25.05.2010

Sexspalten: The big sex bang?

Hva sex er, hvordan det gjøres, hvorfor det føles godt, følgene av det og hvem som gjør det er noe forskere kan gi oss svarene på. Men når og hvordan sex oppstod er enda en av naturens store mysterier. Sex burde nemlig aldri ha skjedd. 
Skrevet av: Solveig Haga Staurland Foto: Mohammed F. Basefer




Før, da jorden fremdeles var ny og lovende, reproduserte organismer seg nemlig aseksuelt, enkelt og greit ved å klone seg selv. Dette er lettvinte og kraftfulle måter å etterlate seg en arv på, og mange enkeorganismer bruker metoden ennå. Fordelene med aseksuell reproduksjon er at det trengs ingen partner, ingen sene kvelder tilbrakt på bar, ingen romantiske handlinger og ingen forspill. Ved aseksuell atferd er reproduksjon garantert, og du får en kloning – helt lik deg selv. Noen dyr kan gjøre dette, ta for eksempel den geniale meitemarken. Hvis den kuttes i to vokser den bare ut et nytt hode og kryper videre.
Sex derimot, er både vanskeligere å oppnå og er en relativ ineffektiv måte å lage etterkommere på. Sex er tidskrevende, forbruker mer energi og gjør deg avhengig av en annen part. Forskerne kan ikke helt si hva som trigget de første seksuelle aktene for så lenge siden. Etter befruktning kombineres kromosomer fra mors eggcelle med kromosomer fra fars sædcelle, slik at barnet ender opp med 23 par, 46 kromosomer til sammen. Ikke bare er det en skjør prosess å lage eggceller og sædceller. Å først skulle splitte den genetiske informasjonen i to, for deretter å kombinere den igjen ved seksuell reproduksjon. Det er også en ganske så komplisert prosess å danne zygoten, som blir embryoet, som blir fosteret, som blir det nyfødte barnet.
Etter at befruktningen er et faktum, tilbringer mannen biologisk sett ni måneder uten å gjøre noe som helst produktivt, mens kvinnen gjør alt arbeidet. Noen kvinner vil argumentere at denne skjeve arbeidsfordelingen forsetter også etter barnet er født.
Sånn cirka en milliard år etter at de første organismene oppstod og begynte å lage babyer, er opprinnelsen av sex fremdeles en av biologiens største mysterier. For hvis det er en så kompleks og biologisk kostbar prosess, hvorfor er seksuell reproduksjon vanligere enn aseksuell? Eller mer spesifikt, hvorfor skulle en aseksuell organisme gidde å prøve ut sex i det hele tatt?
Sex gir naturen krydder, variasjon og spenning. Ildfluer flyr på jakt etter partner om natten, blomster lokker insekter med parfyme for å få spre sin pollen og påfugler vifter med fjærene for å vinne den beste i flokken. Spre genene, skape nye avkom og etterlate en arv – alle har sex. Selv om sex virker naturlig for oss idag, er det merkelig at sex er blitt måten vi fører arten vår videre. «Survival of the fittest» klarer heller ikke forklare dette mysteriet om hvordan sex oppstod, fordi det er en ufordelaktig måte å bringe genene sine videre.
For å forstå hvor teit sex egentlig er som reproduktiv metode, kan du se på den seksuelle måten å skulle lese en bok på. Du kjøper først to kopier av en bok, river ut alle sidene, blander sidene fra hver bok i to hauger. Deretter skaper du en ny bok med å lime inn igjen tilfeldige sider, og ved hver nye side kaster du mynt og krone om hvilken haug du skal ta en side fra. Høres det fornuftig ut å lage en bok på denne måten? Nei, og resultatet vet du heller ikke noe om før du faktisk leser boken.
Så fra et evolusjonært standpunkt er egentlig sex ganske absurd. Men fra et designersynspunkt er det ganske fantastisk at en slik måte å produsere nye avkom finnes, for nye kombinasjoner av gener skapes som en miks mellom mor og far, og nye varianter av individer har oppstått.

http://www.smis.no/category/spalter/sexspalten-spalter/

1 kommentar:

  1. Morsom vinkling, men jeg synes det er litt rart at du sier dette er et utviklingsmessig mysterium. Jeg kan ikke få meg til å tro at det finnes relevante forskere som mener dette? Ikke-seksuell formering gir jo avkom som er veldig likt orginalen, ja ofte identisk. Jo lenger tid det tar mellom hver generasjon, jo mer sårbar er en art mot endrede leveforhold. Bakteriers levetid er så kort at de kan endre seg mye fortere enn flercellede dyr (i tillegg til at de faktisk også bytter genmateriale med andre av og til). Med sex rister man på en helt annen måte sammen nye kombinasjoner i hver generasjon, samtidig som man beholder den viktige tendensen (for at seleksjon skal virke) til avkom å ligne sine foreldrene. Til og med meitemarken med sine superevner til vekst har fordel av dette og formerer seg med sex.

    SvarSlett