26.05.2010

Idrettsutøver går best på kosthold med mye fett

Den svenske eliteløperen i orientering, Anton Tynong (20), fungerer bedre på et kosthold med mye fett og lite karbohydrater. 

Les intervjuet med Anton Tynong, som i tillegg til orientering studerer for å bli sivilingeniør ved Universitetet i Linköping (ved Campus i Norrköping).



http://www.matoghelse.no/helse/2010/05/12/fra-post-til-post-med-fett-paa-tanken.aspx

Fra matoghelse.no:

Hvordan var ditt kosthold før omlegging?
- Jeg spiste ganske «vanlig mat», svarer Anton. - Jeg har alltid vært opptatt av ikke å spise for mye dårlig mat, halvfabrikata og liknende. Jeg oppfattet mat som energi kroppen trengte og spiste derfor så mye jeg orket. I denne tiden følte jeg meg kanskje litt dårlig når jeg hadde spist, men var glad og lykkelig likevel! fortsetter orienteringsløperen.
Etter hvert begynte han å legge om kostholdet, slik at han i januar 2009 spiste mindre og framfor alt mer lavglykemiske karbohydrater og råvarer. Med dette menes matvarer som gir relativt liten blodsukkerstigning, altså mat med lav GI. I tillegg la han om til bedre råvarer med mer fett og protein. Etter å ha spist litt dårligere («vanlig mat») igjen sommeren 2009, begynte han på et strengt kosthold med mye fett, tilstrekkelig protein og veldig lite karbohydrater i august. - Dette var den store kostholdsforandringen, poengterer orienteringsløperen.

Hvordan presterte du på ditt «gamle» kosthold?
- Jeg tenkte ikke så mye på det den gang, men jeg gjorde det ganske bra. Det er vanskelig å si i hvilken grad prestasjonene avhang av kosten eller ikke, svarer Anton.


Antons nye kosthold

Hvordan er ditt nye kosthold?
Nå spiser jeg mye fet mat, helst godt med protein og nesten bare grønnsaker som kilde til karbohydrater, forteller han. - Jeg spiser nesten bare animaliske produkter, akkurat slik jeg tror kroppen er tilpasset å spise. Dessuten sørger jeg for å få i meg gode råvarer og ikke halvfabrikata, dvs. kjøtt, fet fisk, kylling og egg med fete sauser til. Jeg spiser til og med meieriprodukter, men veldig sjelden slike som inneholder mer enn noen gram karbohydrater per 100 g. Dette betyr at jeg normalt bruker mye fløte og crème fraîche til maten og steker alltid i smør, fortsetter Anton. Han legger til at han spiser grønnsaker som blomkål, brokkoli, paprika og aubergine.
Kan du beskrive en gjennomsnittlig frokost, lunsj og middag på ditt nye kosthold?
- Til frokost spiser jeg nesten alltid en omelett lagd av fire egg og fire spiseskjeer (à 15 milliliter) fløte, kanskje med bacon og ost i og litt crème fraîche til. Dette er veldig godt, og jeg er mett i minst fem timer til tross for at jeg har trent, sier han fornøyd.


Til lunsj kan Anton steke laks eller sild med en slags fløtesaus eller liknende og most blomkål med litt smør eller fløte i.
- Jeg spiser ofte kjøttfarsebiffer eller kylling med fetaost om kvelden, selvsagt med en eller annen god og fet saus til og stekt squash, aubergine og paprika som tilbehør, forteller Anton.

- Det hender jeg tar et lite mellommåltid, oftest litt surmelk med en skje med rosiner og blåbær i. Dette er det mest karbohydratrike jeg spiser på en hel dag, sier orienteringsløperen.
I tillegg til maten tar Anton daglig vitamin D og fiskeolje som kosttilskudd. Han drikker oftest bare vann, noen ganger iblandet en brusetablett med vitamin C og ev. multivitaminer.
Hvorfor la du om kostholdet?
Anton tenkte slik: -
Om jeg nå skal trene så hardt, mye og godt jeg kan, burde jeg jo også spise så optimalt jeg kan. Dermed «sløser» jeg ikke bort noen trening på at jeg spiser unødvendig dårlig.
- Hovedårsaken er egentlig at jeg vil spise for å ha det så bra og ha så god helse som mulig. Da vil jeg kanskje kjenne meg gladere og dessuten få mindre sykdommer, hvilket også er bra for idretten og treningen, sier han.


Midlertidig dårligere trening
En del idrettsutøvere som legger om fra et kosthold med mye til lite karbohydrater, presterer en periode (gjerne et par uker etter omleggingen) dårligere på trening og i konkurranser. Opplevde du dette?
- Ja, det opplevde jeg tydelig, svarer orienteringsløperen. - Jeg var veldig trøtt om dagene i 1-2 uker innen kroppen hadde omstilt seg. Derfor tok jeg det roligere på treningen i begynnelsen, men kunne hurtig komme igjen og trene som vanlig. Fordi jeg regnet med at «nedturen» kunne vare rundt ti dager, var jeg aldri bekymret. Da kroppen hadde omstilt seg etter to uker, synes jeg treningen fungerte som vanlig igjen, kanskje til og med litt bedre, sier han fornøyd.
Har omleggingen ført til at du presterer bedre eller restituerer deg fortere etter trening og konkurranser?
- De første forskjellene jeg begynte å kjenne, var at jeg ikke fikk noen nedturer under verken trening eller dagene på skolen. Dessuten hadde jeg vanskelig for å sove, hvilket jeg tror skyldes at jeg var veldig pigg. Jeg trengte nok ikke å sove like mye som tidligere, altså gikk restitusjonen raskere! forklarer Anton. - Det er alltid vanskelig å si hvordan det har påvirket kroppen eller treningen ettersom mange andre faktorer også spiller inn. Jeg har dessuten ikke hatt noe problem med å kjøre harde intervalltreninger eller å springe riktig fort, noe mange mener at man ikke kan uten å innta mye karbohydrater. Om jeg synes at jeg presterer bedre, gjenstår å se.
Etter at du la om kostholdet: Har det vært noen kortere perioder hvor du ikke har klart å holde deg til ditt nye kosthold?
- Noen ganger har jeg spist «vanlig mat» med mye karbohydrater, og da har jeg straks kjent igjen følelsen av hvordan det var å spise slik kost sammenliknet med mye fett og lite karbohydrater. Jeg opplevde «matkoma», ble fortere sulten igjen etter måltidene, følte meg tyngre og hadde det generelt litt verre, sier orienteringsløperen.

Andre idrettsutøveres kostholdsomlegging

Kjenner du til noen treningskamerater som har lagt om kostholdet etter at du gjorde det?
- Mange ble interesserte og har begynt å fundere mer og mer etter at jeg hadde gått ut med det og skrevet om kostholdet på min blogg som mange leser (tynne.se). En treningskamerat er blitt like sterk tilhenger av mye fett og lite karbohydrater i kostholdet som meg, og han er kjempefornøyd. Jeg tror faktisk han har opplevd flere positive virkninger enn jeg, forteller Anton.
Kjenner du til andre svenske idrettsutøvere som har lagt om?
- Jeg vet ikke helt sikkert om noen andre som spiser et like strengt kosthold med mye fett og lite karbohydrater, men jeg vet om flere som tenker i disse banene og spiser en «lettvariant» av et slikt kosthold, sier Anton.

Kontroversielt kosthold

I hvilken grad er det kontroversielt blant idrettsutøvere å legge om kostholdet til mindre karbohydrater?
- Det er veldig kontroversielt, og jeg møtes av mange motreaksjoner, svarer han. - Mange tror at jeg er dum i hodet, mens andre blir imponerte av mine kunnskaper. Uansett hva som er rett og galt, synes jeg man fordomsfritt burde søke informasjon selv, tenke etter hva som høres logisk ut og så satse på det man virkelig tror på. Man skal ikke tro på ting bare fordi majoriteten tror eller gjør det. Det ligger dessuten i min natur å være kontroversiell, gå mine egne veier og prøve nye saker for å utvikle meg. Jeg gjør gjerne slikt som ingen tror skal lykkes, men har man ikke forsøkt, kan man kan man heller ikke vite hva som funker best, avslutter den kostholdsinteresserte orienteringsløperen Anton Tynong.

Inspirert? Prøv det før du fnyser av steinalder / lavkarbo/ LCHF / naturlig/ glutenfritt kosthold. Kanskje får du det mye bedre?!  :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar