18.12.2009

Kreftspredning reduseres når sukker unngås

Flere grunner til å unngå sukker:
Ny forskning viser at ved å unngå inntak av glukose, som er sukker, kan friske lungeceller leve lengre, mens dødsraten til de farlige pre-kreft-lungecellene øker. Dette kan redusere både kreftspredningen og veksthastigheten.

Utdrag fra artikkelen:
ScienceDaily (Dec. 18, 2009) — Researchers from the University of Alabama at Birmingham (UAB) have discovered that restricting consumption of glucose, the most common dietary sugar, can extend the life of healthy human-lung cells and speed the death of precancerous human-lung cells, reducing cancer's spread and growth rate.

Forskerne vokste både normale celler og kreftceller i laboratoriet, og utførte ulike tester på dem mens de undersøkte veksten og påvirkningen på genmaterialet. Det var spesielt to gener som utmerket seg; to nøkkelgener responderte spesielt på glukose-restriksjonen. Det første genet, telomerase, koder for et kjempeviktig enzym som gir celler evnen til å dele seg. Det andre genet, p16, koder for et velkjent anti-kreft protein. Motsatte effekter ble funnet i normale friske celler i forhold til kreftcellene. Med tilgang på sukker vokste kreftcellene raskere, og delte seg hyppigere. Dette er ikke positivt og fører til utviklingen av kreft og kreftsvulster.

15.12.2009

Hekta på yoga


Har du prøvd yoga? 

Det er mange motivasjoner for å gjøre yoga, og du har nok noen grunner til at du burde prøve det. Behov for å stresse ned for eksempel, og oppleve litt ro i hverdagen. I tillegg bidrar yoga til økt kroppsbeherskelse, motstandsdyktighet mot sykdom, konsentrasjon, indre ro, klarhet og overblikk med mer. Alle kan gjøre yoga! Yoga er ikke kun for huleboere i Himalaya, men vel så mye for det moderne menneske som kun kan avse en halv time om dagen til sin yogapraksis eller en gang om uken på et yogakurs. Uansett har yoga noe i tilby de fleste, og det er opp til den enkelte å velge hvilke områder av yoga man ønsker å arbeide med ut fra ens egen motivasjon og interesse.  


Yoga og meditasjon kan bidra til følgende (ifølge yogarommet.no):
  • Å komme i bedre form, få bedre kroppsbeherskelse og bli mer fleksibel
  • Redusere og forebygge stress, og stressrelaterte lidelser/skader
  • Puste riktig
  • Styrke immunforsvaret
  • Få mer overskudd og energi
  • Bli mer kreativ
  • Få mindre og bedre søvn
  • Forstå seg selv bedre, få større klarhet og indre ro
  • Bli mer konsentrert/ få bedre læreevne
  • Reduksjon av forhøyet blodtrykk og lavere puls
  • Lindring av kroniske smerter
  • Økning av psykologisk selvfølelse
  • Reduksjon av hodepine og migrene
  • Starte en prosess av utvikling og personlig vekst.
  • Generelt sett bli et gladere, åpnere og friskere menneske!

Yoga handler om å bringe oss i balanse på alle plan.  
Yoga er flere tusen år gammel og stammer opprinnelig fra India. Målsetningen er å skape kontroll, balanse og avspenning.Mange forbinder yoga med de typiske stillingene som å stå på hodet eller å sitte i lotusstilling. Det finnes stillinger for ulike behov, mykhet og bevegelighet, styrke og utholdenhet, balanse og avspenning. Det er egentlig kun fantasien som setter begrensing for hva man kan gjøre med kroppen.
De aller fleste fysiske øvelse er også tett knyttet til oppmerksomhet på pusten. Ved hjelp av pusten kan man gradvis gi slipp på spenninger. Når de grovere fysiske spenningene er bearbeidet kan man gå videre til dypereliggende og finere spenninger som er knyttet til pusten. Pusten sees på som et bindeledd mellom det fysiske og det mentale. Ved å bli oppmerksom på pusten og delvis oppleve kontroll over den, vil mange puste friere i sine travle hverdager. 

Har yoga noe med religion år gjøre?
Det er riktig at østlige og andre religioner bruker yoga og meditasjon for å intensivere den religiøse opplevelsen, men det gjør ikke meditasjon i seg selv religiøs. Meditasjon er som et forstørrelsesglass som gjør alt tydeligere. Det er ingen tro eller moral knyttet til meditasjon eller yoga.

Yoga Provides Emotional Benefits To Women With Breast Cancer-ScienceDaily (Mar. 2, 2009) — Women undertaking a ten week program of 75 minute Restorative Yoga (RY) classes gained positive differences in aspects of mental health such as depression, positive emotions, and spirituality (feeling calm/peaceful) compared to the control group. The study, published February 28 in a special issue of Psycho-Oncology focusing on physical activity, shows the women had a 50% reduction in depression and a 12% increase in feelings of peace and meaning after the yoga sessions.

Researchers Find Yoga May Be Effective For Chronic Low Back Pain In Minority Populations- ScienceDaily (Nov. 4, 2009)

Regular Yoga Practice Is Associated With Mindful Eating - ScienceDaily (Aug. 16, 2009)

Yoga Boosts Heart Health, New Research Finds- ScienceDaily (Nov. 25, 2009) — Heart rate variability, a sign of a healthy heart, has been shown to be higher in yoga practitioners than in non-practitioners, according to research to be published in a forthcoming issue of the International Journal of Medical Engineering and Informatics.

Jeg har praktisert mye yoga den siste tiden, og nå er jeg helt hekta.
De siste ukene har jeg gått på morgenyoga tirsdag og torsdag på et treningssenter i Stavanger.
For en herlig start på dagen!
Kvart på 7 bretter vi ut yogamattene og puster dypt, til lyden av rolig meditasjonsmusikk. Timen fokuserer på sakte tøyende bevegelser, innpust og utpust, og vi lærer å komme i en meditativ tilstand; være tilstede i øyeblikket. Dette er veldig vanskelig, og det popper som regel opp et par tanker. Men disse sender vi bare videre, og retter fokuset tilbake på pusten.
Vi tøyer lenge i de ulike øvelsene, og jeg kjenner jeg har blitt mer bøyelig enn jeg var før. Det er deilig å ikke være så stiv, og en blir som regel veldig stiv av styrketrening og løping.
Den dyktige instruktøren utfordrer oss fra uke til uke med nye og mer avanserte øvelser, men det som er så bra med yoga er at det finnes utallige forskjellige måter å gjøre en øvelse, så yoga kan passe for alle, uansett nivå. Anbefaler dere virkelig å prøve yoga. Jo mer en går på det jo kjekkere blir det, mye fordi en lærer hvordan å være tilstede. I begynnelsen var det litt kjedelig, men når en slipper løs tankene og tiden er det veldig avslappende og lærerikt. Gi det et par sjanser! :)
Solveig:) 

13.12.2009

Nutrigenomics- nutrigenetics


Hva var det du skulle studere nå igjen? Det er ikke lett å følge med på alt, så her kommer en liten forklaring:


«Nutritional genomics» er studiet av næringsstoff-gen- interaksjoner og effekten disse har på helsen. 
Dette inkluderer hvordan kosthold og mat påvirker måten gener uttrykkes, effekten på gener og hvordan kroppen bruker næringsstoffene, og effekten av næringsstoffene på et molekylære prosesser i kroppen. Dette en en vitenskap som søker etter å hjelpe folk å bedre sin egen helse, ved å studere hvordan gener påvirker responser hos genetisk like individer på ulike matvarer. Kunnskap om disse interaksjonene eller variasjonene, kan brukes i «nutrigenetics» for å forbedre de kostholdsrådene som blir gitt til populasjoner, eller for å «spesial-komponere» kosthold for enkeltindivider.
Forskerne søker etter å identifisere de næringsmessige faktorene som gir størst påvirkning på hver enkelt individ, og som kan optimalisere hver enkelt persons helse, etter hvilken variant personen har av et gen.
Nutrigenomics og nutrigenetics brukes litt om hverandre, men tradisjonelt har de to navnene ulik betydning. Nutrigenetics fokuserer på enkle genvariasjoner og hvordan næringsstoffer påvirker disse, fokuserer nutrigenomics på hvordan næringsstoffer og forbindelser påvirker genutrykket av flere gener, proteiner og metabolitter. 


Studerer:
Genetics
Mekanismene for arv av gener og spesifikke trekk;
hvordan trekk er forskjellige på grunn av arvelige faktorer.
Genomics
Hvilke gener og proteiner som er aktivert ved ulike situasjoner
Nutrigenetics
Hvordan komponenter i kostholdet påvirker individer forskjellig på grunn av genetiske variasjoner. Søker etter de komponentene som påvirker et individ best mulig i forhold til helse og sykdom, basert på de genetiske variasjonene.
Nutrigenomics
Effekten av bioaktive komponenter i kostholdet og uttrykket av gener (genomet), proteiner (proteomet), og metabolitter (metabolomet). 

Nutritional genomics kan brukes til å oppdage hvilke molekylære faktorer i kosten og relaterte metabolske interaksjoner har både en direkte og en indirekte på spesifikk genregulering og genuttrykk. Forskning tyder på at for eksempel vitaminer kan reagere med andre regulatoriske nettverk- som vevspesifikke eller hormonelle faktorer, og også fett eller karbohydrater-for å regulere genuttrykket. 
Så vet dere det!
Solveig :)

09.12.2009

spis som den huleboeren du (egentlig) er



Føler du deg som en huleboer?
Kanskje ikke, for i dagens høyteknologiske og moderne samfunn er det lite som minner om den gang menneskene var jegere og levde fritt ute i naturen. Enkle løsninger, mat i kjøleskapet til enhver tid, bil, båt,fly, vi trenger såvidt løfte en finger..; vel, jo for å trykke på TV'en.
Noen ganger rømmer menn til fjells på jakt eller fisketur, og det er nok det nærmeste en kommer den primitive tilværelsen.
Men faktum er at vi alle egentlig er 99.99 % like (genetisk) som de huleboerne som levde for 200 000 år siden. Hvorfor lever vi idag da på en måte som er helt unaturlig for oss?

Et eksempel på en evne som var mer fordelaktig før enn nå i dagens samfunn er evnen til fettlagring. Den innebygde evnen til å lagre fett som en fremtidig energikilde var det som sikret vår overlevelse. Idag er den evnen en av de faktorene som fører til overvekt, sykdom og død. Fulle kjøleskap til enhver tid med unaturlig usunn mat har hatt katastrofale konsekvenser. Mennesket er skapt for å bygge opp lagre med fett på kroppen for å ha noe å "tære på" når vinteren kommer. Dette er hvor genial kroppen er. Den tenker kun på hvordan du skal kunne overleve. Men faktorer i livsstilen vår idag fører ikke til forlenget levetid, heller det motsatte. For akkurat som bjørnen er vi skapt til å danne disse vinterlagrene ved hjelp av karbohydrater.

Du trodde kanskje at bjørnen gjorde seg klar for vinteren i hiet ved hjelp av å spise mye fett og proteinrikt kjøtt og fisk?! Nei.Bjørnen bruker sommeren til å spise bær.
Masse søte bær, fulle av fruktsukker.
Den klarer å gå opp en tredjedel i vekt bare ved å trykke i seg bær.
Bærene blir brutt ned til glukose og fruktose, øker blodsukkeret, og fører til utskillelse av insulin.
Insulin er et innlagringshormon, og det skuffer sukkeret inn i cellene. Dette gir energi, slik at kroppen ikke trenger å skaffe seg den ved å bryte ned andre lagre (fett). Insulin blokkerer slik fettforbrenningen, og skrur på fettlagringen, fordi glukoseoverskudd blir lagret som fett.
Når sommeren er over blir det for bjørnen slutt på sukkertilgangen. Bærsesongen er over, og fett og proteininntaket øker istedet. Når vinteren kommer overlever den ved å tære på sitt eget kroppsfett. Den får både vann og nok energi via nedbrytningen av fett (betaoksidasjon) til hele den lange vinteren i hi.


Vi har det på samme måten. Forskjellen er bare at den lange vinteren uten mattilgang ikke kommer. Den er istedet motsatt, om vinteren spiser de fleste som regel mer (og spesielt rundt juletider?). Når det istedet dukker opp sukker overalt, iform av lettfordøyelige høyglykemiske karbohydrater
(loff, pizza, stivelsesrike matvarer, sukkertøy, brus, osv),
tror kroppen at det er sommer og tid for å fylle opp lagrene for vinteren. Fettlagringsknappen slås på.
Insulin utskilles i massevis, og kronisk høyt insulinnivå fører ikke bare til overvekt og diabetes, men utallige sykdommer som hjerte og kar sykdom, kreft og inflammasjonssykdommer.

Samfunnet vårt er sukkerforgiftet.
Lett-produkter, som inneholder mindre fett, er istedet sniksukret for å smake "likt" de naturlige, noe som er enda verre. Lettfordøyelig stivelse er overalt, og er sukker akkurat som vanlig bordsukker. Stadige blodsukkertopper og blodsukkerfall blir følgene, og det er derfor mange "sukkeravhengige" er avhengige av utallige mellommåltider for å "holde blodsukkeret oppe". Dette anbefales faktisk fra "høyeste hold", og av både ernærings og treningseksperter. Men befolkningen blir bare fetere og fetere. Og det er jo logisk, da vi er genetisk skapt for å bli fete av karbohydater. Kroppen "vet" jo ikke at det ikke kommer en kald vinter med mangel på mat. Den gjør bare det genene er programmert til.

Fett og proteiner derimot, er viktige næringsstoffer. De har en nytteverdi for kroppen.
Essensielle fettsyrer og essensielle aminosyrer.
Det finnes ikke essensielle karbohydrater, de gir bare energi.
Spis derfor naturlig mat. Mer fett. Ikke vær redd for animalsk fett. Heller ikke mettet fett.
Vi spiser mindre mettet fett og mer karbohydrater og vegetabliske planteoljer (flerumettet omega-6 fettsyrer) enn noen gang. Og antall hjerteinfarkt, kreft, overvekt, diabetes øker sterkt. De som spiser animalsk mat er nesten fri for disse sykdommene. Folkegrupper som lever av fisk,kjøtt og har en hovedvekt på fett, er alltid friskere enn folkegrupper som lever av sukker og stivelse.
Vi er rovdyr. Vi er enda genetisk tilpasset til å spise den maten som menneskene spiste når vi var jegere, før vi begynnte å dyrke jorden. Uten animalsk mat risikerer vi feilernæring og mangelsykdommer. For eksempel finnes vitamin B12, et livsviktig vitamin, bare i animalske matvarer, noe som tyder på at det er meningen at vi skal spise kjøtt. Jern, vitamin A og omega-3 fettsyrer er også best tilgjengelig i animalske matvarer. Disse mikronæringsstoffene er essensielle for oss.
Naturlig mat, mat som menneskene er skapt for å spise, vil gjøre deg friskere, slankere og optimalisere helsen din.


Solveig :)
Kilde: "Istallet for doping", Frank Nilsson, Sten Sture Skaldeman

01.12.2009

Influensa- blir vi smittet av vinteren?


Fører vinteren til influensa? 
Influensa er dere sikkert så lei av å lese om nå- svineinfluensaen har jo snart vært i avisene og på nyhetene i ett helt år. 
Men vet du egentlig hva vanlig influensa er? 




Influensa får en når en smittes av influensaviruset, som kommer i ulike varianter fra år til år, og som sikter på luftveiene ved å binde seg til overflaten på cellene der. Deretter frigjør viruset sin genetiske informasjon til denne cellens kjerne, og overtar styringen over den. Viruset får cellen til å produsere masse kopier av seg selv, og disse sprenger til slutt cellen når de frigjøres, og cellen dør/blir drept. De nye viruspartiklene infiserer så andre celler og du får influensa-symptomene. 
De er ubehagelige; feber, slapphet, smerte og ubehag i kroppen, forkjølelse osv, men er ikke livstruende alene. Kroppen har et glimrende immunforsvar som jobber iherdig dag og natt for å bekjempe viruspartiklene, og det er jo sjeldent at sykdommer varer lengre enn en uke. 

Influensa svekker derimot immunforsvaret, det er jo opptatt med virusbekjempelsen, slik at kroppen er mer sårbar ovenfor andre, mer seriøse infeksjoner. Siden influensa skyldes et virus- og ikke en bakterie- virker ikke antibiotika-og det gis heller ikke noe medisin - kun vaksine-mot influensa. Den kureres best med hvile, inntak av mye væske, omsorg og pleie av en som er glad i deg, og en bøtte tålmodighet. 


Hvorfor sier vi at det er influensasesong?  
Mikrobiologer (studerer mikroorganismer) har studert grunnen til at influensaviruset liker seg best om vinteren. Virologer (de som studere virus) har funnet ut at at influensaviruset spres med større sannsynlighet ved kaldere temperaturer. De kalde, tørre omstendighetene drar fuktighet ut av de dråpene som blir frigitt fra hosting og nys, som tillater viruset å sveve rundt i luften. I tillegg gjør kald tørr luft at nesen og luftveiene tørker mer ut, slik at virus-overføring går lettere. Dette går imot den vanlige oppfatning om at vi får influensa fordi immunforsvaret er mindre aktivt under vinteren. Det ville jo også være usannsynlig at kroppen (så genialt som den er konstruert) skrur ned forsvaret om vinteren. Så grunnen er at influensaviruset spres ved kalde temperaturer, og ikke varme.  Når syke hoster eller nyser blir mikroskopiske partikler av vann og virus spredd ut i luften. I den lave temperaturen blir dråpene tørket ut, og da er viruset mer stabilt, og holder seg i luften lengre. 
Influensavirus dekker seg også med en fett+proteinforbindelse (hemagglutinin for spesielt interesserte), og denne størkner og blir hard ved lave temperaturer. Derfor er viruset mer stabilt om vinteren. I halsen og lungene smelter derimot dette laget, slik at viruset kan angripe cellene.



FORSKNING: 
Å ha det varmt nok i hjemmet fører til bedre helse ifølge en ny studie.  
(Warmer Homes Mean Better Health For Poor People, Study Suggests ScienceDaily (Nov. 8, 2009)

Positive effekter inkluderer reduksjon i puste-relaterte plager som forkjølelse og influensa-symptomer, allergier og tørrhoste om natten. Bedre oppvarming av huset virker merkelig nok også å ha innflytelse på blodtrykket og hjertesykdommer, og i studien var det mindre hendelser av depressjon og angst der varmen var høyere. Fattige som bor i dårlige hus  med dårlig varming og isolasjon har større risiko for å utvikle kroniske sykdommer og lavere levealder. Forskerne mener derfor at en av tiltakene som bør settes igang for å forebygge sykdommene er å forbedre botilstanden til de fattige, og generelt anbefale folk å ha det varmt nok i huset sitt.

Men selv om det er influensasesong- betyr ikke dette at du blir syk. Går du rundt med en negativ deterministisk holdning "snart blir nok jeg også syk"- ja da blir du nok det også. 
Ikke tenk deg syk- ta det som det kommer. 
Vær smart i vinter:
 - hold deg unna personer som hoster og de som har influensa
- vær varm på beina- bruk antibac (hjelper nok ikke mot virus, men det går ennå an å bli syk av bakterier ;)! )
- spis sunt
- få i deg vitaminer
- lek 
- få frisk luft

- vær i aktivitet
- gå på ski

- og tenk på hvor frisk og rask du er! :)

Solveig:)