Går du tur med ipoden?

Slik folk går tur med hunden, går jeg på tur med ipoden.

Med yndlingsmusikken min på ørene lader jeg opp batteriene mens jeg går.

Det blir min egentid i et avskjermet rom der jeg får samlet tankene, og det er ofte da de gode ideene kommer.

De ellers kjedelige og støyende aktivitene som å ta bussen, gå ute i trafikken, til og fra skolen, handle på butikken osv, blir mye kjekkere med musikk som distraherer en vekk fra dette, og tiden flyr mens jeg tripper bortover til musikkens takter.

Det er deilig å kunne høre på noe jeg liker, og slippe å høre på alt mulig bråk og mas som jeg ikke har noe behov for å være en del av.

Stipendiat Marie Strand Skånland, stipendiat ved Norges Musikkhøyskole skriver faktisk en doktorgradsavhandling om "Mp3-bruk for musikalsk egenomsorg". Hun har funnet ut at personlig musikk er svært verdifull for folk, og flere utvikler et avhengighetsforhold til musikkspilleren sin. Musikken blir et verktøy som gjør at de opplever mer kontroll over tilværelsen, omgivelser og i forhold til egne tanker og stemninger. Hver tredje nordmann bruker mp3-spiller eller ipod. Og en kan se folk overalt, my oftere enn før, med musikk på ørene.

Ved trening er det også effektivt å høre på musikk. Det er bevist at musikk øker treningsinnsatsen, og gjør at en både holder ut lengre, og får mer glede av treningen.

Nå har jeg også lagt inn spanskkurs på ipoden. Jeg skal til Equador til høsten, så jeg prøver å få inn spansken, med babysteg. Da kan jeg høre på dialoger og repetere når de blir min tur.

Lydbøker av skjønnlitterær sjanger har jeg også i spillelisten. Siden jeg leser så mye på skolen frister det lite å sette seg ned med en bok, men det er herlig å legge seg på sofaen og bare lytte på noen som leser boken høyt for deg.

Jeg bruker også ipoden når jeg trener. Løpeturen blir mye kjekkere, og det er lettere å "gutse" på når ACDC rocker i ørene. Musikken virker også som en stemningsregulator. På vei til skolen eller trening hører jeg ofte på musikk med tempo og driv for å få en energisk start på dagen, mens på vei hjem spiller jeg roligere rytmer og toner for å roe meg ned etter en lang dag. Humøret blir også fort bedre dersom jeg hører på glade sanger.

Så spør du meg anbefaler jeg ipod på det sterkeste!

Det er en investering du vil ha mye glede av:)

Spis etter oppskriften fra genene dine

Evolusjon går sakte. Så utrolig sakte at menneskets gener endres 0,5 % per million. Homninidenes utviklingslinje skilte lag med primatene for over 7 millioner år siden, men enda er 98,4 % av våre gener felles med sjimpansen.
Så dagens mennesker har 99,995 % identiske gener med jegerne/sankerne som levde i steinalderen for mer enn 10 000 år siden.
Dette betyr at genene våre er fortsatt best tilpasset det kostholdet og den livsstilen som var da.

Grandiosa og sjokolade fantes ikke på den tiden (!), og de hadde heller ikke korn, kornprodukter som brød og hvitt mel, hvitt sukker, poteter, radioaktiv mat eller syntetiske tilsetningsstoffer.

Det de spiste var friske grønnsaker, kjøtt, fisk, skalldyr, egg, nøtter og noe frukt og bær. Dette kostholdet ga massevis av viktige næringsstoffer som vitaminer, antioksidanter, fytokjemikaler, fiber, flerumettede omega-3 fettsyrer og enumettede fettsyrer. Det var et kosthold rikt på protein, fett (mer omega 3 i forhold til omega 6 og mettede fettsyrer), og hovedsakelig lavglykemiske karbohydrater fra grønnsaker.

Sukkerspising er faktisk et nytt fenomen i evolusjonær sammenheng, som vi er dårlig genetisk tilpasset. Sukker bruker mye mer vitaminer og mineraler i sin omsetning i hjernen/kroppen enn proteiner og fett, og "tømmer" derfor lagrene. Noen av de helseproblemene sukker er årsak til omfatter:

*raskt blodsukkerfall. På grunn av glukose påvirker utskillelsen av insulin. Rask stigning i blodsukker fører til mye insulin, som igjen fører til raskt blodsukkerfall.
(Insulinresistens-Diabetes 2, overvekt,hjerte-karsykdom, høyt blodtrykk)
*Sinnstilstand. Sukker gir bedre humør på kort sikt på grunn av neurotransmitteren serotonin, men dårligere på lang sikt (ADHD, depresjoner, vold, psykoser)
*Flere infeksjonssykdommer, fordi svekker immunforsvaret
*Framvekst av autoimmune sykdommer
*Avhengighet.Man kan bli avhengig av sukker på lik linje som ved morfin og nikotin, og man blir lettere avhengig av nikoton, alkohol og narkotika hvis man er i biokjemisk ubalanse.

Overgangen fra jakt/sanking til jordbruk førte til dårligere helse. Mennesket er ikke tilpasset store mengder karbohydrater fra korn, og når kornprodukter som brød og grøt ble innført tok de plassen til mye av grønnsakene, kjøttet og fisken en pleide å spise. Og da oppstod mange sykdommer på grunn av vitamin og mineralmangler. Korn mangler mange essensielle næringsstoffer og inneholder faktisk antibeitestoffer som kroppen ikke klarer å nøytralisere (sauer nekter til og med å spise korn!) og farlige muggsoppgifter (ergot, fusarium, oosporein).

Kostholdet var i mye større grad basert på fett og proteiner (70%,15-20%) og lite karbohydrater (10-15%). Idag utgjør ofte karbohydrater 60-70% av kostholdet, og dette krever mye av kroppen å omsette. Energistoffskiftet tilpasser seg lite fett og mye karbohydrater, men det betyr ikke at det er optimalt. Det er bare hjernen og deler av blodcellene som bruker glukose som energikilde, resten av kroppen kan godt bruke fett og ketonlegemer, så lenge en har lagt om kostholdet riktig. De fleste organer, spesielt hjertet og musklene, foretrekker fett som energi. Fett gir mer "valuta for pengene", da den gir renere forbrenning med mindre tap av energi til omgivelsene. Kroppen klarer å lage den mengden sukker en trenger fra byggesteiner som glycerol og noen glykogene aminosyrer. Ved å spise mer fett (i hovedsak flerumettede og enumettede fettsyrer) og proteiner vil insulinutskillelsen synke, og glukagon og veksthormon vil utskilles og hindre/stabilisere stresshormonet kortisol f.eks. Store mengder grønnsaker virker også positivt på syre-basebalansen, da det ikke er bra å bli for sur fordi det vil trekke kalsium og magnesium ut av skjelettet for å nøytralisere(kan føre til bensjørhet).

Så derfor vil steinalderkost redusere forekomsten av en rekke livsstilssykdommer som finnes i MYE større grad idag enn for 10 000 år siden. Nevner i fleng (overvekt, diabetes, hjert-og karsykdommer,kreft, autoimmunsykdommer, mentale lidelser, adferdsproblemer osv. Det naturlige valget blir derfor å redusere andelen bearbeidede produkter med mye sukker, herdet fett, salt og høyglykemiske karbohydratkilder, og øke andelen sunt fett i kostholdet, sammen med masse grønnsaker, kjøtt, egg,fisk og fugl.

Og som en av mine dyktige forelesere sa her om dagen;

" En bør ikke få dårlig samvittighet dersom man "skejer" ut en gang i bland med noe "usunt", men en bør heller får dårlig samvittighet for alt det sunne en IKKE spiser hver dag. "

Smart sagt, da det er livsstilen som er viktig, ikke de små hendelsene.

Spis slik genene dine ønsker!:)

les mer om temaet i bladet : Mat og Helse

Våren er snart her

Stillheten har kommet til Trondheim.

Solen brakte hvertfall med seg en deilig ro, blandet med fuglesang og barnelatter.

Det fantastiske været førte til at; folk poppet ut fra alle kanter, kafeene var overfylte, barnevognene inntok bygatene, menn og kvinner i alle aldre jogget, på den (endelig) bare asfalten, og for første gang fikk vi troen på at :"snart er det vår!"

Og det er en herlig tid!

Blir nok enda en stund til vi kan gå uten lue og votter, men de lysere tidene hjelper på både humøret og våkenheten.

Biokjemisk kan en si at dette er på grunn av at lys hemmer produksjonen av melatonin, et stoff som produseres i hjernen (corpus pineale) og i netthinnen i øyet. Kroppens produksjon av melatonin varierer med døgnet, og det er det som gjør deg trøtt. Når solen står opp tidligere enn vekkerklokka ringer, vil lyset ha "slått av" virkningen til stoffet, og en føler seg mer uthvilt og det blir lettere å stå opp.

Så det er bare å glede seg, fra nå av vil det bli lettere å lettere å stå opp, dagene blir lengre og vinternedstemtheten mange føler på kroppen vil slippe taket.

Ellers er dagens tips å komme seg på kino og se "Appelsinpiken", en ny norsk film basert på boken med samme navn av Jostein Gaarder. Var å så den her om dagen, og syntes den var fantastisk flott. Det er en film om tilfeldige møter som blir avgjørende for livet, og er rørende og tankevekkende. Det vil du ikke angre på, for det er en film du sitter igjen med noe etterpå.

Solveig :)

Listoman

Jeg er en stor fan av lister.
Jeg lager lister om alt, for eksempel handleliste, gjøremålsliste, pakkeliste, julegaveliste, og jeg har skrevet opp målene mine på en godt synlig liste slik at ofte blir påminnet dem. Der står det både store og små mål: mål for semesteret, ting jeg har lyst å gjøre, ting vil gjøre mer, oppleve før jeg dør, plasser jeg vil reise til, ferdigheter jeg vil lære meg, språk jeg vil kunne snakke, fjelltopper jeg vil bestige osv.osv.
Det kjekkeste med disse listene er når jeg kan stryke ut med den oransje tusjen min; ergo at MÅLEt er nådd!:) Dette gir meg følelsen av å ha fått til noe, og følelsen er faktisk nesten den samme, uavhengig av hvor stort målet var. Mestringsfølelsen er undervurdert, så mitt tips er å lage deg lister over små mål i hverdagen som er overkommelige, slik at du kan finne frem tusjen og stryke ut, hvis du bare legger litt innsats i det.

Eksempel på en liste er:
*lære spansk
*gå mer på kafe
*hjelpe en person hver dag denne uken
*dykke i rødehavet
*springe maraton med pappa
*gå på line helt over
*sende en beskjed i en flaske
*bli ferdig med en bra bachelor
*skrive et brev til en venn
*bestige et fjell
*ri på en elefant
*bli spyttet på av en kamel
*reise til San Fransisco (dette målet nærmer seg,påskeferien ;) )
*få sommerjobb
*være voluntør i Equador
*roadtrip fra trondheim til stavanger
*lære å sjonglere med tre baller
*spise fisk som jeg har fisket selv
*lære noen andre noe nytt
*si hei til en ukjent
*bli skikkelig god å surfe
*ta et bilde av et farlig dyr i jungelen
*lime inn bildene i albumet
*skrive et nytt blogginnlegg (CHECK!)

Og apropos ingenting;
Danzheimer: når en har problemer med å huske trinn i ulike danser/koregrafier. Utbredt sykdom på dansegulvet, symptomene blir sterkere etter inntak av alkohol, og virkningen av sykdommen er direkte proposjonal med alkoholprosenten. (sagt på showbiz,NRK1 fredag)

Jakten på lykke

Lykke er, av definisjon, en dyp følelse av glede, tilfredshet og harmoni. Det innebærer å leve et meningsfyllt liv, få brukt sine evner, bestemme over egen tid, og det å leve med positive tanker om seg selv og andre.

I psykologien har man tradisjonelt forsket på sykdommer, stress, utbrenthet osv., for å finne ut hva som var mekanismene bak problemene, og tanken har vært å gjøre folk friske ved å fjerne/redusere de negative faktorene. Men det positive og negative er ikke det motsatte av hverandre, og ved å fjerne de negative faktorene kommer en jo bare til null. Det betyr ikke at mennesket fungerer godt.

Derfor har det vokst frem en ny gren innen psykologien; Positiv psykologi. Her spør en heller hva som er fellestrekkene med personer som gjør det bra, er lykkelige og klarer seg, på tross av vanskeligheter og utfordringer. Dette er utrolig spennende, og resultatene som har kommet frem er også verdt å ta med seg! På NTNU skrives det nå rene doktorgrader om feltet.

Noen av hovedtrekkene forskere på Positive psychology center i Uni.of.Pensylvania har funnet ut er:

• Folk som regelmessig uttrykker takknemlighet, har bedre helse, føler seg bedre og oppnår målene sine lettere.
• Optimistiske mennesker gjør det bedre på arbeid, skole og i sport, og har et bedre forhold til menneskene rundt seg.
• Lykke er ikke sterkt knyttet til rikdom. Så lenge en har nok midler til å dekke basale behov og kan leve komfortabelt vil ikke ekstra rikdom gjøre deg lykkeligere.
• Jakten, og arbeidet mot andre mål enn lykke gjør oss lykkelige. Ved å jobbe hardt mot et mål , og gjøre fremgang til det punktet at en føler målet kan oppnås, vil en aktivere positive følelser, og hemme negative følelser som frykt og depressjon.
• Generøsitet gir ekte lykke, og det å hjelpe andre er koblet til økt glede fordi det gir livet mer mening.
• For mange muligheter stresser oss og gjør oss mindre tilfredse med det vi bestemmer oss for. "the paradox of choice" sier at ved å ha for mange valgmuligheter vil vi tenke og undre om alle de sjansene vi mistet.
• Tilstedeværelse og refleksjon over livet , med nysgjerrighet og en åpen holdning over dine følelser istedet for å dømme dem, er et sterkt virkemiddel for å frembringe lykkefølelse.
• Se rundt deg, ta deg tid til å somle, se på naturen og hvor fint det er ute. Naturopplevelser er knyttet til lykke.
• Leger med positive følelser har en tendens til å stille riktigere diagnoser. (altså,velg den legen som smiler :) )

Men lykke er ikke en noe en får ved å rømme fra smerte og negative følelser. Lykke og tilfredshet ville vært meningsløse begreper hvis en ikke hadde nedstemthet; Uten kontrasten av mørke, finnes ikke lys. ;)

De beste rådene de kommer med for å bli lykkelige er :

• Å bestemme seg for å ha et positivt syn på livet.
  
• Se glasset som halvfullt, og se muligheter i det som først ser ut som et problem. Utfordringer fører som regel noe bra med seg, og de har funnet ut at ting er som regel aldri så dårlige- eller gode- som vi forventer.
  
• Skriv ned én positiv ting hver dag, finn ut hva det er som eventuelt trekker deg ned ; gå inn for å fikse det. En dårlig vane tar for eksempel kun 30 dager å vende.


• Hjelp andre, smil, gi komplimanger ; den du gir komplimanger til vil da prøve å leve opp til dine forventinger
  
• Slutt å tenk at gresset er grønnere på den andre siden. Ikke jakt på lykken, men kjenn at du har den her og nå.
  

Å ha lykke/være lykkelig, er ikke noe statisk, men et hele tiden pågående personlig eksperiment. Lev i øyeblikket! Og ha en ellers fin dag!
Kilde: Psychology Today;Feb 2009,