07.01.2011

Omega 3- og andre fettsyrer, Del 1:



Start året med mer fett! I kosten altså, ikke på kroppen...
Fett i smør, kokosfett, eggeplomme, avokado, fete melkeprodukter, kjøtt, fisk, skalldyr og nøtter - alt dette er sunt fett. Er det en forskjell mellom de ulike fettkildene? Hva trenger egentlig kroppen?

Kroppen kan danne mettede fettsyrer selv, i og fett vi inntar via kostholdet inneholder også triglyserider i ulike varianter og former. Men omega-3 fettsyrer finnes kun i enkelte kilder, og vi må være bevisste på disse slik at vi sikrer et optimalt nivå. Hvorfor det?

Kroppen trenger essensielle fettsyrer, inkludert omega-3 og 6 er best kjent, for å fungere optimalt. At de er essensielle betyr at kroppen ikke kan produsere disse fetttypene selv, og må tilføres gjennom kosten. Uten disse essensielle fettsyrene kan vi ikke produsere andre essensielle fettsyrer, absorbere fettløselige vitaminer eller produsere viktige hormoner som testosteron og østrogen. Problemet i dag er at vi spiser for mye av en type essensielt fett (omega-6) og ikke nok av en annen (Omega-3), noe som fører til ubalanse i kroppen.

Omega-3 er en essensiell fettsyre i kroppen som du trenger å innta gjennom mat eller tilskudd siden de er essensielle (livsviktige makronæringsstoffer som vi ikke kan produsere selv), den andre er Omega-6. Vi snakker ofte om forskjellige typer fett. Omega-3 er en flerumettet fettkjede og tallet 3 sier at den første dobbeltbindingen skjer på den tredje karbonatomet, 3 fra omega-enden. Jo flere dobbeltbindinger en fettsyre har, jo mer fleksible og sensitiv er fettkjeden. Mettet fett har ingen dobbeltbindinger, så tenk forskjellen mellom smør (mettet) og olivenolje (umettet).

Omega-3 fettsyrer er altså en familie med flere varianter. Alpha-linolensyre (ALA) er en fettsyre som stammer fra planteriket. Den finnes i alger, planter og oljer. EPA (eikosapentaensyre) og DHA (dokosaheksaensyre) er de to andre essensielle fettsyrer av interesse for kroppen vår. Mennesker har svært liten evne til å konvertere ALA til EPA og DPA, bare noen få prosent. Denne prosessen kan være delvis regulert i en nødsituasjon ved akutt mangel på DPA og EPA, men er ikke på noen måte optimalt for mennesker. Vi kan ikke utnytte de positive effektene på samme måte som dyr, fordi vi mangler det enzymet som utfører transformasjon til EPA og DHA.

Omega-3 og 6 er essensielle flerumettede fettsyrer som bidrar til å holde oss friske. Begge har ulike roller, men deler flere egenskaper. Problemet vi har i dag er inntaket , det såkalte forholdet vi skaper i kroppen mellom de ulike fettsyrene. I dagens samfunn spiser vi for mye omega-6. Det ideelle forholdet mellom Omega-3 og Omega-6 er forskere litt i tvil om. For enkelhets skyld kan vi si at 1:1 er ideelt. Med all den margarinen, ferdigmat, oljer, fastfood og godteri folk spiser idag, får de i seg store mengder Omega-6 men ikke nok omega-3. I Norge og Sverige ligger vi gjennomsnittlig på ca 1:20. Dette betyr at vi spiser 20 ganger mer omega-6 fett,  som faktisk har en inflammatorisk virkning. For å føle oss bedre må vi øker inntaket av de anti-inflammatoriske fettsyrene:  Omega-3.

Les mer i del 2 om hvorfor DU bør spise mer omega 3 fettsyrer..

3 kommentarer:

  1. Kanskje det lureste er å spise de korte omega 3 syrene, som i for eksempel linfrø, slik at kroppen selv kan lage de forskjellige omega 3 syrene de selv trenger. Forskning viser jo at kvinner danner langt flere DHA enn menn, kanskje fordi de skal bære frem barn?
    Jeg tar en passe slurk UDO`s hver dag, og en god del kokosfett, masse smør (sikkert 2-3 hekto), 4-8 øko egg, og mye fet kjøtt,som fisk eller fete stykker fra okse/vilt. Innmat er en selvfølge. Om man gjør som jeg, og trener hardt, er det nesten en nødvendighet å gå på lavt inntak av karbo og høyt fettinntak, for å få kroppen til å danne langt mer hyperstore mitokondrier enn ved "vanlig" kost/trening. Følgen er at man nesten ikke danner melkesyre, selv ved veldig store belastninger over lang tid.
    For eksempel har min maxpuls økt fra 191 til 248 på et år som følge av denne kosten. Ikke så veldig vanlig for en mann på 41 år. Ikke så veldig vanlig at maxpulsen ØKER istedet for å synke i det hele tatt :)

    SvarSlett
  2. Det høres ut som om du har et veldig bra kosthold! Og så bra du har fått positive resultater av å øke fettinntaket! Fortsett med å spre ordet videre ;)! Jeg merket faktisk selv at makspulsen økte og det må skyldes fett/karbo forholdet da jeg ikke forandret treningen bare kosten!:)

    SvarSlett
  3. Hei Solveig (ivrig på kommentarene i dag - du har jo så mye spennende her!)
    Dere skriver at makspulsen øker - har dette noe negative effekter? Noen spesielt positive effekter? Og som den anonyme kommenterer at han ikke opplever melkesyre, hvordan skjer dette?

    SvarSlett