Nutrigenomics-hva er det?
Nutritional genomics er et nytt felt innen forskning som ser på forholdet mellom det humane genomet, ernæring og helse.
Det kan bli delt inn i to:
Nutrigenomics; studerer den molekylære effekten ernæring har hos ulike individer,hvordan makro-og mikronæringsstoffer påvirker genuttrykk, og følgelig genomet, epigenomet , proteomet, metabolomet.
Nutrigenetics; studerer effekten av genvarianter på interaksjonen mellom ulike typer kosthold/dietter og helse.
Målet er å finne frem til og karakterisere hvilke gener som påvirkes av hvilke næringsstoffer, og hva oppgaven til disse genproduktene er. Økt forståelse for hvordan ernæring påvirker metabolske spor kan bli brukt til å forebygge sykdommer som diabetes 2, hjerte og kar sykdom, overvekt og for tidlig aldring.
Klarer en å finne genvarianter som tyder på tidlig fase av en diett-relatert sykdom, kan en ved å forandre og tilpasse kostholdet hindre at sykdommen utvikler seg videre.
Kostholdet vårt skal ikke bare forbygge sykdommer, men også gi oss optimal helse og den beste utgaven av oss selv. Dersom det finnes noe som vil gi akkurat deg bedre form, ville du ikke vite om det? Vi spiser hundrevis av forskjellige typer mat i løpet av livet, og kompliserte biokjemiske prosesser bryter ned denne til de minste bestanddelene som kroppen kan nyttiggjøre seg av.
Det er absolutt ingen tvil om at et sunt kosthold med de riktige næringsstoffene spiller den største rollen i forhold til å forebygge alle de sykdommene vi mennesker kan få i løpet av livet. Men vi er like ulike på innsiden som vi er på utsiden, og de ulike genvariantene som finnes i vårt genom, DNA, påvirkes også ulikt av de samme næringsstoffene.
Et spesifikt (litt komplisert for de uten gentikk og biokjemikunnskaper men) eksempel er folat;
Et høyt folat-inntak reduserer plasma homocystein, som i seg selv er en risikofaktor for å utvikle kardiovaskulære sykdommer. Det finnes to ulike genvarianter (polymorfer)av genet som folat påvirker (MTHFR), det som fungerer som normalt (C), og (T), med redusert aktivitet. Personer med genkombinasjonene CC og CT har normal folatmetabolisme, men de med TT vil akkummulere homocystein og ha mindre methionin, noe som øker sjansen for kardiovaskulære og nevrologiske sykdommer. Dersom personer med TT tar et kosttilskudd med folsyre (eller øker inntaket av folat i mat) vil disse individene raskt returnere homocystein-nivået til normalt igjen.
Andre gener som en vet påvirkes av mikronæringsstoffer og som det finnes ulike varianter av mellom individer er:
GSTM1 ; personen trenger økt inntak av antioksidanter (f.eks vitamin C og E, polyfenoler)
Vitamin D reseptor; kvinner med denne genvarianter må trolig kutte inntak av koffein for å redusere risikoen for osteoporose.
Slik type forskning er spennende, men også vanskelig å få til, da samspill mellom gener må tas hensyn til. Forskningsmetodene og teknikkene for å kunne gi en enkelt vitamin eller kostholdrelatert anbefaling tilpasset individuelle genom er enda ikke utviklet. Men målet er at i fremtiden vil en kunne konstruere et kosthold tilpasset genene, med vekt på å kunne forebygge sykdommer og redusere risikoen for at arvbare sykdommer (mutasjoner) vil utvikle seg.
Det virker kanskje som science fiction, at når en reiser hjem fra sykehuset med det nyfødte barnet, får en med seg en detaljert kosthold og næringsplan for å optimalisere barnets oppvekst og utvikling. Det er enda laangt frem i tid, men jeg tror det vil bli realitet. USA har allerede begynnt med gentesting, der en kan finne ut om en har allelet (genvarianter) for ulike sykdommer. Koster mye nå, men om et par år vil nysgjerrigheten ta over og det vil bli vanligere å gjøre.
Uansett, dette var en innføring i noe jeg synes er utrolig spennende. Har bare gitt deg en liten smakebit, da dette emnet omfatter så utrolig mye. Gleder meg til å lære mer om dette, og vil skrive inn tips ettersom jeg får større kunnskap om emnet.
pS: før den tid kommer gjelder det enda generelt, for å redusere risikoen for alders-relaterte sykdommer, å spise sunt, masse grønnsaker, fisk, omega 3-fettsyrer, regelmessig trening, unngå røyking, for mye alkohol og tilsetningsstoffer i mat. ;)
Nutritional genomics er et nytt felt innen forskning som ser på forholdet mellom det humane genomet, ernæring og helse.
Det kan bli delt inn i to:
Nutrigenomics; studerer den molekylære effekten ernæring har hos ulike individer,hvordan makro-og mikronæringsstoffer påvirker genuttrykk, og følgelig genomet, epigenomet , proteomet, metabolomet.
Nutrigenetics; studerer effekten av genvarianter på interaksjonen mellom ulike typer kosthold/dietter og helse.
Målet er å finne frem til og karakterisere hvilke gener som påvirkes av hvilke næringsstoffer, og hva oppgaven til disse genproduktene er. Økt forståelse for hvordan ernæring påvirker metabolske spor kan bli brukt til å forebygge sykdommer som diabetes 2, hjerte og kar sykdom, overvekt og for tidlig aldring.
Klarer en å finne genvarianter som tyder på tidlig fase av en diett-relatert sykdom, kan en ved å forandre og tilpasse kostholdet hindre at sykdommen utvikler seg videre.
Kostholdet vårt skal ikke bare forbygge sykdommer, men også gi oss optimal helse og den beste utgaven av oss selv. Dersom det finnes noe som vil gi akkurat deg bedre form, ville du ikke vite om det? Vi spiser hundrevis av forskjellige typer mat i løpet av livet, og kompliserte biokjemiske prosesser bryter ned denne til de minste bestanddelene som kroppen kan nyttiggjøre seg av.
Det er absolutt ingen tvil om at et sunt kosthold med de riktige næringsstoffene spiller den største rollen i forhold til å forebygge alle de sykdommene vi mennesker kan få i løpet av livet. Men vi er like ulike på innsiden som vi er på utsiden, og de ulike genvariantene som finnes i vårt genom, DNA, påvirkes også ulikt av de samme næringsstoffene.
Et spesifikt (litt komplisert for de uten gentikk og biokjemikunnskaper men) eksempel er folat;
Et høyt folat-inntak reduserer plasma homocystein, som i seg selv er en risikofaktor for å utvikle kardiovaskulære sykdommer. Det finnes to ulike genvarianter (polymorfer)av genet som folat påvirker (MTHFR), det som fungerer som normalt (C), og (T), med redusert aktivitet. Personer med genkombinasjonene CC og CT har normal folatmetabolisme, men de med TT vil akkummulere homocystein og ha mindre methionin, noe som øker sjansen for kardiovaskulære og nevrologiske sykdommer. Dersom personer med TT tar et kosttilskudd med folsyre (eller øker inntaket av folat i mat) vil disse individene raskt returnere homocystein-nivået til normalt igjen.
Andre gener som en vet påvirkes av mikronæringsstoffer og som det finnes ulike varianter av mellom individer er:
GSTM1 ; personen trenger økt inntak av antioksidanter (f.eks vitamin C og E, polyfenoler)
Vitamin D reseptor; kvinner med denne genvarianter må trolig kutte inntak av koffein for å redusere risikoen for osteoporose.
Slik type forskning er spennende, men også vanskelig å få til, da samspill mellom gener må tas hensyn til. Forskningsmetodene og teknikkene for å kunne gi en enkelt vitamin eller kostholdrelatert anbefaling tilpasset individuelle genom er enda ikke utviklet. Men målet er at i fremtiden vil en kunne konstruere et kosthold tilpasset genene, med vekt på å kunne forebygge sykdommer og redusere risikoen for at arvbare sykdommer (mutasjoner) vil utvikle seg.
Det virker kanskje som science fiction, at når en reiser hjem fra sykehuset med det nyfødte barnet, får en med seg en detaljert kosthold og næringsplan for å optimalisere barnets oppvekst og utvikling. Det er enda laangt frem i tid, men jeg tror det vil bli realitet. USA har allerede begynnt med gentesting, der en kan finne ut om en har allelet (genvarianter) for ulike sykdommer. Koster mye nå, men om et par år vil nysgjerrigheten ta over og det vil bli vanligere å gjøre.
Uansett, dette var en innføring i noe jeg synes er utrolig spennende. Har bare gitt deg en liten smakebit, da dette emnet omfatter så utrolig mye. Gleder meg til å lære mer om dette, og vil skrive inn tips ettersom jeg får større kunnskap om emnet.
pS: før den tid kommer gjelder det enda generelt, for å redusere risikoen for alders-relaterte sykdommer, å spise sunt, masse grønnsaker, fisk, omega 3-fettsyrer, regelmessig trening, unngå røyking, for mye alkohol og tilsetningsstoffer i mat. ;)
Spennende spennende! Gleder meg til å lese mer:)
SvarSlett