24.01.2010

Fruktose-negative effekter

Fruktose i ren form er fettdannende, senker insulinfølsomheten og øker risikoen for metabolsk syndrom. Overrasket?


Fruktose har fått stor oppmerksomhet i blant annet USA den siste tiden fordi nyere forskning viser at inntak av fruktose er en av faktorene bak det økende overvektsproblemet. Gjennom brus og drikker søtet med fruktosesirup, kjent som "sunt naturlig fruktsukker". Ettersom det drikkes betydelig mer brus enn før, og energiinntaket har økt i tillegg til at den fysiske aktiviteten har minket, er det ikke urimelig å tenke at fruktosen har dårlige konsekvenser for mange. Hva er galt med fruktsukker?
  • HFCS-42: 42 % fruktose, 53 % glukose
  • HFCS-55: 55 % fruktose, 42 % glukose
  • Sukrose (vanlig sukker): 50 % fruktose, 50 % glukose
  • Invertsukker: 45 % fruktose, 45 % glukose
  • Honning: 49 % fruktose, 43 % glukose
I sammensetningen ovenfor kan en se at høyfruktosesirup har en andel på omtrent halvparten fruktose, det samme som sukrose (strøsukker). Det betyr at en ike får i seg mindre fruktose i varer som er søtet med fruktosesirup enn vanlig sukker.

Fruktose omsettes og nedbrytes annerledes enn glukose, og påvirker da også kroppen på en annen måte. Fruktosen blir tatt opp i tarmen via to veier. Den ene er med en annen transportmekaniske enn glukose, og som i motsetning til glukose skjer uten hjelp fra natrium (natriumpumpen). Dette skjer via et transportprotein kalt GLUT5. Det finnes langs hele tynntarmen og har relativ lav affinitet (tar opp lite) for fruktoseopptak. Det betyr at det ikke er så mye fruktose som kan taes opp via GLUT5. Den andre veien inn i cellene er via GLUT2, som er et annet transportprotein i tarmen. GLUT2 transporterer både glukose, fruktose og galaktose (galaktose+ glukose= latose, som er melkesukker). Det betyr at fruktose taes opp i tarmcellene og føres ut i blodet samtidig som glukose- jo mer glukose som finnes i tarmen, jo mer effektiv blir opptaket av fruktose. 

Fruktose er en enkel sukkerart (monosakkarid), som også kalles fruktsukker. Det finnes i fri form som fruktose, og er også en av to bestanddeler i hvitt bordsukker, sukrose, som er frutose + glukose.
Slik finnes fruktose både i uraffinerte og raffinerte matvarer, og folk får i seg store mengder via søte drikker, godteri, sjokolade og konditorivarer.

Det som er problemet med et stort fruktoseinntak er derimot at fruktose ikke har samme biokjemiske nedbryting i leveren som glukose. For de med mindre kunnskap innen biokjemi kan en si at fruktose kommer inn lengre nede i kjeden av glukosenedbryting, og hopper derfor over noen prosesser i kroppen som vanligvis regulerer oppbyggingen og nedbryting av glukose. Energien fra fruktose kommer derfor inn i systemet relativt uregulert, derfor har det sammen med glukose flere ganger lettere å danne fett fra karbohydrat. Ettersom det er glukose i blodet, og glukose stimulerer insulinutskillelsen fra bukspyttkjertelen, noe fruktose delvis hopper over,  stimulerar ikke fruktose utskillelsen av insulin på samme måte som glukose. Insulinutslaget blir mindre fordi fruktose må omdannes til glukose før det kan stimulere produksjon av insulin. Blodsukkeret forhøyes mye saktere etter inntak av fruktose fordi det først må omdannes til glukose før det blir "blodsukker". Fruktose er derfor en "langsom" karbohydratkilde, med lav glykemisk indeks. Dette er grunnen til at diabetikere kan tåle å spise fruktsukker.

En av effektene til insulin er å bremse forbrenningen /nedbrytningen av fett i cellene, siden det nå finnes karbohydrater tilgjengelig (og dermed økte insulinnivåer), så skal glukose brukes som energikilden. Fettforbrenningen settes på pause når sukker er tilstede. Problemet med fruktose oppstår nå mengden er stor og i forbindelse med energioverskudd. Siden karbohydrater bremser fettforbrenningen og fruktose stimulerer til fettdannelse i leveren så fører dette til høye blodfettverdier og insulinresistens (først og fremst i lever og fettvev).

I frukt og grønnsaker kommer 20-50 % av karbohydratene fra fruktose, men ettersom ferske grønnsaker og frukt inneholder mye vann og fiber og derfor ikke så mye karbohydrater totalt sett så kaninntaket være høyt. Frukt representerer mye mer enn fruktose. Man får ikke fruktsukkeret inn som en bombe, men sammen med store mengder vann, fiber, samt vitaminer og mineraler, avhengig av typen frukt.


Problemet kommer med matvarer som er tilsatt fruktose. Fruktose, eller fruktsukker, brukes i en rekke matvarer, og selges og markedsføres som slankesukker og som sunnere enn vanlig sukker. Blant produktene som i mer eller mindre grad søtes med fruktose eller fruktosekonsentrat finner vi lettprodukter, brus, syltetøy, saft, barnemat og youghurt. Fruktose finnes også i butikken som et alternativ til vanlig sukker (sukrose), som består av halvparten fruktose (også kalt fruktsukker) og halvparten glukose (også kalt druesukker).
Pass opp for:
Brus, godteri, "helsesnop", proteintilskudd, måltidserstattere (barer og drikker), fruktdrikker, konservert frukt, desserter, smaksatte yoghurtsorter, ulike bakverk (husk fruktose er halvparten av vanlig sukker, sukrose), frokostblandinger.

1 deciliter brus søtet med fruktosesirup inneholder rundt 10 gram karbohydrater. Halvparten er da fruktose, som vil si 5 gram fruktose per deciliter brus.
Til sammenlikning inneholder frukt ca:

  • En appelsin (2,7 gram fruktose, 3,6 gram sukrose, totalt 52 kcal)
  • En pære (4,8 gram fruktose, 1 gram sukrose, totalt 54 kcal)
  • En banan (2,7 gram fruktose, 6,4 gram sukrose, totalt 101 kcal)
  • To kiwi (3,4 gram fruktose, 0,7 gram sukrose, totalt 56 kcal)
  • Ett eple(4,4 gram fruktose, 3,0 gram sukrose, totalt 63 kcal)
Det vil si at en kan spise betydelig mye mer frukt (grønnsaker har et enda mindre innhold av fruktose enn frukt igjen), før en kommer opp i samme nivået som brus-drikking fører til.For store mengder fruktose gir store negative effekter.


Fruktose gjør deg sultnere.
I motsetning til andre karbohydrater stimulerer ikke fruktose utskillelsen av insulin, og heller ikke da hormonet leptin som signaliserer minket apetitt. Lave mengder leptin øker sultfølelsene hos mennesker. Derfor vil ikke de vanlige feed-back-mekanismene på sult virke inn på et måltid med fruktose istedet for glukose.Fruktose stimulerar ikke frisettingen av leptin, og hemmer i tillegg ghrelinproduksjonen, som også er et metthets/sulthormon.
Fruktose fører også til økte mengder med blodfett. Følgene av dette blir flere LDL-partikler i blodet.
LDL står for: low density lipoprotein, og transporterer triglyserider og kolesterol fra og til vev som trenger dem. Et viktig protein i LDL-partiklene er apolipoprotein-B (apo-B). Fruktose fører til at LDL-partiklene endrer form, (øker i tetthet), som fører til at apo-B lettere kan sette seg fast i blodkarveggene og føre til åreforkalkning.
Noe å tenke på?

1 kommentar:

  1. Heisann! Har du kilder på dette innlegget? Skal skrive bachelor om sukkerbruk i barnehager, og må ha et utdypende kapittel om mono- og disakkarider!

    SvarSlett