukose skjer uten hjelp fra natrium (natriumpumpen). Dette skjer via et transportprotein kalt GLUT5. Det finnes langs hele tynntarmen og har relativ lav affinitet (tar opp lite) for fruktoseopptak. Det betyr at det ikke er så mye fruktose som kan taes opp via GLUT5. Den andre veien inn i cellene er via GLUT2, som er et annet transportprotein i tarmen. GLUT2 transporterer både glukose, fruktose og galaktose (galaktose+ glukose= latose, som er melkesukker). Det betyr at fruktose taes opp i tarmcellene og føres ut i blodet samtidig som glukose- jo mer glukose som finnes i tarmen, jo mer effektiv blir opptaket av fruktose. 

En av effektene til insulin er å bremse forbrenningen /nedbrytningen av fett i cellene, siden det nå finnes karbohydrater tilgjengelig (og dermed økte insulinnivåer), så skal glukose brukes som energikilden. Fettforbrenningen settes på pause når sukker er tilstede. Problemet med fruktose oppstår nå mengden er stor og i forbindelse med energioverskudd. Siden karbohydrater bremser fettforbrenningen og fruktose stimulerer til fettdannelse i leveren så fører dette til høye blodfettverdier og insulinresistens (først og fremst i lever og fettvev).

Fruktose gjør deg sultnere også.

I motsetning til andre karbohydrater stimulerer ikke fruktose utskillelsen av insulin, og heller ikke da hormonet leptin som signaliserer minket apetitt. Lave mengder leptin øker sultfølelsene hos mennesker. Derfor vil ikke de vanlige feed-back-mekanismene på sult virke inn på et måltid med fruktose istedet for glukose. Fruktose stimulerer ikke frisettingen av leptin, og hemmer i tillegg ikke ghrelinproduksjonen like mye, som er et sulthormon. Fruktose fører også til økte mengder med blodfett. Følgene av dette blir flere LDL-partikler i blodet.  LDL står for: low density lipoprotein, og transporterer triglyserider og kolesterol fra og til vev som trenger dem. Et viktig protein i LDL-partiklene er apolipoprotein-B (apo-B). Fruktose fører til at LDL-partiklene endrer form, (øker i tetthet), som fører til at apo-B lettere kan sette seg fast i blodkarveggene og føre til åreforkalkning.

Problemet kommer i hovedsak med matvarer som er tilsatt fruktose. Fruktose, eller fruktsukker, brukes i en rekke matvarer, og selges og markedsføres som slankesukker og som sunnere enn vanlig sukker. Blant produktene som i mer eller mindre grad søtes med fruktose eller fruktosekonsentrat finner vi lettprodukter, brus, syltetøy, saft, barnemat og youghurt. Fruktose finnes også i butikken som et alternativ til vanlig sukker (sukrose), som består av halvparten fruktose (også kalt fruktsukker) og halvparten glukose (også kalt druesukker).

HFCS-42: 42 % fruktose, 53 % glukose

HFCS-55: 55 % fruktose, 42 % glukose

Sukrose (vanlig sukker): 50 % fruktose, 50 % glukose

Invertsukker: 45 % fruktose, 45 % glukose

Honning: 49 % fruktose, 43 % glukose

I sammensetningen ovenfor kan en se at høyfruktosesirup har en andel på omtrent halvparten fruktose, det samme som sukrose (strøsukker). Det betyr at en ike får i seg mindre fruktose i varer som er søtet med fruktosesirup enn vanlig sukker.

Fruktose har fått stor oppmerksomhet i blant annet USA den siste tiden fordi nyere forskning viser at inntak av fruktose er en av faktorene bak det økende overvektsproblemet. Gjennom brus og drikker søtet med fruktosesirup, kjent som "sunt naturlig fruktsukker". Ettersom det drikkes betydelig mer brus enn før, og energiinntaket har økt i tillegg til at den fysiske aktiviteten har minket, er det ikke urimelig å tenke at fruktosen har dårlige konsekvenser for mange.

Pass opp for:

Brus, godteri, "helsesnop", proteintilskudd, måltidserstattere (barer og drikker), fruktdrikker, konservert frukt, desserter, smaksatte yoghurtsorter, ulike bakverk (husk fruktose er halvparten av vanlig sukker, sukrose), frokostblandinger.

I frukt og grønnsaker kommer 20-50 % av karbohydratene fra fruktose, men ettersom ferske grønnsaker og frukt inneholder mye vann og fiber og derfor ikke så mye karbohydrater totalt sett så er ikke inntaket av det så skadelig. Frukt representerer mye mer enn fruktose. Man får ikke fruktsukkeret inn som en bombe, men sammen med store mengder vann, fiber, samt vitaminer og mineraler, avhengig av typen frukt. frukt er forskjellig når det kommer til sukkerinnhold.

Men det er forskjell på ulike frukter. For eksempel inneholder en boks med druer (500 g) hele 25 gram fruktose og til sammen 80 gram sukker totalt. 100 gram Bocca mørk sjokolade innehoder 30 gram sukker, men her er fettinnholdet noe som må tas i betraktning.

1 deciliter brus søtet med fruktosesirup inneholder rundt 10 gram karbohydrater. Halvparten er da fruktose, som vil si 5 gram fruktose per deciliter brus.

Til sammenlikning inneholder frukt ca:

En appelsin (2,7 gram fruktose, 3,6 gram sukrose, totalt 52 kcal)

En pære (4,8 gram fruktose, 1 gram sukrose, totalt 54 kcal)

En banan (2,7 gram fruktose, 6,4 gram sukrose, totalt 101 kcal)

To kiwi (3,4 gram fruktose, 0,7 gram sukrose, totalt 56 kcal)

Ett eple(4,4 gram fruktose, 3,0 gram sukrose, totalt 63 kcal)

Det vil si at en kan spise betydelig mye mer frukt (grønnsaker har et enda mindre innhold av fruktose enn frukt igjen så dette anbefales mer), før en kommer opp i samme nivået som brus-drikking fører til. For store mengder fruktose gir store negative effekter.

Les også: 

Fruktfeit? 

http://lilalife.no/wordpress/2010/06/15/skjulte-sukkerbomber/