Tren deg til et lengre liv

Trening og en aktiv livsstil virker som en buffer mot  effekter av psykologisk stress og fører til lengre liv. 

En ny artikkel publisert i Public Library of Science skrev om en studie som sammenlignet effekten av kronisk psykisk stress på enten stillesittende eller fysisk aktive mennesker.
Studien så blant annet på telomerlengde på 63 friske kvinner. Forskerne målte først telomerlengden til kvinnene, og så fikk de dem til å da de hadde fullført slags stress-test.  Etter dette rapporterte kvinnene sin daglige investering av tid (i minutter) i intens fysisk aktivitet i tre dager. Forskerne kunne  deretter beregne sannsynligheten for å ha lange eller korte telomererer i forhold til alder, kroppsmasseindeks, utdanning, oppfattet stress, og aktivitetsnivå.

Hva er en telomer?

For å forklare dette må jeg først si at et kromosom er en lang strand av DNA. På slutten av et kromosom er en telomer. Telomeres holder kromosomene beskyttet og hindre dem i å slå sammen i ringer eller binde seg med andre DNAdeler. Telomerer spiller en viktig rolle i celledeling. Når en celle deler seg og kopier DNAet får DNA-tråder kuttet for å aktivere kopiering prosessen. De stedene som kuttes er telomerene.  

Hvorfor blir de kortere? 

Siden telomerer ikke inneholder viktig informasjon blir viktigere deler av DNA slik beskyttet.
Når telomerene blir for korte kan vesentlige deler av DNA bli skadet i replikeringsprosessen. Forskere har oppdaget at cellene slutter å replikere( dele seg)  når telomerene blir kortere. Hos mennesker, kan en celle dele seg rundt 50 ganger før telomerene blir for korte. Hvordan påvirke dette aldring?

Forskere kan bruke lengden på en celles telomerere til å bestemme cellens alder og hvor mange flere ganger den vil dele seg. Dette er viktig i anti-aldring forskning. Når en celle slutter å dele seg trer den inn i en periode med nedgang som er den cellulære måten som tilsvarer menneskelig aldring.

Blant de stillesittende kvinnene, var hver enhet økning i opplevd stress (på stress-test-skalaen) forbundet med en 15 ganger større odds for å ha korte telomerer, en markør av biologisk aldring. Men blant dem som fikk et gjennomsnitt på minst 14 minutter daglig mosjon, fant forskerne ingen økning i odds for korte telomerere uansett grad av oppfattet stress.

Med andre ord; det ser ut til at personer som deltar i tilstrekkelig, men ikke overdrevent, fysisk aktivitet har større motstand mot de aldringseffektene psykologisk stress har på oss.
Flere forklaringer på de gunstige effektene av fysisk aktivitet:

 1. Moderat fysisk aktivitet ser ut til å øke egen (endogen)  antioksidantproduksjonen, som kan bufre de pro-oksidative effektene av stress.
2. Fysisk aktivitet synes å dempe de nevroendokrine reaksjonene på stress, og spesielt da å redusere det sympatiske nervesystemets svar på stress og kortisolproduksjonen.
3. Fysisk aktivitet ser ut til å redusere kognitivt ruminering  (dvs. negativ grubling), noe som resulterer i mindre sympatisk nervesystem aktivitet og lavere kortisol produksjon under stress.

Denne undersøkelsen tyder på at ved å delta i regelmessig fysisk aktivitet kan vi beskytte oss fra både umiddelbare effekter og aldringeffekter av stress. Vi ville forvente dette fra en art som utviklet for en livsstil som krevde fysisk aktivitet i jakten på mat. Riktig trening er tydeligvis viktig, ikke bare for fysisk men også psykisk helse.