En kalori er ikke en kalori

 FORBRENNING AV NÆRINGSSTOFFER:

De tre hovednæringsstoffene: fett, proteiner og fett, blir brukt av kroppen til ulike ting. 

• Karbohydrater brukes kun som energi, selv om en begrenset mengde kan lagres som glykogen i lever og muskler. 

• Fett brukes også som energikilde, men er også viktig for kroppen på andre måter. Normalt består kroppen til friske menn av 20 % fett, og 25% for kvinner. Fettet beskytter interne organer og er med på å isolere kroppen og holde den varm. Men hovedsakelig bruker kroppen fett som energi. Fett inneholder mer enn dobbelt så mye energi per gram som karbohydrater. Karbohydrater (i form av glukose) blir typisk brukt som rask energi, mens fett forbrennes under lagvarig trening, eller når insulinnivået er lavt. 
• Proteiner kan også bli brukt som energi, men hovedsakelig er de byggesteiner i kroppen. Muskler er vev bygget opp av proteiner for eksempel.

Andelen energi i en matvare måles i kalorier. Teknisk er en kalori egentlig en kilokalori hvis den kjemiske definisjonen brukes: "A calorie is the amount of heat energy that is required to increase the temperature of 1 gram of water by 1 degree Celsius. A dietary calorie (Kcal) is, therefore, the amount of heat it takes to raise the temperature of 1000 grams (1 liter) of water by 1 degree Celsius."
Karbohydrater og proteiner gir 4 Kcal per gram. Fat produserer 9 Kcal per gram.



Siden en kalori er en kalori, betyr det at alle kalorier er like? 
Teknisk sett er det sant, men i praksis fungerer det ikke slik. Siden fett og proteiner er essensielle for kroppen, og blir brukt til andre ting enn energi; som byggesteiner i muskler, bein, hormoner, cellemembraner, enzymer, signalstoffer.. osv, virker de helt annerledes inn på kroppen enn karbohydrater..

1)

Si du spiser en hypotetisk diett med 60 % karbohydrater, 30 % proteiner og 10 % fett. Alle karbohydratene omdannes da til glukose umiddelbart. Dette øker blodsukkernivået ditt raskt, som stimulerer insulin-produksjonen din. Insulin er et hormon som gjør mange ting. En av dem, det stimulerer cellene dine til å bruke glukose som energi. Fettforbrenningen slås av, og sukkeret i blodet blir hovedbrensel. En av sideeffektene med insulin derimot, er at det øker appetitten. Dette fører til at du fort blir sulten etter et måltid med mye karbohydrater. Selv om kroppen ikke trenger energi, blir det en falsk sultfølelse fordi blodsukkeret synker like rask som det steg. Insulin stimulerer også kroppen til å lagre fett.Karbohydrater i overskudd lagres i fettcellene som fett, triglyserider.

2)
Nå, si du heller spiser en diett med 70% fett, 27-30 % protein og 0-3 % karbohydrater.
Kroppen klarer å lage den mengden glukose den trenger via en prosess kalt glukoneogenese, så det er ikke et problem med et lavt karbohydratnivå. Husk, karbohydrater er ikke essensielle, fett og proteiner er.
Kroppen innstilles på å forbrenne fett, siden størteparten av matinntaket består av fett. Enzymer og hele det metabolske systemet er satt inn på å forbrenne fett, og også kroppsfett.Fett gjør deg mettere enn karbohydrater. Karbohydrater gjør deg sulten etter et par timer, mens fett kan holde deg mett og fornøyd lengre. Kroppen produserer ikke insulin i respons på fett, så du unngår svingninger i blodsukkeret, og fett i kosten kan ikke lagres på kroppen uten insulin. Blodsukkeret ditt synker ikke, det holder seg på et perfekt nivå fordi leveren omdanner noen av proteinene i kosten til glukose. Produktet av nedbrytingen av fett(triglyserid) er tre fettsyrer og et glyseridmolekyl. Glyserid kan enten brukes som energi eller fjernes i urinen. Fettsyrene blir brutt ned og omdannet til ketonlegemer, som blir hovedkilden til energi for kroppen: normal og ufarlig tilstand kalt ketose.

Konsekvensen av disse forskjellig metabolske prosessene er at kalorier fra karbohydrater vil gjøre deg sultnere og fetere enn en kalori fra fett, dersom den spises uten karbohydrater da vel og merke (pga insulin). Overskudds-karbohydrater blir til og lagres som fett, mens fett i overskudd blir brutt ned og skilt ut.