Fråtsing

Er du en av dem som stapper i deg for mye mat i tide og utide? 

Spiser du selv om du ikke er sulten?

Mat og trivsel henger sammen. Vi spiser når vi skal kose oss, men vi kan også spise når vi er slitne, triste, sinte eller glade. Å bruke mat som trøst er en utbredt uvane, og mange spiser for å dekke følelsesmessige behov som ikke blir tilfredsstilt. Det kan være kjærlighet, omsorg, trygghet eller annet.  Andre ganger skal vi ha noe å kose oss med foran fjernsynet og på kino og i en rekke andre sosiale situasjoner. Det kan imidlertid bli for mye og det kan utvikle seg til en dårlig vane å hele tiden ha noe i munnen. Synes du det er slitsomt å hele tiden arbeide mot kroppens lyster, bør du se litt nøyere på hvordan kostholdet er sammensatt. Det kan være at du spiser for lite, og at kroppen dermed frykter at en hungersnød er nær.

Canadisk forskning har vist at de som slanker seg har større sjans til å overspise de forbudte matvarene når de får sjansen, enn de som spiser en balansert diett. Når noen typer mat blir forbudt, kan det føre til at du tenker på det hele tiden, og til slutt overspiser, ifølge ernæringsekspert Kathy McManus.

Det er ikke alltid den "lille" menyen er så liten, og vi fråtser tydeligvis mer når noe er merket "small". Vi spiser mer når en porsjon kalles "liten", selv om den egentlig er ganske stor. Forskerne kaller fenomenet for skyldfri fråtsing. En studie publisert i Journal of Consumer Forskning viser at folk lar seg lure når en stor porsjon merkes med ”liten”, men at man er mer skeptisk til en liten porsjon som er merket som ”stor”. En av følgene er at man egentlig spiser store porsjoner som er merket som små, men uten å føle at de har spist for mye.

Dette kan føre til utilsiktet og uinformert overspising som har sterk sammenheng med betydelige helseproblemer. Distraksjon gir også dårlig dømmekraft. Effekten av størrelsesbetegnelsen var aller størst i situasjoner der forbrukeren ikke hadde tid til å tenke lenge over valget sitt eller bry seg veldig om næringsinnhold. Dette ble vist i et eksperiment der deltagerne ble bedt om å prøve å huske en liste med navn og telefonnumre samtidig som de skulle velge mellom ulike porsjoner med mini-brødskiver som var merket på forskjellige måter. Distraheringen var et forsøk på å imitere en hverdagssituasjon der man tenker mest på andre ting enn kalorier og karbohydrater.

Og bare en måned med overspising kan gjøre det vanskeligere å kontrollere vekta, også lenge etter du trodde du hadde gjort opp for fråtsingen, antyder en svensk doktorgrad.

I fire uker skulle de frivillige øke energiinntaket sitt med 70 prosent, som inkluderte to junkfood-måltider om dagen. I tillegg skulle de redusere den fysiske aktiviteten til tilsvarende 5 000 skritt daglig. Målet var å undersøke langtidseffektene av en rask og kraftig vektøkning. Ett år senere hadde forsøkspersonene gått ned nesten 5 av de 6,4 kiloene de la på seg i gjennomsnitt. Men da de veide seg igjen to og et halvt år etter fråtsemåneden, hadde vektnåla igjen snudd. Da veide deltakere i gjennomsnitt 3,1 kilo mer enn før studien begynte. Funnene er publisert i tidsskriftet Nutrition and metabolism. 

Så det beste er å ikke fråtse eller overspise, for kroppen glemmer vissnok ikke så fort!