29.01.2010

Hverdagslykken


Det er ingen grunn til å utsette lykken, eller sitte å vente på at den skal komme. Start heller med å forandre måten du ser på livet, og innse at du kan være, og er lykkelig idag.
Så hvis du er klar til å nyte livet ditt idag, og ikke imorgen, eller en gang i fremtiden, kan du for eksempel starte med disse:
  1. Våkn opp med tanken: "Idag blir en bra dag!". Start den uten å stresse. Tilbring noen ekstra minutter i sengen din idag, bare nyt varmen av dynen og den gode puten.
  2. Spis frokost uten å multitaske. Spis noe du liker synet, duften og smaken av.
  3. Hør på din musikk. Spill en sang som gjør deg glad før du starter dagen din.
  4. Slutt å si: «Jeg vil bli glad/ lykkelig når...» For du trenger ikke penger, status, kjæreste eller en fin bukse for å være lykkelig . Vær fornøyd med at du har mat, et sikkert hjem, venner og en god sans for humor.
  5. Stopp opp. Se deg rundt. Se hvor vakkert det er ute nå. Ikke gå glipp av det. Ta deg tid til å puste inn den kalde vinterlufta.
  6. Husk at nå er du endelig stor. Husker du når du var liten og sa: «når jeg blir stor skal jeg..». Nå er du der, så nyt det faktum at du kan ta dine egne avgjørelser og leve etter dine egne regler.
  7. Hils på andre. Si hei til studiekamerater, kollegaer, og fremmede når du går forbi dem. La oss lage et varmere samfunn.
  8. Feire dine små seire i hverdagen. Bare for gøy. Så du klarte å lage middag uten å brenne det? Parkere innenfor de hvite strekene? Du ruler tydeligvis.
  9. Legg rundt morsomme eller søte lapper som andre kan finne. Gled folk med små sitater eller ordtak.
  10. Slutt å søke andres godkjenning eller meninger. Stol på at det du synes er godt nok.
  11. Gjør det som er viktig for deg. Sjekk at de tingene du gjør idag fører deg nærmere langtidsmålet ditt. Luk ut de tingene du gjør som ikke gjør det.
  12. Pust. Finn 5 minutter til å sette deg ned og bare puste. Lukk øynene og bare ta en pause fra det som stresser deg. Husk at til og med de viktigste ting ikke har så dårlig tid som adrenalinet forteller oss de er.
  13. Smil. For ingen spesiell grunn. Du lever, det er en ganske god unnskyldning spør du meg. 
  14. Ha det komfortabelt. Ta på deg kosebuksa og et par nyvaskede knallgode tennissokker.
  15. Ha det løye. Sett av 15 minutter, gjerne mye mer, til å gjøre noe kjekt. Man må ikke alltid gjøre noe for en spesiell grunn eller ha et mål med det. Det er ok å bare ha det morsomt med en hobby også, trenger ikke bli verdensmester.
Dette er jo bare noen måter du kan nyte livet litt mer idag. Hva gjør du for å være glad og fornøyd i hverdagen?

24.01.2010

Fruktose-negative effekter

Fruktose i ren form er fettdannende, senker insulinfølsomheten og øker risikoen for metabolsk syndrom. Overrasket?


Fruktose har fått stor oppmerksomhet i blant annet USA den siste tiden fordi nyere forskning viser at inntak av fruktose er en av faktorene bak det økende overvektsproblemet. Gjennom brus og drikker søtet med fruktosesirup, kjent som "sunt naturlig fruktsukker". Ettersom det drikkes betydelig mer brus enn før, og energiinntaket har økt i tillegg til at den fysiske aktiviteten har minket, er det ikke urimelig å tenke at fruktosen har dårlige konsekvenser for mange. Hva er galt med fruktsukker?
  • HFCS-42: 42 % fruktose, 53 % glukose
  • HFCS-55: 55 % fruktose, 42 % glukose
  • Sukrose (vanlig sukker): 50 % fruktose, 50 % glukose
  • Invertsukker: 45 % fruktose, 45 % glukose
  • Honning: 49 % fruktose, 43 % glukose
I sammensetningen ovenfor kan en se at høyfruktosesirup har en andel på omtrent halvparten fruktose, det samme som sukrose (strøsukker). Det betyr at en ike får i seg mindre fruktose i varer som er søtet med fruktosesirup enn vanlig sukker.

Fruktose omsettes og nedbrytes annerledes enn glukose, og påvirker da også kroppen på en annen måte. Fruktosen blir tatt opp i tarmen via to veier. Den ene er med en annen transportmekaniske enn glukose, og som i motsetning til glukose skjer uten hjelp fra natrium (natriumpumpen). Dette skjer via et transportprotein kalt GLUT5. Det finnes langs hele tynntarmen og har relativ lav affinitet (tar opp lite) for fruktoseopptak. Det betyr at det ikke er så mye fruktose som kan taes opp via GLUT5. Den andre veien inn i cellene er via GLUT2, som er et annet transportprotein i tarmen. GLUT2 transporterer både glukose, fruktose og galaktose (galaktose+ glukose= latose, som er melkesukker). Det betyr at fruktose taes opp i tarmcellene og føres ut i blodet samtidig som glukose- jo mer glukose som finnes i tarmen, jo mer effektiv blir opptaket av fruktose. 

Fruktose er en enkel sukkerart (monosakkarid), som også kalles fruktsukker. Det finnes i fri form som fruktose, og er også en av to bestanddeler i hvitt bordsukker, sukrose, som er frutose + glukose.
Slik finnes fruktose både i uraffinerte og raffinerte matvarer, og folk får i seg store mengder via søte drikker, godteri, sjokolade og konditorivarer.

Det som er problemet med et stort fruktoseinntak er derimot at fruktose ikke har samme biokjemiske nedbryting i leveren som glukose. For de med mindre kunnskap innen biokjemi kan en si at fruktose kommer inn lengre nede i kjeden av glukosenedbryting, og hopper derfor over noen prosesser i kroppen som vanligvis regulerer oppbyggingen og nedbryting av glukose. Energien fra fruktose kommer derfor inn i systemet relativt uregulert, derfor har det sammen med glukose flere ganger lettere å danne fett fra karbohydrat. Ettersom det er glukose i blodet, og glukose stimulerer insulinutskillelsen fra bukspyttkjertelen, noe fruktose delvis hopper over,  stimulerar ikke fruktose utskillelsen av insulin på samme måte som glukose. Insulinutslaget blir mindre fordi fruktose må omdannes til glukose før det kan stimulere produksjon av insulin. Blodsukkeret forhøyes mye saktere etter inntak av fruktose fordi det først må omdannes til glukose før det blir "blodsukker". Fruktose er derfor en "langsom" karbohydratkilde, med lav glykemisk indeks. Dette er grunnen til at diabetikere kan tåle å spise fruktsukker.

En av effektene til insulin er å bremse forbrenningen /nedbrytningen av fett i cellene, siden det nå finnes karbohydrater tilgjengelig (og dermed økte insulinnivåer), så skal glukose brukes som energikilden. Fettforbrenningen settes på pause når sukker er tilstede. Problemet med fruktose oppstår nå mengden er stor og i forbindelse med energioverskudd. Siden karbohydrater bremser fettforbrenningen og fruktose stimulerer til fettdannelse i leveren så fører dette til høye blodfettverdier og insulinresistens (først og fremst i lever og fettvev).

I frukt og grønnsaker kommer 20-50 % av karbohydratene fra fruktose, men ettersom ferske grønnsaker og frukt inneholder mye vann og fiber og derfor ikke så mye karbohydrater totalt sett så kaninntaket være høyt. Frukt representerer mye mer enn fruktose. Man får ikke fruktsukkeret inn som en bombe, men sammen med store mengder vann, fiber, samt vitaminer og mineraler, avhengig av typen frukt.


Problemet kommer med matvarer som er tilsatt fruktose. Fruktose, eller fruktsukker, brukes i en rekke matvarer, og selges og markedsføres som slankesukker og som sunnere enn vanlig sukker. Blant produktene som i mer eller mindre grad søtes med fruktose eller fruktosekonsentrat finner vi lettprodukter, brus, syltetøy, saft, barnemat og youghurt. Fruktose finnes også i butikken som et alternativ til vanlig sukker (sukrose), som består av halvparten fruktose (også kalt fruktsukker) og halvparten glukose (også kalt druesukker).
Pass opp for:
Brus, godteri, "helsesnop", proteintilskudd, måltidserstattere (barer og drikker), fruktdrikker, konservert frukt, desserter, smaksatte yoghurtsorter, ulike bakverk (husk fruktose er halvparten av vanlig sukker, sukrose), frokostblandinger.

1 deciliter brus søtet med fruktosesirup inneholder rundt 10 gram karbohydrater. Halvparten er da fruktose, som vil si 5 gram fruktose per deciliter brus.
Til sammenlikning inneholder frukt ca:

  • En appelsin (2,7 gram fruktose, 3,6 gram sukrose, totalt 52 kcal)
  • En pære (4,8 gram fruktose, 1 gram sukrose, totalt 54 kcal)
  • En banan (2,7 gram fruktose, 6,4 gram sukrose, totalt 101 kcal)
  • To kiwi (3,4 gram fruktose, 0,7 gram sukrose, totalt 56 kcal)
  • Ett eple(4,4 gram fruktose, 3,0 gram sukrose, totalt 63 kcal)
Det vil si at en kan spise betydelig mye mer frukt (grønnsaker har et enda mindre innhold av fruktose enn frukt igjen), før en kommer opp i samme nivået som brus-drikking fører til.For store mengder fruktose gir store negative effekter.


Fruktose gjør deg sultnere.
I motsetning til andre karbohydrater stimulerer ikke fruktose utskillelsen av insulin, og heller ikke da hormonet leptin som signaliserer minket apetitt. Lave mengder leptin øker sultfølelsene hos mennesker. Derfor vil ikke de vanlige feed-back-mekanismene på sult virke inn på et måltid med fruktose istedet for glukose.Fruktose stimulerar ikke frisettingen av leptin, og hemmer i tillegg ghrelinproduksjonen, som også er et metthets/sulthormon.
Fruktose fører også til økte mengder med blodfett. Følgene av dette blir flere LDL-partikler i blodet.
LDL står for: low density lipoprotein, og transporterer triglyserider og kolesterol fra og til vev som trenger dem. Et viktig protein i LDL-partiklene er apolipoprotein-B (apo-B). Fruktose fører til at LDL-partiklene endrer form, (øker i tetthet), som fører til at apo-B lettere kan sette seg fast i blodkarveggene og føre til åreforkalkning.
Noe å tenke på?

20.01.2010

7 myter

Folk har mange falske ideer om ernæring og trening:
7 vanlige myter er:
  1. Du kan forandre den metabolske raten din, eller forbrenningen. Dette er en av de største, og utfordres jevnlig fra ulike hold. Hvileforbrenningen din er relatert til kroppsstørrelsen din. Hvis du går opp i vekt vil forbrenningen din øke litt, og omvendt hvis du går ned i vekt. Men du har ingen frivillig kontroll over metabolismen din. Ikke mer er du kan kontrollere kroppstemperaturen din. Disse, og mange andre funksjoner i kroppen, reguleres homeostatisk av innerte mekanismer.
  2. Mye muskler gjør deg til en fettforbrenningsmaskin. Å legge på seg muskler er ikke lett. Det krever hard trening og god, ren ernæring. øker forbrenningen øker. Det er sant at 1 kilo muskler forbruker mer enn 1 kilo fett, men i hvile utgjør dette ikke et signifikant bidrag til forbrenningen. Under trening er saken en annen derimot...
  3. Du kan bli kvitt fett ved å trene og forandre det til muskler. Dette er nok en av de dummeste mytene. Fett et fett og muskler er muskler. Forskjellige celler, forskjellig innhold, den ene kan ikke bli til den andre. Men de enkelte cellene kan bli større eller mindre, og dette forandrer kroppsfasongen din.
  4. Når du spiser mat uten fett kan du spise hva du vil uten å legge på deg fett. Kroppen omdanner karbohydrater, altså sukker, i overskudd av hva du kan lagre som glykogen i muskler og lever,  til fett ved en enkel biokjemisk reaksjon. Jo mer raffinert karbohydratkilde, jo mer stiger glukosenivået i blodet, jo mer insulin, jo lettere skapes nytt fett. (lipogenesis).

  5. Du kan miste fett på spesielle områder av kroppen.Punktreduksjon av fettvev er ikke mulig. Kvinner har fettceller på andre områder enn menn for eksempel, og individulle forskjeller mellom oss avgjør hvor vi lagrer fett, og det er tilfeldig hvor kroppen fjerner det fra.
  6. Karbohydrater er kroppens favorittbrensel. Igjen, en myte. Selv om karbohydrater er lett for kroppen å bruke som energi ( karbohydrater brukes jo ikke til annet i kroppen), er fett den foretrukne "bensinen". 90% av av det du forbrenner i hvile kommer fra dette. Kroppen vil forbrenne det du gir den, og spiser du mye karbohydrater venner du kroppen til å fungere bra på det. Venner du deg derimot til å fungere best på fett vil du unytte energien fra fett bedre, og fettforbrenningen din blir optimal. 
  7.  Fettet du spiser blir til fett på kroppen. Faktisk er det ikke så lett for kroppen å lagre fett fra kosten, hvis du ikke spiser det sammen med karbohydrater, da går det kjempelett. Karbohydratene du spiser blir lett omdannet til fett i kroppen, og glukose er faktisk nødvendig for at fett skal bli lagret i fettcellene. Biokjemisk skjer dette ved at glukose blir omdannet til glyserol, som forbinder til seg 3 fettsyrer og bli triglyserid, et lipid, altså fett. Uten glyserol finnes fettsyrene som frie fettsyrer som kroppen kan forbrenne i mitokondriene i cellene.

15.01.2010

Reparer immunforsvaret ditt



– Hvis du ikke har tid til å ta vare på kroppen din nå, må du ta deg tid til å være syk.

Noen går rundt og er kontinuerlig småsyke. En forkjølelse her, litt slim i halsen der, influensa og hoste, og det er nesten så de er blitt vant til det. De er syke selv om de trener, spiser sunt og gjør ting som skulle tilsi at de burde være friske. Mange aksepterer dette som en vanlig del av det å være levende, en vanlig del av vinteren, kulden. Men er det egentlig det? Er sykdom en normal del av det å være menneske? Jeg tror ikke det, så her er tips til hvordan du kan få immunsystemet ditt tilbake til normalen og ha en snufsefri vår.
Det første som må gjøres er å slutte å skade ditt eget immunforsvar med ting du gjør i hverdagen.

KUTT UT:


Søte fristelser:
Ja, du kommer ikke utenom. Du bør kutte ut søtsakene hvis du vil holde deg frisk. Snop, sjokolade, kaker, kjeks, brus… Det vil ikke være plass til slike ting dersom du vil ha et sterkt immunforsvar. Hvorfor? Sukker og prosesserte karbohydrater gir en kraftig økning i blodsukkernivået ditt, som igjen gir en kraftig økning i insulinnivået ditt, som igjen hemmer immunforsvaret ditt. Hvis du hele tiden bombarderer kroppen din med sukker, gir du den ikke sjansen til å reparere deg. Studier viser at immunforsvaret blir signifikant svekket etter inntak av sukker (75 gram). En 100 grams porsjon med sukker reduserer kapasiteten til de hvite blodcellene som bekjemper bakterier. Dette hemmer motstandskraften opp til fem timer etterpå. Bytt ut høykarbohydratsmatvarer laget av prosessert korn og sukker med mer grønnsaker og animalske matvarer i stedet.
Fylla:
Ingen gledelig nyhet, men er du mye syk kan det være verdt å se på alkoholinntaket ditt. Det er nemlig slik at alkoholen i øl, vin og sprit svekker immunforsvaret – hvis du inntar tre eller flere enheter vel og merke. Skaden øker proporsjonalt med antall drinker. Mengder store nok til å gi forgiftning er også store nok til å hemme immunforsvaret. Dette betyr ikke at du ikke kan drikke alkohol, men vil du bli helt frisk bør du nok ikke drikke deg drita hver helg.

Feil type mat og fett:
Det fantes en tid da vi spiste slik kroppene våre er laget for. Kjøtt, fisk, egg, grønnsaker, nøtter og frø. Tre ulike naturlige fetttyper ble brukt og spist, mye enumettet og mettet fett, og en liten andel flerumettet fett. Så fikk noen forskere en dårlig idé og bestemte at mettet fett ikke var bra for oss (som er motbevist nå), og anbefalte folk å spise mer planteoljer og margarin. Uheldigvis svekker slike flerumettede fettsyrer (hovedsakelig omega 6) immunforsvaret. De skaper betennelsetilstander i kroppen og svekker de cellene som skal beskytte oss mot ukjente bakterier og virus. Bytt ut margarin, platemargariner, planteoljer, og mat som inneholder transfett – den absolutt verste fettypen av dem alle. Bruk i stedet smør og kokosolje og spis naturlig fett. Spis sunn naturlig uprosessert mat.

START REPRASJONEN AV KROPPEN
Bakteriene er dine venner:
Kjapp quiz: Hva finnes det mest av i kroppen din? Det er ikke celler, nei, selv om kroppen har omkring 10 trillioner (10 000 milliarder) av dem. Du har faktisk ca. 10 ganger så mange bakterier! Disse er lokalisert i tarmene dine, som hjelper med å fordøye maten og bryter ned de farlige stoffene vi inntar gjennom munnen. Hva skjer når du tar antibiotika (som mange gjør altfor ofte for altfor lite)? Som en analogi vil antibiotika være som å skyte en forkjølelse med en bazooka. Den dreper alt på sin vei, inkludert de gode og betydningsfulle bakteriene i fordøyelsen. Finn et godt probiotika-produkt slik at du får opp den naturlige gode bakteriebalansen. De vil bli dine hjelpsomme venner, kjempe mot inntrengere, så lenge du gir dem god næring. Og sukkeret som du ikke skulle spise? Sukker er yndlingsmaten til de onde dårlige bakteriene som fører til sykdommer.

Gå og legg deg:
Når du sover jobber kroppen med å reparere, sortere og fikse opp etter dagens strabadaser. Du trenger ca åtte timer søvn hver natt. Dette betyr at du må legge deg tidligere, eller ta power-naps i løpet av dagen. Søvn er kjempeviktig for helsen og motstandskraften din.


Få nok D-vitamin:
Dette vitaminet er veldig undervurdert, og jeg vil si det er et av det viktigste vitaminene for deg.
Gå ut og få sollys på huden, da danner kroppen vitaminet selv. Nå på vinteren er det ikke nok sol til at lagrene fylles, og da kan det faktisk være smart å ta litt (10 min) solarium regelmessig for å fylle opp nivåene i kroppen. Spis mat med D-vitamin som egg, laks og andre fete fiskesorter, smør. Mangel på D-vitamin har vist å svekke immunforsvaret og føre til flere sykdommer.

Ta vitaminer:

Ta et bredspektret vitamin og mineraltilskudd. Kostholdet til de fleste i dag gir ikke nok vitaminer og mineraler til at kroppen fungerer optimalt, det er synd å si det. Magnesium and sink er for eksempel to viktige mineraler de fleste ikke får nok av. C-vitamin kan styrke immunforsvaret og de andre vitaminene, som er essensielle mikronæringsstoffer, hjelper deg å holde deg frisk.

Slapp av:
Stress, og da kontinuerlig stress, enten det er fysisk eller psykisk stress, er en stor immunforsvardemper. Stresshormonene prioriteres i stedet for immuncellene, utskilles og har sin nedbrytende effekt på hele kroppen. Kortisolnivåene holdes opp av stress på skole, jobb, familie, følelsesmessig, tidspress og sene kvelder. Det er en grunn til at mange blir syke etter en travel periode. Stress ned, pust, slapp av, så skal du se du får immunforsvaret ditt opp igjen.

Bare du kan ta vare på deg selv:


Synes du kroppen krever mye for å holde immunsystemet i gang? Kutte ut sukker? Bare spise ren og naturlig mat? Ta vitaminer og sove? Vel, hvis du ikke har tid til å leve sunt og ta vare på kroppen din nå, må du ta deg tid til å være syk senere. Da kan det være mer alvorlige sykdommer, som kreft, immunsystemet ditt ikke klarer å stå imot. Moderne medisin gjør oss avhengige av piller og medisiner, når vi egentlig heller burde fokusere på forebygging og helse i hverdagen vår. Noen personer er aldri syke. De behandler kroppene sine bra og med de beste midlene tilgjengelig. De spiser næringsrik mat, trener riktig (nok men ikke for mye), sover, og de unngår et skadelig miljø. Gjør dette du også! Det betyr ikke at du aldri vil være syk, men bare at du ikke alltid vil være syk. Ta kontroll over din egen helse! Jeg ønsker deg en sykdomsfri vår!

11.01.2010

Grunner til å unngå kornprodukter


Kornprodukter er en stor del av det moderne kostholdet. Dette kan være en av grunnene til alle livsstilssykdommene som befolkningen sliter med. 


Korn er ikke bra for fordøyelsen
En god fordøyelse er kritisk for helsen din. Hvis du ikke kan absorbere næringsstoffer fra maten du spiser vil kroppen din få vitamin og mineralmangler og du vil bli mer utsatt for sykdom. Korn irriterer for eksempel tarmveggene og tar også med seg viktige stoffer ut på sin vei gjennom systemet. Korn er assosiert med en sykdomstilstand kalt lekk tarm syndrom. Når korn spises kan må partikler lekke gjennom tarmveggene og skape en immunrespons. Når immunsystemet konstant blir bombandert med slike små irritasjoner kan det ikke kjempe mot de virkelige farene som bakterier og virus.


Du er trolig gluten-intolerant uten å vite om det. 
Lektiner som finnes i korn er ikke bra. De binder seg til insulinreseptorer, angriper innsiden på tarmveggene og kan føre til leptin-resistens.Gluten kan være enda verre. Gluten, som finnes i hvete og rug består av proteinene giladin og gluteninMange flere er glutenintolerante uten å vite om det. Nyere forskning viser at ca 1 % av befolkningen har cøliaki, en autoimmun sykdom relatert til inntaket av produkter med gluten, som hvete og andre kornarter; har de estimert at nærmere 30-40 % av befolkningen har gluten-intoleranse av en grad. Dette kan være grunnen til at flere er ofte syke uten å vite hvorfor, ha tarmrelaterte plager, luft i magen, oppblåsthet, diare osv. Glutenintoleranse er også sett i sammenheng med autisme og atferdsproblemer, ADHD og kroniske autoimmune sykdommer. De vil isåfall teste positiv for anti-gliadin IgA i tarmen.

Korn gir inflammasjoner.
På grunn av det høye innholdet av stivelse er kornprodukter mat som skaper innflammasjoner i kroppen. Jo mer raffinert produktet er, jo mer skade gjør det. For eksempel er hvitt mel mer innflammatorieskapende enn grovt mel, men dette er igjen mer en andre matvarer som grønnsaker og fett. Kronisk innflammasjon er linket til en rekke nedbrytende moderne sykdommer som artiritt, allergier, astma, hjerte og kar sykdommer, bentap, psykisk ubalanse og til og med kreft.

Korn er relativt nye matvarer, evolusjonært sett.
Selv om korn er en tradisjonell matvare, er de nye i evolusjonær forstand. Før menneskene fant opp jordbruket og startet å dyrke korn og male mel spsite de kun naturlig mat. De jaktet på ville dyr. Fisket vill fisk rik på sunne fettstoffer og proteiner, og samlet nøtter, planter og frø. Menneskene levde slik fra ca 47 000 år siden til jordbruket ble oppfunnet ca 10-12 000 år siden. Så korn har ikke vært en del av kostholdet til den bedre delen av menneskets eksistens. Hva har skjedd etter korn ble introdusert? Jo en rekke nye sykdommer har oppstått. Korn kan ikke ta hele skylden for dette, men idag er korn en så stor del av det moderne kostholdet at den har en enorm negativ påvirkning på oss. i


Korn er ikke bra for leddene dine.
Siden de skaper betennelse og innflammasjoner i kroppen- er til og med fullkorn linket til leddsmerter og artiritt. Aminosyreoppbyggingen (aminosyrer er de byggesteinene proteiner er satt sammen av) i korn er veldig lik den som finnes i ditt eget bløtvev i leddene dine. Siden dette vevet og korn er kjemisk like har kroppen vanskelig for å differensiere mellom de to. Så nå immunforsvaret ditt blir plaget av innflammasjoner forårsaket av korn og begynner å angripe korn på samme måte som en ukjent fare, vil immunforsvaret også begynne å angripe bløtvevet i leddene dine. Dette fører til smerte, autoimmune sykdommer som artiritt, og mer innflammasjon.


Korn hindrer absorpsjonen av mineraler.
Korn som ikke blir behandlet riktig før de spises kan hindre absorpsjonen av vitaminer og mineraler. Korn inneholder substanser som "phytic acid" ( fytater) som binder seg til mineralene og hindrer dem i å bli tatt opp i kroppen. Så selv om kostholdet ditt er rikt på mineraler som kalsium, magnesium, jern og andre vitale mikronæringsstoffer kan de gå rett gjennom fordøyelsen uten å bli tatt opp på grunn av kornproduktene du spiser.

Korn er ikke bra for tennene dine 
På grunn av det høye inneholdet av fytater i korn er de linket til dårlig tannhelse. Med høye nivåer av mineralblokkerende fytater koblet med lav mineral-absorbsjon og massevis av stivelse og sukker som bakterier elsker og lever av, bidrar korn til at tannproblemer.

Korn er ikke bra for huden din heller.
Korn har et veldig stort innhold av karbohydrater, og selv om noen karbohydrater er komplekse blir de alikevel brutt ned til mindre sukkerkomponenter når de blir fordøyd. Disse sukkerene instruerer kroppen til å produsere mer insulin og  " insulin-like growth factor (IFG-1)". Forhøyede insulinnivåer fører til en kaskadereaksjon med utskillekse av hormoner som aktiverer de sebum-produserende kjærtlene i huden, slik at de produserer mer olje. Dette kan gi kviser, akne og tette hudporer.

Korn inneholder alt for mye karbohydrater
Dette fører til en stor kronisk utskillelse av insulin som kan føre til insulinresistens, diabetes, hjerteogkarsykdommer, overvekt og fedme.


Finnes det en grunn til at noen bør spise kornprodukter? Nei. Mister vi noe livsviktig hvis vi ikke spiser dem? Nei. Er de nødvendige for folk som har tilgang på kjøtt, fisk, egg, fettkilder, grønnsaker og frukt?
Svaret er igjen, nei. Vi trenger ikke korn for å overleve, og de skaper flere problemer for oss enn vi skulle tro.

06.01.2010

Antioksidanter-NFKB

En måte antioksidanter virker beskyttende på kroppen er å senke nivået av et protein som kan ha flere negative effekter. Ok. Det er det innflammatoriske proteinet NF-kB. I tillegg øker antioksidanter aktiviteten til adiponectin og forbedrer glukose-metabolismen. Disse følgende naturlige substansene vil kunne senke aktiviteten til NF-kB:



Substans (kilde til )
kakao (finnes f.eks i 70%sjokolade, eller kjøpes som kakaomasse)
kaffe (svart)
curcumin (hovedingrediensen i karripulver)
te (,mest i grønn og hvit te)
resveratrol (frø i druer, finnes i druejuice og rødvin, hvitvin)
athocyanins (antioksidanter i bær som blåbær, solbær, og i mørke grønnsaker)
Vitamin D (sollys, fet fisk, tran, tilskudd, egg)
fiskeolje (omega 3 fettsyrer)
Se mer detaljert om NF-kB på denne nettsiden:
http://nephropal.blogspot.com/2009/08


05.01.2010

De verste for kroppen din

1. SUKKER
Nummer 1 på listen er sukker. Sukker påfører kroppen utrolig stor metabolsk skade. Blodsukkerstigningen, den påfølgende insulinstigningen, insulinreseptor skaden som kan lede til insulinresistens, insulinresistens kan lede til diabetes, kreft og hjertesykdommer...listen er lang. Sukker er rett ut en dårlig ting. Mye sirkulerende glukose i blodet skader også blodårene og arteriene og øker sannsynligheten for hjerteinfarkt og blodpropper. Sukker er den tingen du helst bør unngå for å forbedre helsen- uten tvil. Dette betyr ikke at du aldri kan ha en sjokolade eller et kakestykke, men sukker i kostholdet bør være en "treat" av og til, ikke en naturlig del av det daglige. .
2. TRANSFETT

Transfett er et menneskeskapt fett som skulle erstatte mettet fett, men siden de er så unatulige og annerledes enn kroppens egne fettsyrer har kroppen vanskelig for å omsette dem. Transfett skader cellemembranene og gjør de mindre bevegelige, slik at de har vanskeligere for å slippe inn og ut viktige næringsstoffer. De skader også arteriene og fører lettere til overvekt. Småkaker, kjeks, kaker, muffins, pommes frittes og chips er matvarer med transfett. Ofte står transfett oppført som "hydrogenert" eller "delvis hydrogenert fett", så ikke la deg lure.
3. KORNPRODUKTER

Neste er prosesserte karbohydrater, som er kornbaserte produkter. Matvarer som brød, kornblandinger, pasta og ris ses på som sunne fordi de har lite fett og mye komplekse karbohydraterr. Uheldigvis er ikke dette tilfelle. De inneholder mye karbohydrater, og er ikke prosessert optimalt. Korn inneholder antibeitestoffer som hindrer næringsopptaket i tarmen, lektiner som kan skape antiimmune sykdommer, og fytater som binder seg til mineraler i kroppen, slik at vi kan få vitamin og mineralmangler. Phytic acid drar med seg kalsium, magnesium, zinc og jern ut av kroppen, slik at eg kan få mangler selv om man "lever sunt". Det er det samme for fullkorn, ikke bare den hvite loffen. Brød og korn er ny kost evolusjonært sett, og de fleste er ikke tilpasset en så stor mengde korn i kosten. Flere er nok glutenintolerante uten å vite det, da det går an å være intolerant i flere ulike grader. Alikevel er det ikke bra å utsette kroppen for noe den reagerer litt på. Det stresser immunforsvaret, og svekker kroppen på lang sikt. Kroppen bryter ned alle karbohydrater til glukose, slik at blodsukkeret stiger, og kroppen skiller ut insulin. Insulin putter glukosen inn i fettcellene, og blir lagret der som nytt fett. Korn er også rike på omega-6- fettsyrer, noe som gir for mye omega 6 i forhold til omega 3- og som gir flere inflammasjoner i kroppen.

GJØr DEG SELV EN STOR TJENESTE

Fjern sukker, korn og transfett fra kostholdet ditt. Å kutte ut korn fra kosten trenger ikke bli så komplisert. Det er ingenting i veien for å spise "middag" til frokost, og mat du pleier å se på som "lunsj" kan også smake godt om morgenen. Det er din egen regel at frokost trenger å være brødskive hver dag.

Egg, bacon, makrell i tomat, tunfisk, skinke, ost, avokado, nøtter, cottage cheese, yoghurt, rester fra middagen igår, omelett..pleier, men trenger ikke spises på skive?


Pass også på å redusere inntake av flerumettede oljer med høye omega-6 nivåer. Disse har "immunosuppressive" effekter, og fører til innflammasjoner i kroppen. Hold deg til steinalderkost, det vi er ment for å spise. Hvis du respekterer dine evolusjonære røtter, og fokuserer på en mer "primitiv" kost, vil du ikke ha noe problem med å føle deg energisk, bygge muskler, miste kroppsfett og holde deg sunn. Primitiv kost vil si kjøtt, fisk, egg, grønnsaker, nøtter, spiret, noe frukt, animalsk fett, oljer (olivenolje, kokosolje, palmeolje). Altså det som er rent og naturlig. Få nok søvn og hvile og du vil være på topp hele dagen! :)

Solveig:)

02.01.2010

Dropp nyttårsforsettene


Et nytt år, med nye muligheter! Og nye nyttårsforsett..

Nyttårsforsett er ifølge wikipedia: et uttrykt mål, en plan eller et ønske for det nye året. Det innebærer ofte å begynne med noe nytt, slutte å gjøre noe, kutte uvaner, etablere nye vaner, gjøre mer av en ønsket aktivitet eller minske en uønsket, alt for å gi seg selv en høyere livskvalitet. Blant populære nyttårsforsett er å spise sunnere eller spise mindre, slanke seg, lese mer, studere hardere, drikke mindre, drikke mer, røyke mindre, slutte å røyke, kutte ut godterier, trene hardere, se mindre TV, være god mot andre, jobbe mer, jobbe mindre, spare mer og bli mer miljøvennlig.

Men nyttårsforsetter er kjent for ikke å vare så lenge man egentlig har hatt til intensjon. Nå, et år etter du startet på ”det nye livet ditt i 2009”, står du på tredemølla med den samme manglende sixpacken, med like lite penger på kontoen, sigaretten i baklomma, og skriver en ny liste, der du lover det samme i år også. På toppen av det hele føler du deg kanskje en smule mislykket. Du utviklet deg jo ikke til det fantastiske mennesket du skulle bli.

Denne formelen regner ut når den verste tiden på året er:

[W + (D-d)] x T^Q
---------------------
    M x Na
W = været; D-d= pengene som er igjen etter at julegavene og juleribba er inntatt ;
T = tiden siden jul; Q = tiden siden du ikke klarte å holde nyttårsforsettene; m = lave motivasjonsnivå; Na = følelsen av at noe må gjøres/forandres
Setter du inn for bokstavene finner du at den verste tiden på året er nå. Er det derfor noen fikk den geniale ideen at nyttårsforsetter kan være en lur ting, når vi starter på bunn?

Hvor kommer ideen, år etter år, om at nå er tiden inne for å starte et nytt og bedre liv? Ofte fra artikler som denne, i aviser og blader, på internett, og av produsentene av hjelpemidlene som skal gi deg den fantastiske starten på året. Du vil ikke få en liste her over ting du bør eller kan ha som nyttårsforsett i år, for nyttårsforsetter er lureri. Vi lurer mest av alt oss selv. Grunnen til at vi ikke klarer å holde disse fortsettene er fordi de er ting vi synes vi burde gjøre, ikke det vi innerst inne vil gjøre. Nyttårsforsett kan ofte grense til selvplaging. Vi er på en evig jakt etter perfeksjon. Leter etter feil med oss selv som vi skal forbedre. Vi får dårlig samvittighet fordi vi ikke strekker til slik som vi er i dag. Men over nyttår- i januar- DA! Ja da skal det bli andre boller. Mange nyttårsforsetter er fornuftige og ting som vil bedre helsen din og gjøre livet ditt bedre, men ved å fokusere på dette negative, og ofte sette opp for mange mål på en gang, er det dømt til å mislykkes. Da vil du kunne skrive opp en ekstra ting neste år: å holde nyttårsforsettene, og så er den onde sirkelen i gang...

Ikke vær så hard mot deg selv :)
Solveig:)

01.01.2010

Pust

Breathe. Hengittää. Atmen. Respirare. Respirar.

साँस. Nefes. Ånde. Å puste dypt med magen er avstressende.
Å puste skikkelig kan forandre livet ditt.
Hvis du føler deg stresset eller overveldet, pust..
Det vil frigjøre spenningene og berolige deg.

Hvis du bekymrer deg for noe som skal skje, eller stresser over noe som  har skjedd, pust. Det vil bringe deg tilbake til nuet.

Hvis du er demotivert og har glemt meningen med livet ditt, pust. Det vil minne deg på hvor verdifullt og sårbart livet er, og at hvert innpust i dette livet er som en gave du må sette pris på. Gjør det meste utav denne gaven.

Hvis du har alt for mye å gjøre, eller er travel i hverdagen din, husk å pust. Det vil hjelpe deg med å fokusere og konsentrere deg om den viktigste oppgaven du gjør akkurat nå.
Hvis du tilbringer tid sammen med noen du er glad i eller elsker, pust. Slik vil du bli mer tilstede med den personen, istedet for å tenke på andre ting som jobb eller noe du skal gjøre senere.

Hvis du trener, pust. Da vil du kunne holde ut lengre, og ha mer glede av treningen fordi du unngår for mye melkesyre.
Hvis du beveger deg for raskt, pust. Det vil minne deg på at du må sakke farten og nyte livet ditt mer.

Så pust. Nyt hvert øyeblikk av hver dag i dette livet. Ikke sløs dem.
slutt med å vente på lykken. Lykken finnes akkurat her, akkurat nå.
Pust. Slapp av.
Solveig:)

(zenhabits.net)