27.12.2010

10 kostholdssannheter


Her er 10 kostholdssannheter vi skulle ønske flere trodde på idag:

1. For å gå ned i vekt virker hverken "spise mindre" eller "trene mer"  til å fungere spesielt bra på lang sikt. Mens kalori-prinsippet i teorien har støttet råd for vekttap i noen tiår har det i praksis, i den virkelige verden har, generelt sett fungert dårlig.

2. Fruktose er ikke en "sunt sukker", og til tross for at den ikke øker blodsukkernivået på kort sikt, det likevel har kapasitet til å skade helsen

3. Lav-karbohydrat dietter har generelt utkonkurrert lav-fett dietter for vekttap, og fører også til større forbedringer i en rekke sykdomsmarkører, inkludert triglyseridnivåer, blodsukker, blodtrykk og mål på inflammasjon og betennelse. Lav-fett dietter er samlet ikke særlig effektive for vekttap heller (til tross for hva de fleste leger, kliniske ernæringsfysiologer og helsemyndigheter ville ha oss til å tro).

25.12.2010

Mindre risiko for diabetes med melkeprodukter?

Forskere på Harvard University har funnet en naturlig substans i melkefett som kan redusere risikoen for type 2 diabetes signifikant. Fettsyren , trans-palmitoleic acid, er en fettsyre som finnes i vanlig ost, melk, yoghurt og smør. Den produseres ikke i kroppen, så den må tilføres via kostholdet, altså via slike melkeprodukter.


"The HSPH researchers examined 3,736 participants in the National Heart, Lung, and Blood Institute-funded Cardiovascular Health Study, who have been followed for 20 years in an observational study to evaluate risk factors for cardiovascular diseases in older adults. Metabolic risk factors such as blood glucose and insulin levels, and also levels of circulating blood fatty acids, including trans-palmitoleic acid, were measured using stored blood samples in 1992, and participants were followed for development of type 2 diabetes.
At baseline, higher circulating levels of trans-palmitoleic acid were associated with healthier levels of blood cholesterol, inflammatory markers, insulin levels, and insulin sensitivity, after adjustment for other risk factors. During follow-up, individuals with higher circulating levels of trans-palmitoleic acid had a much lower risk of developing diabetes, with about a 60% lower risk among participants in the highest quintile (fifth) of trans-palmitoleic acid levels, compared to individuals in the lowest quintile.
"This type of observational finding requires confirmation in additional observational studies and controlled trials, but the magnitude of this association is striking," said Mozaffarian, lead author of the study. "This represents an almost three-fold difference in risk of developing diabetes among individuals with the highest blood levels of this fatty acid." 
This is an extremely strong protective effect, stronger than other things we know can be beneficial against diabetes."

http://www.sciencedaily.com/releases/2010/12/101220200000.htm 

24.12.2010

Å spise sunnere gir lengre liv


http://www.sciencedaily.com/releases/2010/12/101222071727.htm
De største dødsårsakene er ikke lengre sykdommer som skyldes farlige bakterier eller virus, det er istedet kroniske sykdommer som hjerte- kar sykdom og kreft.
Dette er sykdommer som i stor grad påvirkes av kostholdet ditt.
En god grunn til å spise sunt!

22.12.2010

Næringsinnhold NØTTER

Nøtter er sunt og godt, det forklarte jeg i det forrige innlegget.
Men hvilke nøtter innholder mest fett? Minst karbohydrater? Mest sunne stoffer?














Dette er hvor mye fett de ulike nøttene inneholder, i prosent: 

21.12.2010

Derfor bør du spise nøtter!


Julen er nøttens høysesong og mange setter frem fat med nøtter for å skape kos og julestemning. 
Nøtter er sunne, de gjør deg mett, de gir deg ny energi og det viktige sunne fettet – og så er de dessuten praktiske og lette ta med seg. De inneholder lite karbohydrater, mye fett og moderat med proteiner, og masse mineraler og vitaminer. Og som om ikke det var nok, har nøttene også en lang rekke positive effekter på helsen og immunforsvarets evne til å beskytte oss mot sykdom. Disse vidundrene kommer i mange varianter og er som oftest fryktelig gode. Men mange kaloribevisste vegrer seg for å spise nøtter, da de tror at nøtter er usunt og fetende. Men da er det kanskje på tide å tro om igjen?

19.12.2010

Tynnere av å trene? LINK

Anbefaler deg å lese denne artikkelen av Pål T. Jåbekk : "Tynnere av å trene?":

Her er noen utdrag:
"Karbohydrater
Karbohydrater stimulerer kroppen til å skille ut insulin langt mer enn fett og proteiner gjør. Insulin er den viktigste stimulus til lagring av energi i fettvev. Karbohydrater forårsaker dermed en langt større fettlagring enn fett, og spesielt om du har vært litt uheldig med genene du fikk fra dine foreldre.
Karbohydrater kan faktisk stimulere så mye til fettlagring, at resten av kroppen sulter. Enkeltceller kan sulte fordi energien heller blir lagret ennå å bli send til de cellene som trenger den. Insulininjeksjoner kan for eksempel sette ut den reproduktive funksjonen hos dyr og sannsynligvis også hos mennesker. Hør bare hva G.N. Wade sa i 1996;

Life is good

Trenger du en påminnelse om at livet er herlig? At du må gripe dagen- leve i øyeblikket- nyte de små ting? 
Her har jeg samlet noen sitater og smarte ord som vi ofte glemmer i den travle hverdagen:

16.12.2010

Gøy på trening

Jeg elsker å trene styrke, løfte tunge vekter, og kjenne "pumpen" i musklene. 
Jeg liker å gå på treningssenteret, og det er også en sosial ting fordi jeg som regel trener med kompissene mine.

















 ..99,100!!



Det går an å ha det gøy på trening!:)


Her er et bra innlegg Av Robert Eilertsen : Den store myten om jenter og styrketrening . Han undrer seg hvorfor så få jenter som trener styrke, og hvorfor myten om store klumpete muskler enda eksisterer?
 
"I beste fall vil du stramme opp kroppen, redusere fettprosenten, få mer sprett i rumpa, mer fasong på armen og en flottere figur. Hva er så feil med dette? Dette er tross alt ting du mest sannsynlig må se bort i fra om du bare spinner, trener aerobic og sykler. Styrketrening har en helt unik effekt når det kommer til det å forandre forholdet mellom muskler og fett. "

15.12.2010

Glykemisk indeks (GI)



Du har sikkert hørt om glykemisk indeks, men hva var det nå igjen?
Glykemisk indeks (GI) er en måte å klassifisere karbohydratrike matvarer ut fra den effekten de har på blodsukkeret. Glykemisk indeks rangerer matvarer etter hvor mye og hvor raskt de øker blodsukkernivået.

Glykemisk indeks går over en skala fra 1-100. Skalaen antyder hvor fort 50 gram karbohydrater i ulike matvarer blir absorbert i blodet som blodsukker etter et måltid. Ren glukose brukes som referanse i skalaen og er rangert til 100. Det vil si 50 gram glukose gir maks økning i blodsukkeret. For å finne GI for en matvare må forsøkspersonen ha fastet over natten, personen inntar så den mengden av matvaren som gir 50 gram karbohydrat, og blodsukkeret måles deretter i 180 minutter. Ut i fra resultatene tegnes en graf og arealet under grafen regnes ut, for deretter å sammenliknes med arealet under grafen etter at forsøkspersonen har spist 50 gram glukose. Glukose benyttes som referanse for alle andre matvarer og settes lik 100 (GI = 100). Det betyr at for poteter som har en GI på 50, vil økningen av blodsukkernivået være omtrent halvparten i forhold til økningen av blodsukkernivået etter å ha spist ren glukose.

Faktorer som kan påvirke glykemisk indeks:

14.12.2010

Kaffe og fordelene med å drikke det!

Jeg startet dagen med en kopp kaffe, og fikk lyst til å skrive et innlegg om denne oppkvikkende drikken. Kaffe er en stimulerende drikk er fordi den inneholder koffein, som blokkerer reseptorene for adenosin i hjernen. Adenosin er en signalsubstans som gjør oss trøtte. En vanlig kopp kaffe inneholder ca  100-200 mg koffein, det avhenger av type, styrken og størrelse. Koffein kan også øke nivået av dopamin i hjernen, som øker følelsen av velvære og fornøydhet.

Energi og godt humør:
Siden kaffe øker dopaminnivået og gjør oss piggere, føler vi oss bedre.
Forskning har faktisk vist at de som drikker kaffe regelmessig sier at de har det bedre enn de som ikke gjør det, på spørsmål om livskvalitet. Kaffedrikkere har lavere risiko for å få depressjoner og selvmordsraten er lavere. Det spørs hvor mye en kan legge i slike forskningsresultater, men det var i alle fall konklusjonen som ble gjort. Siden man blir piggere av koffeinet har det også en oppløftende effekt som kan gjøre ulike aktiviteter og for eksempel trening lettere og gjennomføre.

 Når det gjelder treningen har koffein dessuten vist å øke frisettingen av fett fra fettcellene, noe som igjen øker tilgangen på energi for musklene slik at både utholdenheten og fettforbrenningen forbedres. 

13.12.2010

Nutrigenomics

Et av mine favoritt-temaer er hvordan genene og kroppen vår påvirkes av kosthold, trening, livsstil, søvn og stress. 
Dette er hvordan vi selv kan påvirke utrykket av genene vår, epigenetikk. 
Dette er det voksende området av vitenskap som jeg blant annet skal studere her i Nederland på masteren i Health and Nutrition- specialization molecular nutrition. 
Epigenetikk fyller stadig opp hullene for å kunne forstå og overvåke sykdomrisiko, forebygging og behandling. Jeg kommer spesielt til å studere feltet nutrigenomics og nutrigenetics.
Jeg er veldig fasinert av at alle signalene jeg sender kroppen min gjennom kosthold,trening og andre miljøforhold, faktisk kan omprogrammere genene mine. Derfor er jeg er alltid på utkikk etter forskning som viser hvordan livsstilsfaktorer er relatert til genuttrykk, gene expression.

11.12.2010

Er sjokolade bedre enn sex?

Les min spalte på smis.no
http://www.smis.no/2010/12/09/er-sjokolade-bedre-enn-sex/

Er sjokolade bedre enn sex?

Av: Solveig Haga Staurland (sexspaltist) & Jiří Vysloužil (foto)


En studie viser at kvinner som spiser sjokolade regelmessig har mer et tilfredsstillende sexliv.
Den omvendte sammenhengen kan dog også være riktig, at kvinner med tilfredsstillende sexliv har en tendens til å spise mer sjokolade, da det i bunn og grunn handler om nytelse.
Men hva om du fikk valget?

I en britisk spørreundersøkelse med over 2 000 kvinner valgte en av fem sjokolade fremfor sex, og de var villige til å gi opp sexlivet sitt for sjokolade. Ifølge studien drømmer hele en av tre kvinner om sjokolade flere ganger om dagen, men bare 18 prosent tenker like mye på sex. Hva er årsaken til dette?
Har sjokolade en enorm tilfredsstillende effekt på kvinner, eller er sexen for dårlig?


10.12.2010

10 dagers aktivitetskalender

Unngå at julematen setter seg på kroppen- vær i aktivitet i desember! 
Her er tips til 10 aktive dager:

Fredag 10. desember: 
Ta deg en skikkelig styrketreningsøkt før du synker sammen i sofaen foran ”nytt på nytt” og resten av gullrekka.

Lørdag 11. desember: 
Start dagen med en sen lavkarbofrokost, deretter planlegg en aktiv dag med venner eller familie.Løpetur? Førjulsvask av hele huset?

Søndag 12. desember: 
Gå en søndagstur her kan du være kreativ og finne en ny tur i ditt nærområde. Ta med sunn niste og kaffe og kakao.
Ha fisk til middag. Tenn et adventslys.

09.12.2010

Dette er hvorfor du er fet


Dette er to gode amerikanske videosnutt! Anbefaler deg å se videoene hvis du vil forså hvordan karbohydrater er skylden til mange av livsstilssykdommene idag- og ikke mettet fett.
 Ha en fin torsdag!:)





Big fat lies:
http://www.youtube.com/watch?v=v8WA5wcaHp4&feature=related

Why you got fat:
http://www.youtube.com/watch?v=mNYlIcXynwE&feature=related

06.12.2010

Glukoneogenese


På tide med litt nutritional physiology and biochemistry ;) 
Holder på å lese til eksamener i disse tider.
Heng med!

I grafen om metabolismen av glukose, protein, og fett kan du se at alle de tre næringsstoffene er koblet til hverandre på en måte eller en annen via biokjemiske reaksjoner. Etter at de absorberes av tynntarmen blir fett (triglyserider, diglyserider, monoglyserider, fettsyrer, og kolesterol) sendt til fettvev og andre vev, hvor de trengs. Bortsett fra kolesterol er den endelige formen av fett i fettvevet triglyserider. Når kroppen trenger mer energi, ATP, i tilfeller av enten en begrensning av karbohydrater, faste eller sult, bryter kroppen ned fett som brensel. Blodsukkeret må opprettholdes, og derfor omdannes andre substrater dersom karbohydrater ikke er tilstede. Dette er glukoneogenesen, som genererer eller produserer "ny glukose." Derfor vi den "nye glukosen" sørge for et stabilt blodsukker selv i kristiske tilfeller av sult eller ved karbohydrat-begrensning. Fett blir derimot ikke til glukose. Først brytes triglyserider ned til glyserol og fettsyrer. Fettsyrer består av fire eller flere karbonatomer, i tillegg til hydrogen og oksygen atomer. Glyserol omdannes til glukose.

Resten av fettsyrene kan brukes til å produsere energi gjennom ”Tricarboxylic Acid Cycle” (TCA syklusen) hvis det er et minimum av oxaloacetate tilstede(et derivat fra glukose.) Hvis ikke, vil de bli til beta-hydroxybutyrate, som er ketoner.
Hjernen, musklene, og hjertet kan bruke beta-hydroxybutyrates for energikilde og energiproduksjon. Noen rapporter sier at beta-hydroxybutyrates til og med er 25% mer effektive i forhold til glukose i disse vevene. Den minste enheten av proteiner – aminosyrene, absorberes av tynntarmen og sendes til vev for igjen å bli til proteiner (anabolisme.) Når kroppen trenger mer drivstoff, i tilfelle av at karbohydrater begrenses eller ved sult, kan kroppen også ned proteiner (katabolisme) til aminosyrer, som omdannes, og senere blir brukt til å produsere glukose for energi. Ved konvertering av protein eller aminosyrer til glukose for energi er det et energitap på en kilokalori per gram.

04.12.2010

Doktor Dahlqvist om mettet fett og LCHF

Sjekk ut siden til Doktor Annika Dahlqvists: 
http://blogg.passagen.se/dahlqvistannika/ 
Hun skriver om LCHF kosthold og helsefordelene, og har også gitt ut bøker om emnet. 

"Et kosthold bestående av få karbohydrater og i stedet mer naturlig fett, LCHF (LowCarbHighFat) er det beste for helsen og tilsvarer den kosten menneskene levde av før de begynte å dyrke karbohydratmat for rundt 10 000 år siden. I og med at LCHF tilsvarer den opprinnelige kosten, må den primære hypotesen bli at dette er det optimale kostholdet. Alt annet må bevises. Vi har alltid spist fett - det er den optimale energien."

Dette sa hun om tankene om å opprette en skatt på mettet fett:
"I skrivende stund er det godt å registrere en sterkt økende interesse for LCHF og lavkarbo i så vel Norge som Sverige. Måtte flere i medisinen få øynene opp for hvordan mat kan brukes som medisin.
I Danmark planlegges det nå en punktbeskatning av mettet fett. I Norge leker helse-etablissementet med de samme tankene: Fett er farlig, og må avgiftsbelegges. Disse ideene baserer seg på myten om at mettet fett er farlig for hjerte- og karhelsen, en myte som ble skapt av den amerikanske forskeren Ancel Keys i 1950-årene som senere har spredt seg til alle land på hele kloden. Myten innebærer at man farliggjør de mettede animalske fettstoffene, som kokosfett og ekte meierismør.

02.12.2010

Unngå influensa med D-vitamin

Influensa er en typisk vintersykdom, som gjerne eksploderer i utbredelse i tidsrommet desember til mars. Det er neppe tilfeldig at kroppens egenproduksjon av vitamin D3 i denne perioden er helt fraværende, og at statistiske undersøkelser viser at blodkonsentrasjonen av vitaminet da er på sitt laveste.
Behovet for vitamin D avhenger av alder, breddegrad, årstid, hudtype, kroppsvekt og nåværende D-vitaminstatus. Tre muligheter eksisterer for å motvirke D-vitaminmangel: sollys, kunstig UVB-lys og kosttilskudd av vitamin D3. Et naturlig kosthold forsyner minimalt med vitamin D.

Selv om regelmessig tilskudd av anbefalt dagsdose (10 mcg) med vitamin D, f.eks.
fra tran, vil hjelpe litt, er det ikke tilstrekkelig til å forebygge mangel om vinteren,oglangt
fra nok til å vedlikeholde sommernivåer.Vitamin D lages i huden når UVB-stråler fra solskinn treffer huden. Mellom oktober og mars er solstrålingen for svak til at man får produsert vitamin D. Dette skaper en syklisk
variasjon i blodkonsentrasjonen av vitamin D. Influensa forekommer når D-vitaminverdiene er lave. Forskere har sett at mangel på sollys (med UVB-stråler) er en sterkere markør for influensa enn utbredelse av viruset.

Se dette tidligere innlegget om hvorfor du trenger D-vitamin:
D-vitamin er også svært viktig for det medfødte immunforsvaret.

01.12.2010

Vinter og snø 1 desember

 
Winter is the time for comfort, for good food and warmth, for the touch of a friendly hand and for a talk beside the fire:  it is the time for home.  ~Edith Sitwell

Winter came down to our home one night
Quietly pirouetting in on silvery-toed slippers of snow, And we, we were children once again.
~Bill Morgan, Jr.




 
 



30.11.2010

Unngå hodepinetabletter!

Fra forskning.no:

Hodepinetabletter er hormonforstyrrende!
Smertestillende reseptfri medisin har samme hormonforstyrrende effekt som de fryktede ftalatene i miljøet. Det kan være årsaken til menns dårlige sædkvalitet, testikkelkreft og barnløshet.

29.11.2010

Dette er 100 kalorier

100 kalorier er ikke 100 kalorier for kroppen, for de brukes til forskjellige oppgaver i kroppen.
100 kalorier, men helt ulik næringssammensetning, ulikt innhold av essensielle aminosyrer, fettsyrer og vitaminer og mineraler. Men her er hvordan 100 kalorier ser ut av forskjellige matvarer. vg.no la ut en liste med normal julemat og hvor mye en kan spise av hver enkelt for å holde seg innen regnskapet i desember:


 
Kalorier i vanlig norsk julemat:

25.11.2010

Vil du ned i vekt?

 
Danske forskere har konkludert:Vil du gå ned i vekt, må du holde deg unna matvarer som ris og hvitt brød og spise proteinrik mat i stedet.





 Velkommen etter sier vel de fleste som allerede spiser LCHF/ lavkarbo? Men det er jo greit å få forskningsresultater fra studier og vise til ;) 

"Forskere ved Det Biovidenskabelige Fakultet ved Københavns Universitet har nå fullført en undersøkelse der flere hundre familier har deltatt. Deltakerne ble fordelt mellom fem forskjellige dietter som de skulle følge i seks måneder, og målet var å få avklart hvilken diett som var mest effektiv. Nå er konklusjonen klar: 
«Hvis du ønsker å gå ned i vekt, bør du spise proteinrik mat, magert kjøtt og meieriprodukter med lite fett og skjære ned på de fint raffinerte stivelseskaloriene som for eksempel finnes i hvitt brød og polert ris,» 
Med en slik diett kan du spise deg mett og slutte å telle kalorier uten å gå opp i vekt, fastslår de. Forskernes funn er presentert i siste utgave av forskningstidsskriftet New England Journal of Medicine."

Slik holder du deg frisk i vinter!

 

Det er et fascinerende fenomen at mens noen går friske og raske rundt hele året blir andre slått i bakken av forkjølelse hver vinter. 
Her er noen tips til hvordan du kan forebygge sykdom og ruste immunforsvaret ditt:

23.11.2010

Metthetsfølelsen

I en travel hverdag er det mye du skal rekke. 
Det er fort gjort å gumle i seg litt ekstra snacks når du er sulten eller stresset. Spiser du fordi du er sulten eller fordi du kjeder deg?
Av vane, eller på grunn av en sosial setting? 
Det er ikke særlig lurt å kaste i deg maten for å spare tid. Da ender du ofte opp med å spise mer enn du har behov for, selv om du ikke er sulten. En av våre sterkeste drifter er å spise, men hva er det som egentlig styrer og kontrollerer sulten?
Og hva gjør deg mett?

21.11.2010

Mer fett, mindre karbohydrater

Gjennom noen millioner år med evolusjon er kroppen og genene dine blitt tilpasset et kosthold med naturlig mat. Mat som ikke er tilsatt sukker, tilsetningsstoffer, blitt raffinert og foredlet. Vi har utviklet oss på fersk fisk, kjøtt, fugl, egg, grønnsaker, frukt, nøtter, skalldyr, bær og vann. Naturlig mat som er bra for helsen vår. Det er mat som inneholder større mengder fett og protein, og mindre mengder karbohydrater.

Insulin produseres i bukspyttkjertelen, og utskillelsen stimuleres av karbohydrater og av noen glukogene aminosyrer. Hormonet virker ved å sende glukose inn i cellene og senker slik blodsukkeret.

Sukker og karbohydrater øker insulinnivået, fører til fedme og svekker immunforsvaret. Hormonbalansen forstyrres og en rekke prosesser i kroppen din påvirkes av stor insulinproduksjon og høyt nivå. Overflødig sukker lagres i kroppen som "nødreserver" i form av fett. 

20.11.2010

Fråtsing

Er du en av dem som stapper i deg for mye mat i tide og utide? 
Spiser du selv om du ikke er sulten?

Mat og trivsel henger sammen. Vi spiser når vi skal kose oss, men vi kan også spise når vi er slitne, triste, sinte eller glade. Å bruke mat som trøst er en utbredt uvane, og mange spiser for å dekke følelsesmessige behov som ikke blir tilfredsstilt. Det kan være kjærlighet, omsorg, trygghet eller annet.  Andre ganger skal vi ha noe å kose oss med foran fjernsynet og på kino og i en rekke andre sosiale situasjoner. Det kan imidlertid bli for mye og det kan utvikle seg til en dårlig vane å hele tiden ha noe i munnen. Synes du det er slitsomt å hele tiden arbeide mot kroppens lyster, bør du se litt nøyere på hvordan kostholdet er sammensatt. Det kan være at du spiser for lite, og at kroppen dermed frykter at en hungersnød er nær.

18.11.2010

Styrketrening gjør deg mer fleksibel

En stund siden skrev jeg et innlegg om tøying og muskelstølhet/DOMS. 
Les det her: Muskelstølhet . Nå er det kommet ny forskning om emnet. James Whitehead ved Universitetet i Nord Dakota fant at styrketrening faktisk vil gjøre deg mer fleksibel!

"Resultatene viser at styrketrening utført med fullt bevegelsesområde kan forbedre fleksibiliteten på tilsvarende måte som vanlig statisk tøyning, om ikke bedre. Whitehead oppsummerer med å si at så lenge man trener styrke med fullt bevegelsesutslag i leddene trenger man ikke statisk tøyning."

16.11.2010

Optimal trening


Som folk flest, pleide jeg å tenke at mye aerobic aktivitet var en av de viktigste nøklene til å være sunn- og at jo lengre du klarte å løpe (på høyeste intensitet), jo bedre. Men nå vet jeg bedre. Jeg trener mer likt livsstilen som våre forfedre hadde, og kan nå bygge opp den aerobiske kapasiteten min sakte og jevnt uten å overkjøre binyrene eller immunforsvaret mitt.

Fordelene med intervalltrening (sprint i korte intense støt)
- Øker muskelfiber-styrken
- Øker aerob kapasitet (arbeidsevne)
- Øker antall muskelmitokondrier (der den viktigste energiproduksjonen skjer i muskelen)
- Øker insulinsensitiviteten
- Øker produksjonen av naturlig veksthormon

Fordelene ved lav intensiv/lav- aerobisk arbeid (fotturer, fotturer, sykling, svømming):
- Øker kapillært nettverk (blodårer som forsyner muskelcellene med drivstoff og oksygen)
- Øker antall muskelmitokondrier
- Øker produksjonen av enzymer for fettforbrenning og fetttransport
- Mer moro, fordi du kan snakke med en partner mens du gjør det

Ved å fokusere på korte intensive styrkeøkter kan man  trene kroppen til å utlede mer energi fra fett (og ikke glukose), som krever langt færre karbohydrater kalorier fra kosten, og bygge muskler med sporadiske raske serieopptak av fart og intensitet.

15.11.2010

10 grunner til å spise egg


Det er mange gode grunner til at vi helsefreaker spiser egg.
 Her lister jeg 10 av dem.

1. Egg smaker godt!
Speilegg, kokt egg, omelette, eggerøre, egg benedict, posjert, nam nam nam. Kan varieres i det uendelige.

2. Egg er sunt!
Det er en vitaminbombe med hele tolv forskjellige vitaminer: A, B, D, E og K- vitamin, og fra B-vitamingruppen er egget blant annet en kilde til folat og biotin. Et ekstra pluss skal egget ha for D-vitaminer, som sjelden forekommer naturlig i matvarer. Ikke rart at egget blir kalt "Naturens egen vitaminpille".

3. Godt for skjelettet og nervesystemet
Egget er også en kilde til åtte flotte mineraler. Det inneholder jern, kalsium, natrium, kalium, magnesium, fosfor, sink og selen, og det er en god kilde til kolin. Dette er et viktig stoff som bidrar til å regulere hjernen, nervesystemet og blodsirkulasjonen. Gravide bør spesielt unne seg et egg til frokost. Det er fordi et foster behøver kolin til utvikling av hjernen.
  
4. Egg er en svært god kilde til proteiner!
Ett egg inneholder cirka 8 gram protein av aller ypperste kvalitet. Proteiner er et av de viktigste elementene i vårt kosthold. Kroppen bruker proteiner til å bygge og reparere muskler og vev. Egg inneholder proteiner med høy kvalitet. Aminosyrer er byggesteinen til proteiner. Kroppen klarer å lage noen selv, mens andre må tilføres via kostholdet – disse heter essensielle aminosyrer. Egg topper listen med et komplett innhold av alle de essensielle aminosyrene.

13.11.2010

Forelsket med hjertet eller hjernen?

FORELSKET MED HJERTET ELLER HJERNEN?


FOTO: Eirik Dankel
Av: Solveig Haga Staurland (sexspaltist)

En ny studie viser at forelskelse kan gi de samme euforiske følelsene som det narkotiske stoffet kokain. Resultatene viste at når en person forelsker seg, vil tolv områder i hjernen sammen frigjøre euforia-induserende kjemikalier som dopamin, oxytocin, adrenalin og vasopressin. Å bli forelsket tar faktisk bare en femtedel av et sekund. Forelskelsen påvirker intellektuelle områder av hjernen. Vil dette si at det ikke er hjertet som blir forelsket, men hjernen?

11.11.2010

Fettbasert kost og kroppsfett


Her er en veldig bra presentasjon skrevet av Jan Øyvind Lorgen om blant annet:
Hvordan regulerer insulin kroppens inntak av mat og fettvev?
Insulin og fettlagring
Hvordan redusere svingninger i insulinverdier og blodsukkeret?
Helseeffekter av et fettbasert kosthold
Karbohydrater omdannes til fett i leveren


”Å tro at man blir fet av å spise fett, er like dumt som å tro at man blir grønn av å spise grønnsaker”
Sitat av overlege Christer Enkvist

10.11.2010

Fruktfeit?

"Frukt regnes som sunt blant de fleste, men det kan dessverre ha sine ulemper i store mengder. De færreste tenker at frukt kan være fetende."

Her er noen utdrag fra en artikkel i magasinet: Mat og Helse 9/2010, s.9
 Fruktfeit?
"Myndighetenes anbefalinger er å spise relativt magert og unngå å spise mye fett. Frukt inneholder lite eller ikke noe fett, og er derfor magert. Mager mat inneholder generelt mye karbohydrater, og det er karbohydrater som krever insulin. Insulin fjerner sukkeret, karbohydratene, fra blodbanen så ikke blodsukkeret skal bli faretruende høyt. Insulin er et fettlagrende hormon." Videre:

Selvtillit er sexy

 SEXSPALTEN i SMiS: SELVTILLIT ER SEXY

Lurer du på hvorfor noen menn er i stand til å tiltrekke seg kvinnene de liker, når du kanskje sliter med å tiltrekke deg bare én? Hva er det som gjør at vi synes akkurat disse mennene er attraktive og sexy?
Av: Solveig Haga Staurland (tekst) & Eirik Dankel (foto)

09.11.2010

Be in the moment

08.11.2010

Genene dine hater sukker!


Du bør spise slik genene dine ønsker!
For det er et faktum at dagens mennesker har 99,995 % identiske gener med jegerne/sankerne som levde i steinalderen for mer enn 10 000 år siden. Dette betyr at genene våre er fortsatt best tilpasset det kostholdet og den livsstilen som var da.

Grandiosa og sjokolade fantes ikke på den tiden (!), og de hadde heller ikke korn, kornprodukter som brød og hvitt mel, hvitt sukker, poteter, radioaktiv mat eller syntetiske tilsetningsstoffer.
Det de spiste var:

05.11.2010

Høstblues?


Høsten er her igjen. 
Den kommer hvert år, men vi er aldri helt klare for den. 
Det føles kiipt måtte kle seg etter været, og med varmere klær enn under den varme, deilige sommeren. 
Det er mørkt når du skal stå opp, mørkt når du kommer hjem om ettermiddagen, og en orker ikke å finne på like mye lenger. Når det går mot mørkere og kaldere tider går det ofte samme veien med humøret. Siden det er mørkere produseres mer melatonin, og det er en av grunnene til at vi føler oss trettere og slappere, og mange depper.
Vinterdepresjon kalles fenomenet. Værsyk?
Her skal du få noen kostholdstips for tiden som kommer:

04.11.2010

Grunner til å spise fett!


Mange er svært redde for å spise fett, spesielt kvinner, i frykt for å bli fet. Lav-fett- diettene har regjert lenge, og sånn sett virker det jo logisk at fett gjør deg fet. 
Men sannheten er en annen. 
Fett er en vital del av et sunt kosthold og bør bli din beste venn.