29.03.2011

Fett betyr ikke fetende

  

LCHF står for Low Carb High Fat, noe som betyr lite karbohydrater og mye fett. Fett er som sagt det eneste som ikke påvirker blodsukkeret og derfor heller ikke utskillelsen av insulin. På dette kostholdet produserer man minimalt med insulin, slik at man har et stabilt blodsukker gjennom dagen som oppleves veldig godt og tilfredsstillende. Selv om det heter fett betyr det ikke at det er fetende. Det kan virke fornuftig og intuitivt rett å tro at fett er fetende. Det er jo også rikere på kalorier i forhold til karbohydrater eller protein. Men bevisene for en link mellom fett og fedme er ikke sterke, og lav-fett dietter er, stort sett, ueffektive i forbindelse med vekttap, fordi fettet ofte erstattes med mer karbohydrater. 

På et LCHF kosthold er man opptatt av å få i seg nok fett, både fra umettede kilder som avokado, nøtter, kjerner, gode oljer, egg og fet fisk og fra mettet fett fra kjøtt, fløte, smør, rømme og ost. Mat som metter lenge, og man slipper faktisk å få det ulidelige søtsuget, mange opplever dette etter de har kuttet karbohydratene en stund.

For å forstå hvordan det kan være sant at fett ikke er fetende kan det hjelpe å forstå litt om hva som påvirker opphopningen av fett i fettcellene dine. En helt sentral spiller her er hormonet insulin. Dette hormonet predisponerer kroppen for å lagre fett gjennom en rekke mekanismer, inkludert ved å forbedre opptaket av fett i fettcellene (gjennom aktivering av enzymet lipoprotein lipase) og undertrykker av frigjørelsen av fett (ved å hemme enzymet hormon-sensitiv lipase). 

Saken er derimot at: fett ikke stimulerer utskillelsen av insulin direkte. Karbohydrater stimulerer utskillelsen masse fordi det brytes ned til glukose, og insulin utskillelse stimuleres som respons på glukosekonsentrasjon i blodet. Proteiner stimulerer også litt, men det er mye mindre enn karbohydrater.  Men spiser man for mye proteiner er det ikke så hensiktsmessig fordi proteiner påvirker blodsukkeret til en viss grad. LCHF består av et balansert kosthold, med en normal mengde protein, godt med fett og de rette karbohydratene i små mengder.

Husk at i kombinasjon med sukker og stivelse vil fett være fetende fordi insulin vil putte fettet inn i fettcellene når energi kommer i overskudd. Spiser du derimot lite karbohydrater, moderat med protein og mye fett vil ikke insulin utskilles i like store mengder, og mindre fett lagres. 
 
 

28.03.2011

Travel student

God mandag!Klar for en ny uke?
Det har kommet færre innlegg fra meg denne måneden, og de tre hovedgrunnene til det er:

1. Jeg holder på med å ta master i Nederland: Ms in Health and Nutrition, molecular nutrition. Denne 8 ukers perioden tar jeg 2 fag, Nutrigenomics and genetics, og Nutrition and Sports. Eksamener er rett etter påske, så det er ganske intensivt nå med laboratorie arbeid, forsøk, innleveringer og forelesinger. Det jeg lærer vil jeg skrive om i senere innlegg, masse spennende ny forskning!

2. Jeg fikk besøk av en venninne fra Norge som bodde hos meg!Kjempekoselig og vi hadde mye "løye":), (kom gjerne tilbake!;)) Vi dro blant annet på Kaizers orchestra konsert på Paradiso i Amsterdam, som forresten var helt fantastisk!Anbefales på det sterkeste! Jeg er jo fra stavanger selv, og har vært blodfan fra starten. De er helt konge live! Se den nye singelen her: http://www.youtube.com/watch?v=Eyp_4pSN6GY&feature=related

3. Våren er kommet til Nederland!Vi hadde sol hele sist uke, og det blomstrer og fuglene kvitrer og hele samfunnet har våknet til liv. Herlig å se folk jogge, ligge i parkene, grille, enda mer glade, og deilig å kunne bruke mindre klær. Igår hadde vi 16 grader! Så jeg tilbringer så mye tid jeg kan ute for tiden!Har mange flotte parker, skoger og grøntområder her:) Blogger mer når regnet kommer vil jeg tro.

Men det vil komme flere innlegg denne uken!Så følg med videre!

21.03.2011

Sunn super mat


Det er ikke vanskelig å spise sunt. Disse matvarene finner du lett på matvarebutikken og de inneholder vitaminer og mineraler og fytokjemikalier som har masse positive effekter på kroppen. Super mat!

Avokado:  
Avokadoer inneholder sunt enumettet fett, fiber, vitamin E, folsyre og kalium , og er sunnere enn noen annen frukt, da den også inneholder lite karbohydrater. Som om ikke dette var nok, er de også den beste fruktkilden til beta-sitosterol, et stoff som kan redusere LDL- kolesterolet. Avokadoer inneholder også antioksidanten lutein, som i studier har vist å beskytte folk fra grå stær. Lutein har et rykte på seg for ogsål å beskytte det kardiovaskulære systemet og forebygge prostatakreft. Avocado er svært lett fordøyelig, noe som gjør dem ideelle for personer som har problemer med å fordøye fet mat. Spis rå med skje, i salat, guacemole, med reker, med skinke og ost.

Brokkoli:  
Forskere har funnet massevis av sunne forbindelser i brokkoli, blant annet to kraftige anti-kreft stoffer, sulforaphane og indol-3-carbinol. Sulforaphane ødelegger eventuelle kreftfremkallende forbindelser som du har svelget og oppretter deretter enzymer som spiser opp eventuelle kreftfremkallende forbindelser. Sulforaphane dreper også bakterien Helicobacter pylori, som forårsaker magesår og i stor grad øker risikoen for mage-kreft ifølge en studie ved John Hopkins University i Baltimore. Indol-3-carbinol hjelper kroppen din til metabolise østrogen, som potensielt beskytter mot brystkreft. Brokkoli er også en god kilde til betakaroten og kalium, som bidrar til å redusere risikoen for hjertesykdom.

Laks: 
 En av de beste fete fisker som gir en utmerket kilde til omega 3 fettsyrer er forbundet med beskyttelse mot brystkreft og andre krefttyper og minker autoimmune sykdommer som revmatoid artritt og astma. Omega 3 fettsyrer er også avgjørende for en beskyttelse mot hjerne samt hjertesykdommer. Det har også vært knyttet til akselerert læring og oppmerksomhet hos barn og hjelper til å opprettholde mentale funksjoner hos eldre. Annen fet fisk som inneholder omega 3 er sild, tunfisk og makrell.

Appelsiner: 
Snart er det påske, og dette er vel den frukten de fleste tenker på og tar med seg ut på skitur. Appelsiner beviser at selv vanlige matvarer kan inneholde en rekke sykdomsforebyggende forbindelser. Hesperetin, den viktigste flavonoid i appelsiner har vist seg å beskytte mot kreft, hjertesykdom, infeksjoner og betennelser. The American Journal of Clinical Nutrition publiserte en rapport som viser at et høyere inntak av hesperetin gir lavere risiko for hjertesykdom. Appelsiner er også en rik kilde til pektin, noe lavere kolesterol, kalium, blodtrykkssenkninge og folinsyre, som reduserer nivåene av homocystein.

Te: 
Grønn og hvit te har blitt hyllet for sine utmerkede antioksidantegenskaper. Ifølge epidemiologiske og dyrebevis, kan grønn te hemme bryst, fordøyelsessystem og lunge kreft. Polyfenoler i grønn te er kraftige antioksidanter (100 ganger så effektiv som vitamin C) og kan beskytte cellene mot frie radikaler. Te kan også hindre osteoporose ifølge en studie publisert av Archives of Internal Medicine. De fant at personer som drakk to eller flere kopper grønn eller svart te per dag i 10 år, hadde høyere bentetthet.

Kakao: 
 Hovedingrediensen for sjokolade inneholder mye antioksidanter flavenoider, noe som kan bekjempe hjertesykdom og kreft. I en studie av American Journal of Clinical Nutrition, fikk 23 studenter lagt fire spiseskjeer kakao og ½ plate mørk sjokolade til deres daglige diett. Resultatene viste en senking av kolesterol og økning av antioksidanter i blodet. Før du blir for begeistret for sjokolade, husk at det er et høyt sukkerinnhold, og du bør velge mørk sjokolade med høyt kakaoprosent , det vil si minst 70 %, og alltid huske å spise den i små mengder.

Linfrø og olivenolje:  
linfrø er den rikeste plantekilde til omega-3 fettsyrer, noe som kan redusere hjertesykdommer, slag, og inflammatoriske sykdommer, og er knyttet til mange andre positive helse resultater. Linfrø også inneholder høye nivåer av lignin, en phytoestrogen som er tenkt å forbedre kolesterolprofiler og redusere aktiviteten av østrogen i kroppen. Linfrø er viktig for vegetarianere som ikke kan få sine essensielle fettsyrer fra kilder som fisk. Den kommer i frø eller olje form, men sørg for at du kjøler oljen som oksiderer lett. I motsetning til andre oljer er, olivenolje fullpakket med kraftig sunt enumettet fett samt antioksidantet polyfenoler. Spanske forskere bekreftet det vi har mistenkt i mange år, at middelhavsdietten, som er rik på grønnsaker og olivenolje kan redusere risikoen for hjerteinfarkt.

Vin: 
Dette er faktisk karakterisert som en god antioksidantkilde! Enten du foretrekker rød eller hvit, å drikke vin har vist seg å være bra for hjertets helse hos visse grupper av mennesker. Hvitvinens beskyttelse kommer fra tyrosol og caffeic syre, noe som reduserer oksidativt stress og inflammasjon. Rødvin har polyfenoler som synes å konferere til hjertets fordel. Flere studier viser at rødvin i moderate mengder senker homocystein, blodplate klebrige og LDL “dårlig” kolesterol. Men før du blir altfor oppglødd, betyr moderasjon ett eller to glass om dagen (og ikke de store store glassene i skapet ditt heller!), og du bør også ha minst en alkoholfri dag i uka da det må huskes at alkohol er en gift.

Det er forresten vårgjevndøgn! :) Herlig!

19.03.2011

Sexspalten - utroskapsgen?

Av: Solveig Haga Staurland (sexspaltist) & Jiří Vysloužil (foto)

Ligger det en tendens til utroskap i genene? En amerikansk studie har funnet en sammenheng mellom genet DRD4 og promiskuøs seksuell atferd.

Statistikk viser at mellom 30 og 40 prosent av norske menn og kvinner er utro en eller flere ganger i løpet av et samliv. Sjokkerende mange, er det ikke? Før virket det som om det var menn som sto for det meste av utroskapen. Nå har det faktisk jevnet seg mer ut mellom kjønnene. Menn har fremdeles en tendens til å overrapportere antall sexpartnere og utroskap, i motsetning til kvinner som underrapporterer.

Har du det såkalte utroskapsgenet? DRD4 sin oppgave er å produsere reseptoren som får signalstoffet dopamin til å feste seg og utføre sin magi. Dopamin er en nevrotransmittor som utskilles av belønningssystemet i hjernen. Den trigges av mat, sex, rusmidler og risikofylt atferd. Studien viste at personer med en spesiell variant av DRD4-genet har større sjanse for å ha sex utenfor et fast forhold, i tillegg til å ha flere one-night-stands.

Dette er heller ikke det eneste genet som er involvert. En annen studie som omfattet 550 svenske tvillingpar og deres partnere fant et annet gen som avgjorde hvor villige menn var til å gå inn i et parforhold. AVPR1A-genet er knyttet til hormonet vasopressin. Vasopressin virker inn på kjærlighetsrelasjoner. Forskerne fant ut at de av mennene som hadde genet, hadde vanskeligst for å leve i et parforhold, og hadde dobbelt så høy risiko for å få samlivsproblemer eller skille seg.

Kvinner slipper heller ikke unna. I London ble kvinnelige tvillingpar undersøkt i forhold til utroskap. Det viste seg at sannsynligheten for at en av kvinnene var utro, økte dersom tvillingsøsteren hennes var det. Forskerne fant ut at tre bestemte gener spilte inn, og konkluderte med at utroskap til en viss grad er genetisk betinget. Det bør understrekes at menn og kvinner som er bærere av disse ulike genene ikke er dømt til å mislykkes i forholdene sine, men risikoen kan være større for at det skjer. Kvinner har også en tendens til å være utro når de er på sitt mest fruktbare. Er det hormonene som kludrer til dømmekraften og viljestyrken?

Unnskyldningene du hører for utroskap er mange. Fra Shaggy’s sangtekst «It wasn’t me» til for mye alkohol, tiltrekkende fristelser og/eller et dårlig sexliv i parforholdet. I dagens individualistiske samfunn er folk opptatt av å gripe sjansen og ikke gå glipp av muligheter. Er terskelen for å gi etter for fysiske lyster blitt lavere på grunn av dette? Er dette en grunn til at noen er mer utro enn andre?

Terskelen for å være utro henger tett sammen med tilbud og tilgang. Har man ekstremt god tilgang, må man ha høyere terskel og viljestyrke for ikke å falle for fristelsen. For eksempel viser annen statistikk at det er 13 prosent større sannsynlighet for at ulykkelige menn er utro enn lykkelige menn. Statistikken viser også at menn som bor i byer har størst sannsynlighet for å være utro. I byer er både tilbudet større og sjansen for å bli avslørt mindre. Miljø spiller en rolle, men det at en har «utroskapsgenet» betyr ikke at en vil være utro.

Jeg vil ikke anbefale deg å skylde på genene. Da går du nok på en smell. Konklusjonen i den amerikanske studien er at utroskapsgenene ikke gir noen en unnskyldning for å være utro. Genene kan imidlertid gi oss mer kunnskap om hvordan biologi, kjemi og psykologi former tilbøyeligheten vår for et bredt spekter av forskjellige atferder, også de seksuelle.

Les mer:
http://www.smis.no/2011/03/12/det-var-ikke-meg-%E2%80%93-det-var-genene/ 

17.03.2011

Studie: Derfor er du eple eller pæreformet


Her er et utdrag som beskriver en ny forskningsstudie. Den forklarer hvorfor noen utvikler såkalt "eple eller pære" formet kroppsform. Proteinet 11BetaHSD1 viste seg å være høyere hos personer med mer fett lagret rundt magen. Forskere leter nå etter måter å kunne hemme proteinet, for det er også linket til overvekt og diabetes.

"The latest findings give greater understanding of how the protein works, which could help development of medicines to treat obesity. Levels of the protein -- known as 11BetaHSD1 -- tend to be higher in the presence of an unhealthy type of body fat which tends to be stored around the torso -- typical of "apple-shapes." Healthier fat, linked to lower levels of the protein, tends to be stored around the hips and is used more safely by the body as a source of energy -- typical of people who are "pear-shaped."
The study found that mice with the protein in their bodies were more likely to have unhealthy fat tissue after four weeks on a high fat diet, compared with mice without the protein.

15.03.2011

Ta kontroll over hormonet insulin

Insulin er et viktig hormon, og det fungerer bra når det utskilles i korrekte mengder, selv i svært lave kvanta. Utskilles det i et passelig nivå vil insulin hjelpe deg med å stimulere muskelvekst (stimulerer proteinsyntesen og hemmer proteinnedbryting i musklene), og plassere næring inn i alle cellene i kroppen.
Det er når insulin utskilles i store mengder det har negative konsekvenser. Sukker, lettfordøyelige karbohydrater og stivelse brytes raskt ned til glukose, noe som øker blodsukkeret så kraftig at ekstra mye insulin må pumpes ut av bukspyttkjertelen. Denne raske insulinøkningen har dårlige konsekvenser. Insulin blir utskilt i store mengder for å fjerne glukosen fra blodet ditt. Dersom du ikke trener konstant vil det å spise stivelsesrik mat og sukker kunne gjøre deg fet, og fetere og fetere. Kroppen din klarer kun å lagre en viss mengde sukker i musklene og leveren. Når de lagrene er fulle, er den eneste plassen for sukkeret å gå inn i fettcellene. De har ubegrenset med plass, og omdanner sukkeret til fettsyrer.
Løsningen er å kontrollere insulinnivået. Få kroppen din vant til å bruke fett som energi ved å spise mer fett. Kutt ned på karbohydratene, for spiser du mye karbohydrater vil kroppen velge å først forbrenne dem som energi. Jo mindre karbohydrater du spiser, jo bedre og gladere, friskere og slankere vil du være.

7 Måter å få insulinnivået under kontroll: 

13.03.2011

Søvn nyheter

 Søvn lader opp læringsevnen!
Den drømmeløse tilstanden som halve søvnen består av, er kanskje undervurdert, tror Berkely-forskere.
De fant ut at såkalte søvnspindler, som er kortvarige, kjappe pulser som bryter de ellers trege hjernebølgene, så ut til å danne nettverk mellom nøkkelområder i hjernen for å rydde vei for læring. Dette skjedde i størst grad under stadium 2 av REM-søvnen.
Den mest søvnspindelrike søvnen inntreffer før du når den dype drømmesøvnen, i den andre halvdelen av natta. - Hvis du går glipp av den delen av søvnen, kan det tenkes at det svekker læringsevnen din, sier Bryce Mander i en pressemelding fra University of California Berkely. (forskning.no/MN)

For lite søvn ser ut til å få folk til å ta risikofylte avgjørelser på overoptimistisk grunnlag.
Forsøkspersoner skulle foreta økonomiske valg etter seks og åtte timers søvn. Mange av de som sov lite, valgte alternativer som la vekt på finansiell gevinst, snarere enn å foreta valg som reduserte tap, ifølge en pressemelding fra Duke University Medical Center. Med hjernescanning, fant forskerne at søvnberøvelse førte til større aktivitet i hjerneområder som vurderer positive utfall. For lite søvn fører til redusert aktivitet i områdene som behandler de negative følger, ifølge forskerne. De påpeker at kasinoeiere har skjønt dette lenge før de selv begynte å forske på temaet. (forskning.no/MN).

09.03.2011

Skjult stress - del 2: konsekvenser


Her kommer del 2, fortsettelsen på:

Et flott kosthold og flittig treningsprogram er aldri bortkastet innsats, men kronisk høye stressnivå kan sette en alvorlig demper på fordelene du bør få fra din friske bestrebelser. Har du opplevd at vekten har gått oppover i stressede perioder i livet ditt, til tross for at du har hatt gode spise- og treningsvaner? Dette kan føles både ufortjent og uforståelig. Stress øker nemlig utskillelsen av hormonet kortisol fra binyrene, og for høye kortisolnivåer øker fettlagring rundt magen. Den stadige utskillelsen av kortisol, stjernen av det hormonelle showet, fører til slutt til store funksjoner i kroppen blir stengt ned eller brukt på et lavt nivå - immun funksjon, fordøyelse, endokrine funksjon osv. Adrenalinutskillelsen kan også økes kraftig i stressede situasjoner. I likhet med kortisol, vil adrenalin øke blodsukkernivået. Økt blodsukker gir igjen økt insulinutskillelse, som igjen stimulerer fettlagringen. Stress virker altså vektøkende via hormonene kortisol og insulin.
Blir du oftere syk når du er under mye stress? 

07.03.2011

Fettsyrer lindrer PMS!

Her er enda en grunn til å få i deg nok essensielle fettsyrer:
Tilskudd av essensielle fettsyrer ga signifikant mindre symptomer og premenstruelle plager. Dette viste en randomisert kontrollert studie med 120 kvinner som ble omtalt i journalen Reproductive Health.
 
"Women who were given capsules containing 2 grams of a combination of gamma linolenic acid, oleic acid, linoleic acid, other polyunsaturated acids and vitamin E reported significantly eased PMS symptoms at both 3 and 6 months after they began the treatment. Few adverse events were recorded and these were mild, insignificant and did not appear to be directly related to the medication. "
http://www.sciencedaily.com/releases/2011/01/110116214606.htm


PMS er forresten betegnelsen på en rekke plager som opptrer i dagene før menstruasjonen. Noe vi kvinner må lide oss gjennom! Omtrent en tredjedel av alle kvinner har dette i noen grad, mens en liten del - omtrent fem prosent - har store plager.
De plagene det dreier seg om, er gjerne:
- irritabilitet
- depresjon
- hodepine
- væskeansamling i kroppen
- oppblåsthet
- ømme bryster


 

05.03.2011

Slik skal jeg styrke immunsystemet mitt



Immunsystemet vårt består av spesielle organer, vevstyper, proteiner og celler som beskytter kroppen vår mot bakterier, virus, sopp og infeksjoner. Immunsystemet jobber kontinuerlig for å holde uønskede "inntrengere" på avstand. Kroppen har et imponerende lager av våpen mot sykdom, med huden som infeksjonsbarriere, syre i magesekken som dreper bakterier, slim i åndedrettssystemet og urinveiene som fører bort skadelige partikler

Sunn mat, med vitaminer, mineraler og essensielle fettsyrer og aminosyrer, og trening styrker immunforsvaret, mens et dårlig kosthold, overtrening, røyking og alkohol er med på å svekke det. Det betyr at hvis du spiser de rette matvarene, kan du hjelpe kroppen med å holde deg frisk. 
Jeg skal ruste opp immunsystemet mitt igjen etter jeg var syk, og har derfor letet opp kjerringråd og matvarer som spesielt styrker kroppen. Her er 10 tips til hvordan jeg, og du, kan styrke immunsystemet:

1. Probiotika
Over 50 prosent av kroppens immunforsvar er knyttet til tarmfloraen, og derfor er det relevant at de probiotiske bakteriene kan utkonkurrere skadelige bakterier og styrke immunforsvaret. Derfor kan det være smart å spise mat som er syrnet med sunne probiotiske bakterier, eller ta kosttilskudd. De overlever magesekkens syrebad og slår seg ned i tarmen.

2. Antioksidanter
Antioksidanter kan beskytte komponenter fra immunforsvaret mot oksidative skader, og de påvirker dannelsen av signalstoffer som kontrollerer et velfungerende immunforsvar. Selen er et sporstoff som ifølge flere undersøkelser er en kraftig antioksidant. Selen forsterker immunforsvaret ved å hindre skadelige stoffer i å angripe cellene i kroppen.

3. Eplecidereddik
Eplecidereddik er et sunt naturprodukt basert på tradisjonell gjæring fra nyplukkede epler. Bruken og nytten er gammel og velkjent, og eplecidereddik har vært nevnt i mangt et kjerringråd. Eplecidereddik sies å være bra for helsen, for eksempel mot forkjølelse. plecidereddik sies å gi mye energi og utholdenhet, lavere blodtrykk, pluss at kolesterolnivået synker. (http://www.eplecidereddik.no)

4. Matvarer som demper betennelse
Agurk, bringebær, eple, fet fisk, kamille, kål, pære og solbær er betennelseshemmende - og er derfor også viktige å få i seg for å holde seg frisk. Basilikum, blåbær, hvitløk, kanel, sitron, er eksempler på mattyper som beskytter mot infeksjon og dermed er med på å styrke immunforsvaret.

5. Betaglukaner
Beta-(1,3/1,6)-glukaner fungerer derfor som et signal som aktiverer immunsystemet og forbereder det slik at immunsystemet raskt og tilstrekkelig kan respondere på infeksjoner. Alle cellene i det uspesifikke immunforsvaret, slik som makrofager, dendritt celler, granulocytter og drepeceller, har overflate reseptorer som skiller mellom ulike mikrobiologiske substanser.Betaglukaner er en gruppe naturlig forekommende molekyler som stimulerer immunforsvaret til alle dyr, fra reker til mennesker og derfor kalles alarmstoffer. sse alarmstoffene utløser det første trinnet i kroppens forsvar mot infeksjoner, men gir ikke betennelse (som ved infeksjoner). På den måten trenes immunforsvaret til å gi et bedre forsvar mot infeksjoner.

6. Trening
Det er grundig dokumentert at regelmessig trening styrker immunforsvaret, så lenge du ikke overdriver og trener deg helt i senk. Og reduser stressnivået, for kronisk stress innebærer nemlig et svekket immunforsvar.

7. Få nok søvn
Det er under total hvile at kroppen klarer å hente seg etter dagens fysiske og mentale belastninger. Hvis du ikke får tilstrekkelig mye søvn, vil også immunforsvaret svekkes.

8. Optimisme forsterker immunforsvaret
Enda en grunn til å smile og tenke positivt. følge Telegraph.co.uk kan faktisk optimisme holde deg frisk, mens pessimistiske holdninger gjør deg lettere mottakelig for sykdommer.

9. Unngå det du er allergisk mot
Når immunsystemet overreagerer på et stoff, oppstår det en allergisk reaksjon. Og for å styrke immunforsvaret ditt, bør du unngå mat som du tror du er allergisk mot. hvete, mais, melk, nøtter sitrusfrukter og skalldyr er mattyper mange er allergisk mot.

 10. Vær syk av og til
Slik danner kroppen antistoffer og øker den indre garden. Jeg sier ikke du skal slikke skjeen til en syk person, men tenk positivt når du først har blitt syk. Du blir sterkere etterpå :)

03.03.2011

Skjult stress - del 1: årsaker


I Del 1 kommer noen kilder til ”skult” stress i hverdagen, og i del 2 hvordan dette påvirker kroppsvekten og hormonene dine, mens i siste del av serien, Del 3, hvordan vi kan redusere stressnivået vårt.
 
En av grunnene til kronisk stress er så ødeleggende for oss er at kroppene våre har ikke utvikle seg til å håndtere det, enda. Vi er konstruert til å håndtere kortsiktig, akutt stress ganske godt. I steinalderen kan dette ha blitt forårsaket ved å bli jaget av en rovdyr eller jakte på vårt neste måltid. Denne type stress kan faktisk være gunstig for kroppen vår fordi det forbedrer vår evne til å reagere på livets utfordringer.

Det vi deriomot ikke er tilrettelagt for er den kroniske lavintensive stresstypen som har blitt så vanlig i moderne liv. Denne type stress fremkaller følelser av håpløshet og hjelpeløshet – det  psykologer kaller et " defeat response ". Og det er denne reaksjonen som fører til økt fettlagring, magefedme, nedbrytning av muskelvev, undertrykkelse av immunforsvaret, og andre effekter, som direkte kan forårsake fedme og diabetes.

Hva skjer under stress?

02.03.2011

Aktive personer er mindre forkjølet

Folk med høyt aktivitetsnivå hadde 18 prosent færre forkjølelser enn de som beveget seg lite. En svensk doktorgradsavhandling fulgte 1509 personer med ulik helse og livvstil, i nesten fire måneder.
Personer som har stillesittende jobber må antakeligvis ha en time daglig  med høy fysisk aktivitet, samt opprettholde en viss aktivitet i ytterligere tre timer om dagen, for å minske risikoen for forkjølelser, ifølge studien. http://ki.se/ki/jsp/polopoly.jsp?d=130&a=116245&l=sv&newsdep=130

Men lite søvn kan svekke immunsystemet ditt, så tenk på når du trener:
Kan trening på kvelden føre til at du blir søvnløs?
Forskning viser at stresshormoner i kroppen vil gjøre det vanskligere for deg å sove. Flere studier tyder på at regelmessig trening bedrer søvnen hos personer med søvnløshet. Men hvordan tidspunktet for treningen påvirker din egen evne til å sovne er uklart. (treningsmagasinet.no)

De fleste mennesker med kronisk søvnløshet har økte nivåer av stresshormoner i blodet, noe som tyder på at de er unormalt sensitive for stress. Jo høyere nivå av stresshormoner, jo verre vil det bli å få sove. Trening øker i utgangspunktet nivået på slike stresshormoner, men flere timer etter en treningsøkt vil nivået ha sunket vesentlig. Tiden det tar å redusere stresshormoner i kroppen varierer fra person til person.  Jeg kan for eksempel ikke trene sent på kvelden for da tar det lang tid for meg å sove. Vi er alle forskjellige, og kroppene våre vil reagere ulikt på trening sent på kvelden. Finn det som passer for deg, så lenge du passer på å få mellom 7-8 timers søvn.

Jeg er frisk og gleder meg til å være aktiv og trene igjen!:)

01.03.2011

Hurra for pappa

Idag fyller min kjære pappa 53 år :
GRALLA MED DAGEN!! :)
 Du er den beste pappaen en datter kunne drømt om!
Så glad du e min:)