18.12.2009

Kreftspredning reduseres når sukker unngås

Flere grunner til å unngå sukker:
Ny forskning viser at ved å unngå inntak av glukose, som er sukker, kan friske lungeceller leve lengre, mens dødsraten til de farlige pre-kreft-lungecellene øker. Dette kan redusere både kreftspredningen og veksthastigheten.

Utdrag fra artikkelen:
ScienceDaily (Dec. 18, 2009) — Researchers from the University of Alabama at Birmingham (UAB) have discovered that restricting consumption of glucose, the most common dietary sugar, can extend the life of healthy human-lung cells and speed the death of precancerous human-lung cells, reducing cancer's spread and growth rate.

Forskerne vokste både normale celler og kreftceller i laboratoriet, og utførte ulike tester på dem mens de undersøkte veksten og påvirkningen på genmaterialet. Det var spesielt to gener som utmerket seg; to nøkkelgener responderte spesielt på glukose-restriksjonen. Det første genet, telomerase, koder for et kjempeviktig enzym som gir celler evnen til å dele seg. Det andre genet, p16, koder for et velkjent anti-kreft protein. Motsatte effekter ble funnet i normale friske celler i forhold til kreftcellene. Med tilgang på sukker vokste kreftcellene raskere, og delte seg hyppigere. Dette er ikke positivt og fører til utviklingen av kreft og kreftsvulster.

15.12.2009

Hekta på yoga


Har du prøvd yoga? 

Det er mange motivasjoner for å gjøre yoga, og du har nok noen grunner til at du burde prøve det. Behov for å stresse ned for eksempel, og oppleve litt ro i hverdagen. I tillegg bidrar yoga til økt kroppsbeherskelse, motstandsdyktighet mot sykdom, konsentrasjon, indre ro, klarhet og overblikk med mer. Alle kan gjøre yoga! Yoga er ikke kun for huleboere i Himalaya, men vel så mye for det moderne menneske som kun kan avse en halv time om dagen til sin yogapraksis eller en gang om uken på et yogakurs. Uansett har yoga noe i tilby de fleste, og det er opp til den enkelte å velge hvilke områder av yoga man ønsker å arbeide med ut fra ens egen motivasjon og interesse.  


Yoga og meditasjon kan bidra til følgende (ifølge yogarommet.no):
  • Å komme i bedre form, få bedre kroppsbeherskelse og bli mer fleksibel
  • Redusere og forebygge stress, og stressrelaterte lidelser/skader
  • Puste riktig
  • Styrke immunforsvaret
  • Få mer overskudd og energi
  • Bli mer kreativ
  • Få mindre og bedre søvn
  • Forstå seg selv bedre, få større klarhet og indre ro
  • Bli mer konsentrert/ få bedre læreevne
  • Reduksjon av forhøyet blodtrykk og lavere puls
  • Lindring av kroniske smerter
  • Økning av psykologisk selvfølelse
  • Reduksjon av hodepine og migrene
  • Starte en prosess av utvikling og personlig vekst.
  • Generelt sett bli et gladere, åpnere og friskere menneske!

Yoga handler om å bringe oss i balanse på alle plan.  
Yoga er flere tusen år gammel og stammer opprinnelig fra India. Målsetningen er å skape kontroll, balanse og avspenning.Mange forbinder yoga med de typiske stillingene som å stå på hodet eller å sitte i lotusstilling. Det finnes stillinger for ulike behov, mykhet og bevegelighet, styrke og utholdenhet, balanse og avspenning. Det er egentlig kun fantasien som setter begrensing for hva man kan gjøre med kroppen.
De aller fleste fysiske øvelse er også tett knyttet til oppmerksomhet på pusten. Ved hjelp av pusten kan man gradvis gi slipp på spenninger. Når de grovere fysiske spenningene er bearbeidet kan man gå videre til dypereliggende og finere spenninger som er knyttet til pusten. Pusten sees på som et bindeledd mellom det fysiske og det mentale. Ved å bli oppmerksom på pusten og delvis oppleve kontroll over den, vil mange puste friere i sine travle hverdager. 

Har yoga noe med religion år gjøre?
Det er riktig at østlige og andre religioner bruker yoga og meditasjon for å intensivere den religiøse opplevelsen, men det gjør ikke meditasjon i seg selv religiøs. Meditasjon er som et forstørrelsesglass som gjør alt tydeligere. Det er ingen tro eller moral knyttet til meditasjon eller yoga.

Yoga Provides Emotional Benefits To Women With Breast Cancer-ScienceDaily (Mar. 2, 2009) — Women undertaking a ten week program of 75 minute Restorative Yoga (RY) classes gained positive differences in aspects of mental health such as depression, positive emotions, and spirituality (feeling calm/peaceful) compared to the control group. The study, published February 28 in a special issue of Psycho-Oncology focusing on physical activity, shows the women had a 50% reduction in depression and a 12% increase in feelings of peace and meaning after the yoga sessions.

Researchers Find Yoga May Be Effective For Chronic Low Back Pain In Minority Populations- ScienceDaily (Nov. 4, 2009)

Regular Yoga Practice Is Associated With Mindful Eating - ScienceDaily (Aug. 16, 2009)

Yoga Boosts Heart Health, New Research Finds- ScienceDaily (Nov. 25, 2009) — Heart rate variability, a sign of a healthy heart, has been shown to be higher in yoga practitioners than in non-practitioners, according to research to be published in a forthcoming issue of the International Journal of Medical Engineering and Informatics.

Jeg har praktisert mye yoga den siste tiden, og nå er jeg helt hekta.
De siste ukene har jeg gått på morgenyoga tirsdag og torsdag på et treningssenter i Stavanger.
For en herlig start på dagen!
Kvart på 7 bretter vi ut yogamattene og puster dypt, til lyden av rolig meditasjonsmusikk. Timen fokuserer på sakte tøyende bevegelser, innpust og utpust, og vi lærer å komme i en meditativ tilstand; være tilstede i øyeblikket. Dette er veldig vanskelig, og det popper som regel opp et par tanker. Men disse sender vi bare videre, og retter fokuset tilbake på pusten.
Vi tøyer lenge i de ulike øvelsene, og jeg kjenner jeg har blitt mer bøyelig enn jeg var før. Det er deilig å ikke være så stiv, og en blir som regel veldig stiv av styrketrening og løping.
Den dyktige instruktøren utfordrer oss fra uke til uke med nye og mer avanserte øvelser, men det som er så bra med yoga er at det finnes utallige forskjellige måter å gjøre en øvelse, så yoga kan passe for alle, uansett nivå. Anbefaler dere virkelig å prøve yoga. Jo mer en går på det jo kjekkere blir det, mye fordi en lærer hvordan å være tilstede. I begynnelsen var det litt kjedelig, men når en slipper løs tankene og tiden er det veldig avslappende og lærerikt. Gi det et par sjanser! :)
Solveig:) 

13.12.2009

Nutrigenomics- nutrigenetics


Hva var det du skulle studere nå igjen? Det er ikke lett å følge med på alt, så her kommer en liten forklaring:


«Nutritional genomics» er studiet av næringsstoff-gen- interaksjoner og effekten disse har på helsen. 
Dette inkluderer hvordan kosthold og mat påvirker måten gener uttrykkes, effekten på gener og hvordan kroppen bruker næringsstoffene, og effekten av næringsstoffene på et molekylære prosesser i kroppen. Dette en en vitenskap som søker etter å hjelpe folk å bedre sin egen helse, ved å studere hvordan gener påvirker responser hos genetisk like individer på ulike matvarer. Kunnskap om disse interaksjonene eller variasjonene, kan brukes i «nutrigenetics» for å forbedre de kostholdsrådene som blir gitt til populasjoner, eller for å «spesial-komponere» kosthold for enkeltindivider.
Forskerne søker etter å identifisere de næringsmessige faktorene som gir størst påvirkning på hver enkelt individ, og som kan optimalisere hver enkelt persons helse, etter hvilken variant personen har av et gen.
Nutrigenomics og nutrigenetics brukes litt om hverandre, men tradisjonelt har de to navnene ulik betydning. Nutrigenetics fokuserer på enkle genvariasjoner og hvordan næringsstoffer påvirker disse, fokuserer nutrigenomics på hvordan næringsstoffer og forbindelser påvirker genutrykket av flere gener, proteiner og metabolitter. 


Studerer:
Genetics
Mekanismene for arv av gener og spesifikke trekk;
hvordan trekk er forskjellige på grunn av arvelige faktorer.
Genomics
Hvilke gener og proteiner som er aktivert ved ulike situasjoner
Nutrigenetics
Hvordan komponenter i kostholdet påvirker individer forskjellig på grunn av genetiske variasjoner. Søker etter de komponentene som påvirker et individ best mulig i forhold til helse og sykdom, basert på de genetiske variasjonene.
Nutrigenomics
Effekten av bioaktive komponenter i kostholdet og uttrykket av gener (genomet), proteiner (proteomet), og metabolitter (metabolomet). 

Nutritional genomics kan brukes til å oppdage hvilke molekylære faktorer i kosten og relaterte metabolske interaksjoner har både en direkte og en indirekte på spesifikk genregulering og genuttrykk. Forskning tyder på at for eksempel vitaminer kan reagere med andre regulatoriske nettverk- som vevspesifikke eller hormonelle faktorer, og også fett eller karbohydrater-for å regulere genuttrykket. 
Så vet dere det!
Solveig :)

09.12.2009

spis som den huleboeren du (egentlig) er



Føler du deg som en huleboer?
Kanskje ikke, for i dagens høyteknologiske og moderne samfunn er det lite som minner om den gang menneskene var jegere og levde fritt ute i naturen. Enkle løsninger, mat i kjøleskapet til enhver tid, bil, båt,fly, vi trenger såvidt løfte en finger..; vel, jo for å trykke på TV'en.
Noen ganger rømmer menn til fjells på jakt eller fisketur, og det er nok det nærmeste en kommer den primitive tilværelsen.
Men faktum er at vi alle egentlig er 99.99 % like (genetisk) som de huleboerne som levde for 200 000 år siden. Hvorfor lever vi idag da på en måte som er helt unaturlig for oss?

Et eksempel på en evne som var mer fordelaktig før enn nå i dagens samfunn er evnen til fettlagring. Den innebygde evnen til å lagre fett som en fremtidig energikilde var det som sikret vår overlevelse. Idag er den evnen en av de faktorene som fører til overvekt, sykdom og død. Fulle kjøleskap til enhver tid med unaturlig usunn mat har hatt katastrofale konsekvenser. Mennesket er skapt for å bygge opp lagre med fett på kroppen for å ha noe å "tære på" når vinteren kommer. Dette er hvor genial kroppen er. Den tenker kun på hvordan du skal kunne overleve. Men faktorer i livsstilen vår idag fører ikke til forlenget levetid, heller det motsatte. For akkurat som bjørnen er vi skapt til å danne disse vinterlagrene ved hjelp av karbohydrater.

Du trodde kanskje at bjørnen gjorde seg klar for vinteren i hiet ved hjelp av å spise mye fett og proteinrikt kjøtt og fisk?! Nei.Bjørnen bruker sommeren til å spise bær.
Masse søte bær, fulle av fruktsukker.
Den klarer å gå opp en tredjedel i vekt bare ved å trykke i seg bær.
Bærene blir brutt ned til glukose og fruktose, øker blodsukkeret, og fører til utskillelse av insulin.
Insulin er et innlagringshormon, og det skuffer sukkeret inn i cellene. Dette gir energi, slik at kroppen ikke trenger å skaffe seg den ved å bryte ned andre lagre (fett). Insulin blokkerer slik fettforbrenningen, og skrur på fettlagringen, fordi glukoseoverskudd blir lagret som fett.
Når sommeren er over blir det for bjørnen slutt på sukkertilgangen. Bærsesongen er over, og fett og proteininntaket øker istedet. Når vinteren kommer overlever den ved å tære på sitt eget kroppsfett. Den får både vann og nok energi via nedbrytningen av fett (betaoksidasjon) til hele den lange vinteren i hi.


Vi har det på samme måten. Forskjellen er bare at den lange vinteren uten mattilgang ikke kommer. Den er istedet motsatt, om vinteren spiser de fleste som regel mer (og spesielt rundt juletider?). Når det istedet dukker opp sukker overalt, iform av lettfordøyelige høyglykemiske karbohydrater
(loff, pizza, stivelsesrike matvarer, sukkertøy, brus, osv),
tror kroppen at det er sommer og tid for å fylle opp lagrene for vinteren. Fettlagringsknappen slås på.
Insulin utskilles i massevis, og kronisk høyt insulinnivå fører ikke bare til overvekt og diabetes, men utallige sykdommer som hjerte og kar sykdom, kreft og inflammasjonssykdommer.

Samfunnet vårt er sukkerforgiftet.
Lett-produkter, som inneholder mindre fett, er istedet sniksukret for å smake "likt" de naturlige, noe som er enda verre. Lettfordøyelig stivelse er overalt, og er sukker akkurat som vanlig bordsukker. Stadige blodsukkertopper og blodsukkerfall blir følgene, og det er derfor mange "sukkeravhengige" er avhengige av utallige mellommåltider for å "holde blodsukkeret oppe". Dette anbefales faktisk fra "høyeste hold", og av både ernærings og treningseksperter. Men befolkningen blir bare fetere og fetere. Og det er jo logisk, da vi er genetisk skapt for å bli fete av karbohydater. Kroppen "vet" jo ikke at det ikke kommer en kald vinter med mangel på mat. Den gjør bare det genene er programmert til.

Fett og proteiner derimot, er viktige næringsstoffer. De har en nytteverdi for kroppen.
Essensielle fettsyrer og essensielle aminosyrer.
Det finnes ikke essensielle karbohydrater, de gir bare energi.
Spis derfor naturlig mat. Mer fett. Ikke vær redd for animalsk fett. Heller ikke mettet fett.
Vi spiser mindre mettet fett og mer karbohydrater og vegetabliske planteoljer (flerumettet omega-6 fettsyrer) enn noen gang. Og antall hjerteinfarkt, kreft, overvekt, diabetes øker sterkt. De som spiser animalsk mat er nesten fri for disse sykdommene. Folkegrupper som lever av fisk,kjøtt og har en hovedvekt på fett, er alltid friskere enn folkegrupper som lever av sukker og stivelse.
Vi er rovdyr. Vi er enda genetisk tilpasset til å spise den maten som menneskene spiste når vi var jegere, før vi begynnte å dyrke jorden. Uten animalsk mat risikerer vi feilernæring og mangelsykdommer. For eksempel finnes vitamin B12, et livsviktig vitamin, bare i animalske matvarer, noe som tyder på at det er meningen at vi skal spise kjøtt. Jern, vitamin A og omega-3 fettsyrer er også best tilgjengelig i animalske matvarer. Disse mikronæringsstoffene er essensielle for oss.
Naturlig mat, mat som menneskene er skapt for å spise, vil gjøre deg friskere, slankere og optimalisere helsen din.


Solveig :)
Kilde: "Istallet for doping", Frank Nilsson, Sten Sture Skaldeman

01.12.2009

Influensa- blir vi smittet av vinteren?


Fører vinteren til influensa? 
Influensa er dere sikkert så lei av å lese om nå- svineinfluensaen har jo snart vært i avisene og på nyhetene i ett helt år. 
Men vet du egentlig hva vanlig influensa er? 




Influensa får en når en smittes av influensaviruset, som kommer i ulike varianter fra år til år, og som sikter på luftveiene ved å binde seg til overflaten på cellene der. Deretter frigjør viruset sin genetiske informasjon til denne cellens kjerne, og overtar styringen over den. Viruset får cellen til å produsere masse kopier av seg selv, og disse sprenger til slutt cellen når de frigjøres, og cellen dør/blir drept. De nye viruspartiklene infiserer så andre celler og du får influensa-symptomene. 
De er ubehagelige; feber, slapphet, smerte og ubehag i kroppen, forkjølelse osv, men er ikke livstruende alene. Kroppen har et glimrende immunforsvar som jobber iherdig dag og natt for å bekjempe viruspartiklene, og det er jo sjeldent at sykdommer varer lengre enn en uke. 

Influensa svekker derimot immunforsvaret, det er jo opptatt med virusbekjempelsen, slik at kroppen er mer sårbar ovenfor andre, mer seriøse infeksjoner. Siden influensa skyldes et virus- og ikke en bakterie- virker ikke antibiotika-og det gis heller ikke noe medisin - kun vaksine-mot influensa. Den kureres best med hvile, inntak av mye væske, omsorg og pleie av en som er glad i deg, og en bøtte tålmodighet. 


Hvorfor sier vi at det er influensasesong?  
Mikrobiologer (studerer mikroorganismer) har studert grunnen til at influensaviruset liker seg best om vinteren. Virologer (de som studere virus) har funnet ut at at influensaviruset spres med større sannsynlighet ved kaldere temperaturer. De kalde, tørre omstendighetene drar fuktighet ut av de dråpene som blir frigitt fra hosting og nys, som tillater viruset å sveve rundt i luften. I tillegg gjør kald tørr luft at nesen og luftveiene tørker mer ut, slik at virus-overføring går lettere. Dette går imot den vanlige oppfatning om at vi får influensa fordi immunforsvaret er mindre aktivt under vinteren. Det ville jo også være usannsynlig at kroppen (så genialt som den er konstruert) skrur ned forsvaret om vinteren. Så grunnen er at influensaviruset spres ved kalde temperaturer, og ikke varme.  Når syke hoster eller nyser blir mikroskopiske partikler av vann og virus spredd ut i luften. I den lave temperaturen blir dråpene tørket ut, og da er viruset mer stabilt, og holder seg i luften lengre. 
Influensavirus dekker seg også med en fett+proteinforbindelse (hemagglutinin for spesielt interesserte), og denne størkner og blir hard ved lave temperaturer. Derfor er viruset mer stabilt om vinteren. I halsen og lungene smelter derimot dette laget, slik at viruset kan angripe cellene.



FORSKNING: 
Å ha det varmt nok i hjemmet fører til bedre helse ifølge en ny studie.  
(Warmer Homes Mean Better Health For Poor People, Study Suggests ScienceDaily (Nov. 8, 2009)

Positive effekter inkluderer reduksjon i puste-relaterte plager som forkjølelse og influensa-symptomer, allergier og tørrhoste om natten. Bedre oppvarming av huset virker merkelig nok også å ha innflytelse på blodtrykket og hjertesykdommer, og i studien var det mindre hendelser av depressjon og angst der varmen var høyere. Fattige som bor i dårlige hus  med dårlig varming og isolasjon har større risiko for å utvikle kroniske sykdommer og lavere levealder. Forskerne mener derfor at en av tiltakene som bør settes igang for å forebygge sykdommene er å forbedre botilstanden til de fattige, og generelt anbefale folk å ha det varmt nok i huset sitt.

Men selv om det er influensasesong- betyr ikke dette at du blir syk. Går du rundt med en negativ deterministisk holdning "snart blir nok jeg også syk"- ja da blir du nok det også. 
Ikke tenk deg syk- ta det som det kommer. 
Vær smart i vinter:
 - hold deg unna personer som hoster og de som har influensa
- vær varm på beina- bruk antibac (hjelper nok ikke mot virus, men det går ennå an å bli syk av bakterier ;)! )
- spis sunt
- få i deg vitaminer
- lek 
- få frisk luft

- vær i aktivitet
- gå på ski

- og tenk på hvor frisk og rask du er! :)

Solveig:)

29.11.2009

lev umateralistisk

TANKER FØRSTE SØNDAG I ADVENT:


Mange prøver å fylle et tomrom inni seg med å kjøpe mer og mer ting, som de ikke trenger. Når nye modeller kommer ut, nye utgaver, nye oppfinnelser, i en ny farge, kjøper de dem. Når andre kjøper noe, får de lyst på den de også. Hvorfor skjer dette? Hvorfor får folk lyst på ting?
Jeg har skrevet tidligere om hvordan øke hverdagslykken (litt repetisjon: smile, le, være takknemlig, tilgi andre, tenke, slappe av og fokusere på her og nå..), men nå skal det handle om en viktig årsak til at en ikke er lykkelig; unhappiness på engelsk.
Dette er materielle ting. Å elske og ønske seg ting.
Noen tror kanskje at jo mer ting de har, jo lykkeligere vil de bli. Og det er ikke bare ting, men pengene,som kan brukes til å kjøpe mer ting. Vi jobber hardere, mer, oppover i systemet, for å tjene mer, og jo mer penger vi har, jo mer kjøper vi. Vi har alle lært på skolen og i livet at penger ikke gjør deg lykkelig; lykken kan ikke kjøpes for penger. Men ting kan kjøpes. Vi kjøper stadig mer ting. Og kaster lettere ting.
Det finnes flere negative aspekter med å hele tiden ville ha mer ting. For eksempel:
Det gjør livet ditt rotete. Hver ting du har kjøpt tar ikke bare fysisk plass i hjemmet ditt, men tar også mental plass. Ved å ha mer ting, har du mer ting å bekymre deg over og ta vare på.
Det skaper unødvendig sløsing av midler. Å kjøpe ting du egentlig ikke trenger betyr at du bruker pengene dine unødvendig. Ville det ikke være bedre å bruke dette på noe virkelig meningsfullt og nyttig?

Det promoterer et materalistisk syn på livet. Jo mer du elsker tingene dine, jo flere dårlige signaler sender du til verden. Budskapet du faktisk gir til andre er at materielle ting gir deg lykke. Andre kan bli lurt til å tro det samme! Du kan også bli sett på som overfladisk.
Det er ikke en god vei til lykke. Ting kan aldri gjøre deg lykkelig, uansett hvor mye du har.



Hva kan vi gjøre? Hvordan ville ha mindre ting?
Vi nærmer oss jo også desember med stormskritt. Julen er som kjent nå blitt supershopperens høytid, og det handles for mer og mer for hvert år som går. Handlesentere slår sine egne salgsrekorder år etter år-  og dette er bekymringsfullt, ikke noe vi bør feire. Det er blitt så upersonlig med julegavene. Vi gir gaver til personer av vane, og tradisjon, - ikke fordi vi har lyst. Det forventes at man gir julepresanger, og det blir et stressmoment- istedet for lystbetont. Det ville vært sosialt uakspetert å ikke kjøpe gaver til venner og familie og slekt og personer en ikke treffer så ofte. Men misforstå meg rett- jeg er ikke imot julen eller julegaver- jeg liker godt å få julepresanger ;) men jeg er imot det materalistiske fokuset julen har fått. Gavene er ikke en gang personlige, men kjøpt i siste liten på Hennes&Mauritz
.

Flere blir stresset i desember. Bare tanken på å måtte handle 20-30 presanger kan være utmattende- og jeg personlig vil ikke at mine kjæreste skal slite seg ut i jakten på en gave til meg. Jeg liker godt å lage julegaver selv. Det er mer personlig på den måten. Dette tar tid, og tanke, og for noen vil det nok være enda mer stress å skulle finne på noe å lage i tillegg. Men julen kommer til å gå sin gang i år også, pakker vil ligge under treet, og etter julaften vil du sitte igjen med enda flere ting. Mange ting du nok egentlig ikke trenger, men som er kjekt å ha.

Det som bidrar mer til lykke er opplevelser. Istedet for å kjøpe mer ting kan du bruke pengene på opplevelser. Ja selvsagt, de varer ikke evig, men i det umiddlertidige øyeblikket blir du kanskje gladere, får mer energi og skaper dypere relasjoner til menneskene du er glad i.
Dette er jo noe du kan si ifra om når folk spør deg hva du ønsker deg til jul:
"Jeg vil at du skal finne på noe vi kan gjøre sammen". "Jeg ønsker meg en opplevelse".

Opplevelser kan være:
*gavekort på massasje (enten av deg eller hos profesjonell)
*teater, kino, konsert, fotballkampbilletter
*romantisk kveld med middag på restaurang
*et kurs- i salsa, swing, tango, yoga, matlaging, klatring,osv.
*en reise
* fjelltur (ofte er det bare et intiativ som mangler)
*Klippekort på barnevakt
*Klippekort på husvask, lage middag osv.
* jeg er sikker på at du kan finne på flere....
Her kan du være kreativ og lage et fint kort- tenke ut ekstrating til omstendighetene og det blir personlig :)

Tenk minimalistisk. Leve minimalistisk og limiter antall ting i livet ditt.
Unngå impulskjøp. Impulskjøp er hovedårsaken til at det samles opp for mye ting. En måte å unngå dette er å ikke kjøpe noe med en gang du ser det. Se på det, legg det tilbake, og kom heller tilbake senere. Da er det mer gjennomtenkt, og synes du enda du trenger tingen etter 1 uke, kan du heller kjøpe den da. 

Gi. Å gi er den ultimate måten å både unngå å klamre seg til ting og vil gjøre deg lykkeligere. Gi til noen som trenger det. En fin julegave kan være en donasjon til en veldedig organisasjon.
www.gimedhjertet.no/epages/RodeKors.sfwww.gaversomforandrerverden.no
www.unicef.no
www.plan-norge.no

24.11.2009

AGE; advanced glycated end-products


Hvordan kan en uskyldig sukkerfylt matvare skade kroppen? Hvorfor er det farlig med et høyt blodsukker?

Dette er spørsmål som kan være greie å vite svar på; neste gang du strekker etter en sjokolade eller brus på butikken.

Sukker gjør skade på flere ulike måter, men en av dem har med selve glukose-molekylene å gjøre:

Det finnes to ulike prosesser, som kan være lette å forveksle.
Den ene: Glykosylering
Når proteiner blir bygget opp av aminosyrer i cellene våre blir det av og til festet på spesifikke sukkermolekyler også. Dette er en nøye og spesifikk prosess, kalt glykosylering. Enzymer legger til disse sukkermolekylene for å hjelpe proteinene å folde seg riktig, og virker som "merkelapper", slik at proteinene blir sendt der de skal. Glykosyleringsmønstre hjelper også kroppen å skille mellom "kjente" og "fremmede" proteiner, og er nyttige i immunresponser.
Glykolysering skjer via kontrollerte reaksjoner, og er viktige for vår biokjemiske indre miljø.



Den andre; potensielt farlige:
Når vi har glukose i blodet (det har vi alltid), blir sukkermolekyler tilfeldig lagt til proteiner, Denne tilfeldige prosessen kalles glykering. Hvis bare ett enkelt glukosemolekyl er blitt lagt til proteinet, når blodsukkeret synker, kan det glukosemolekylet løsnes fra og gå ut i blodet, og proteinet vil igjen være normalt. Men hvis glukosenivået fortsetter å være høyt, vil mer sukker legges til proteinene. Disse vil rearrangere seg og danne kryssbindinger seg imellom, og dannet det som kalles Avanserte glykerte endeprodukter , AGE. Glukose og fruktose i blodet reagerer med og krysslinker seg med disse proteinene i kroppen, og danner AGE som akkumuleres i øynene, nyrene, arteriene, nervene, leddene og i huden. . Resultater av mye AGE er for tidlig aldring, nyresvikt, leversykdommer, arteriosklerose, stive ledd, kreft, diabetes, osv.


Selv om kroppen har mekanismer som identifiserer og kvitter seg med AGE, vil de gradvis hope seg opp og avstive vevet i kroppen. Krysslinkede AGE proteiner er forbundet med aldring. Dette skjer hos alle med tiden, men aldringsprosessen påskyndes og gjøres verre, mye fortere, ved et forhøyet blodsukker.

Hvis kroppen er tilpasset til et kosthold med lite karbohydrater og istedet mye fett, vil de kunne danne all glukosen kroppen trenger via glukoneogenese. Hjernen og musklene har skiftet til å bruke ketoner og fettsyrer som energikilde, og de + - 40 gram karbohydrater som de glukosekrevende vevene skal ha blir dannet fra glykogene aminosyrer fra protein i kosten, og glyseroldelen av triglyserider (fett).

19.11.2009

Link: Spis fett, bli frisk og mett!

Den svenske legen Annika Dahlqvist ble intervjuet 18.11.2009 av VG angående utgivelsen i Norge av boken hennes: Doktor Dahlqvists Guide til LCHF.


Fra artikkelen på VG nett: 
"Et kosthold med mye fett, rikelig med protein og lite karbohydrater holder blodsukkeret stabilt og stimulerer kroppens fettforbrenning, forklarer Dahlqvist. Det viktigste er imidlertid at man blir frisk av dette kostholdet, og mett."  Konkret går anbefalingene ut på å unngå søtsaker, kaker, brød og frokostblandinger, i tillegg til poteter, ris og pasta. Mat rik på fett og proteiner er derimot å anbefale: kjøtt, fisk, fløte, rømme, smør er bra, mens margarin og annen mat med kunstig tilsetninger er ikke å anbefale. Grønnsaker bør man ha, mens frukt ikke er fullt så bra. "Jeg mener fett er svært viktig for helsen, og da mener jeg naturlig mettet, enumettet og flerumettet fett, både anlimalsk og vegetabilsk. Fett er ideelt for oss som mat og som byggemateriale i kroppen. Det er også en utmerket energikilde. Jeg mener det er en myte at mettet fett tetter til blodårene og fører til hjerteinfarkt, sier hun og understreker at dette gjelder naturlig fett, ikke kunstig framstilt fett som for eksempel margarin."

Smart svenske! :)
Her kommer en link til artikkelen:
Spis fett, bli frisk og mett! svensk lege anbefaler fettrik mat

Solveig:) 

17.11.2009

Hverdagslykken


Happiness. Lykke.
Alle vil vi bli lykkelige.

Finne meningen med livet. Leve det livet vi alltid har drømt om. Drømmer om. Ønsker.
Men jakten på lykken; "the pursuit of happiness" kan faktisk være det som står i veien for å være lykkelig. Vi er ikke så vant til å være lykkelige her og nå, istedet lever vi med et håp om at vi vil bli skikkelig lykkelige en gang i fremtiden.Uansett hvor frisk, sunn, tiltrekkende, rik og vellykket du er, føler du alltid at du må fortsette å jobbe, bare enda litt mer, litt hardere, utsette lykken idag, bare for at du kan bli virkelig lykkelig en annen dag. Vi dytter "lykkedagene" foran oss igjen og igjen, som om livet ikke har en grense. Vel, det har den. Og før det er for sent, ta deg tid til å være lykkelig her og nå,..ja akkurat nå.

Den enkleste måten å øke hverdagslykken er å smile. 
For enkelt? Prøv, og spør deg selv igjen. Du sjønner det, smilefysiologien er slik at uansett hvor lei deg du er vil bare det å tvinge på seg et smil på 15-30 sekunder gjøre at du vil føle deg bedre. Garantert. Du lurer deg selv, men denne gang på en positiv måte. Om ikke annet vil du i løpet av de 30 sekundene i hvertfall få litt tid til å tenke på hvorfor du er nødt til å tvinge på et smil; og se hvor meningsløst det er å være deppa idag.
Gjør det til en vane å smile. Jo mer du gjør det, jo mer naturlig vil det føles. Smil selv om du e nedfor. Det er fysiologisk- smil og vent på en bedre følelse. Det er det samme med latter. Latter smitter- og du blir gladere ;)
Hørt om latteryoga? HehehheheeHE. Le! føl deg litt tåpelig, og du vil smile- på ordentlig!

En annen måte å øke lykkefølelsen er å være takknemlig. Vi har alle så mye å være takknemlige for, og i den rutinemessige hverdagen er det lett å ta ting for gitt. Vi i Norge er utrolig heldige og priviligerte og vi er nødt til å tenke gjennom dette. Jeg er iallefall blitt mer takknemlig etter jeg kom hjem fra Ecuador, da jeg ser de store kontrastene og hvor heldige vi faktisk er.
Hvis du føler deg nedfor og klager over dagen din, stopp!
Tenk på at:
Du har det trygt, du har mat, du har et hjem, en familie som er glad i deg og som du vet er sikre; både på skolen, jobb og på gaten, Vi har en ukorrupt styresmakt, et demokratisk samfunn, valgfrihet, et av de beste helsevesene i verden, Du har rettigheter, Du er likestilt, du kan utdanne deg (nærmest gratis) til akkurat det du ønsker og du har muligheten til å leve det livet DU ønsker.
Hver dag er det massevis av ting du kan (og bør) være takknemlig for. 
Du kan puste ren luft, sove rolig om natten, du kan se de flotte høstfargene, du kan være sammen med de du er glad i, synke sammen foran peisen med en god bok eller film, du har tid og råd til å bli syk av svineinfluensa, du kan planlegge julen, bake julekaker og handle julegaver, du kan se, føle, le, gå, bevege deg fritt, bruke kroppen, trene og være fri.

Kjenn etter og spør deg selv: hvordan har jeg det?
Ja, riktig, du har det bra! Du føler deg bra idag; lykkelig. Du trives på jobben, sammen med familien og vennene dine. Så bra! vær fornøyd med det! Og vær bevisst dette; sett pris på det. Se hvor heldig du er! Legg merke til de positive øyeblikkene, skriv dem gjerne ned, lagre dem i hjertet, og se hvordan de bidrar til lykkefølelsen din.
En annen ting å tenke på er å tilgi. Dette vil løfte 10 kilo med negative følelser av ryggen din. Enten du er sint på noen du pleide å være venn med, sur på grunn av en bagatell, sint på deg selv for noe du gjorde, eller ikke gjorde, eller ikke snakker med noen lengre; lær å tilgi. Slipp fri de vonde følelsene, og de negative tankene. En av de viktigste tingene å huske på angående tilgivelse er at du gjør det ikke bare for personen du ønsker å tilgi, men for deg selv. Det er jo DU som går rundt med de vonde følelsene. Tilgi, og vær heller nøytral mot personen om du ikke klarer å være glad. La denne personen være seg selv, og du kan fokusere på deg selv.
Vær i nuet. Samle på de positive tingene som skjer deg og du vil bli en rikere og lykkeligere person.
Solveig:)

Very little is needed to make a happy life; it is all within yourself, in your way of thinking. Marcus Aurelius
Ask yourself whether the dream of heaven and greatness should be waiting for us in our graves–or whether it should be ours here and now and on this earth. Ayn Rand


15.11.2009

Du påvirker DNAet ditt

På tide med litt biokjemi og genetikk igjen! Prøver å komme med små innlegg av og til- for å vekke nysgjerrigheten og kunnskapen om det fantastiske og spennende som foregår inni oss. For eksempel er det veldig mye som foregår hvert eneste sekund- uten at vi er bevisst det- men som vi påvirker med handlingene våre. Som sagt tidligere påvirkes genene av livsstilen vår.

På samme måte som en arkitekts blueprint inneholder all informasjonen som trengs for å bygge drømmehuset, inneholder DNA all den informasjonen som trengs for å «bygge» et helt menneske. Men blueprintet kan ikke leses dersom det ligger sammenrullet på arkitektens kontor. Da er det kun et «potensielt» hus, og ikke før noen kommer med ønske om et nytt hus, og nok penger (signalet) kan arkitekten brette ut blueprintet (DNA) og bruke det til å guide konstruksjonene. Hvis en tenker på DNA som selve blueprintet er RNA arbeidstegningene som arkitekten bruker for å bygge de enkelte delene på huset, han tar ikke alle på en gang, grunnmuren først, pipen kan settes på når taket er på plass, og dette styres av hva han forteller arbeiderne sine(signal, DNA, RNA). Proteinene er materialene som brukes i konstruksjonen av det endelige produktet (huset, og DEG). Signalene som gis kan du selv være med å påvirke.



Maten vi spiser, vitaminer, fettsyrer, sollys, trening, stråling, tankene og stress er slike signaler. De påvirker genuttrykket til enkelte spesifikke gener, slik at gener blir slått av og på i respons på det umiddelbare miljøet.

Genproduktene, det som blir dannet når genene blir slått på og utrykt, er vanligvis proteiner. Proteiner er ikke bare for bygging av muskler; proteiner er byggesteiner for hver eneste funksjon som foregår i kroppen vår. De kontrollerer responsen til immunforsvaret, danner strukturene som holder cellene, vev, organer, ja hele kroppen vår sammen, de er opphav til enzymene som katalyserer alle de kjemiske reaksjonene, er signalmolekyler mellom celler, transporter viktige stoffer rundt i kroppen- blant annet. 

Så hvordan kan endringer i livsstilen og kostholdet påvirke genene våre? Har det noe å si om en spiser grandiosa til middag hver dag? Grunnen til at det er viktig å ha et sunt og variert kosthold er for å få i seg optimale mengder av de essensielle næringsstoffene,vitaminene og mineralene. Spiser en det samme hver dag, eller dårlig mat, med tomme kalorier, kan en få vitaminmangel, og det vil føre til at enkelte prosesser i kroppen ikke kan skje eller fungere. Et stort antall vitaminer og mikronæringsstoffer er substrater (tenk råmateriale) og/ eller kofaktorer i de metabolske veiene som for eksempel regulerer DNAsyntese og/ eller reparasjon og uttrykket av gener. 
Dette var nok for idag eller hva? La det synke litt, så skal jeg komme med flere små biokjemiske kunnskapsdråper av og til ;)
Solveig:)

12.11.2009

Egg


Fordelene med å spise egg har jeg skrevet om før.
Egg gir:
*fullverdige proteiner (ca 6 gram per stk) med alle de 10 essensielle aminosyrene kroppen trenger.
*sunt fett: både flerumettet, enumettet og mettet fett
*kolesterol
*god kilde til vitaminer og mineraler

Aldri kast eggeplommen! Det er der alle de nyttige og næringsrike stoffene befinner seg. De fettløselige vitaminene A, D, E og K, den gode smaken, karotenoidene og fettet (ca 5 gram per egg). Eggehviten gir bare proteiner, men eggeplommen inneholde også proteiner (50%). Den er en av de få kildene til vitamin D, og siden plommen også inneholder fett blir de optimalt tatt opp i kroppen. Fettet og kolesterolet i plommen er grunnen til at mange "fettforbikere" kaster plommen og heller lager eggehviteomelette. Kolesterol i kosten har lite å si for lipid kolesterolnivået i kroppen, og faktisk er ikke kolesterol skadelig! Kolesterol er byggesteinen i mange strukturer i kroppen, og det at den finnes i blod betyr vanligvis at den prøver å fikse en skade i arterieveggene. denne skaden er ikke skapt av kolesterol, men sannsynligvis av en høy-karbohydrat kost (og derfor en høy-sukker og høy-insulin kost). Det at kolesterol finnes i lesjonene i arterieveggen betyr ikke at den var årsaken. Ambulansen kommer til åstedet, men forårsaket ikke ulykken.
For eksempel bestemte Dr Uffe Ravnskov, grunnleggeren av:
The International Network of Cholesterol Skeptics
seg for å teste teorien om at egg øker blodkolesterolnivået.
Han spiste 59 egg på 9 dager. Kolesterolet hans gikk ned med 11 %.
Eggeproteiner er en kjempegod kilde til bioaktive peptider. Proteiner består av lange peptidkjeder, og det gjelder å spise proteinrik mat bestående av de peptidene, som igjen er bygget opp av aminosyrer, som kroppen ikke kan danne selv.

En studie:
(David L. Katz, , Marian A. Evans, Haq Nawaz, Valentine Yanchou Njike, Wendy Chan, Beth Patton Comerford and Martha L. Hoxley Egg consumption and endothelial function: a randomized controlled crossover trial. International Journal of Cardiology 2005; 99: 65-70

Yale Prevention Research Center, 130 Division Street, Derby, CT 06418, USA
)
så på effekten egg hadde på blodtrykket og hjertefunksjonen.
Peptidene ble fulgt på veien via fordøyelsen til de ble absorbert i kroppen.
Peptidene fra egg ga antihypertensiv aktivitet, og genererte flere ACE inhibitoriske peptider som tar del i forbygging og hindring av hjerte-og-karsykdommer, og høyt blodtrykk. Egg er altså godt for hjertet! Det øker heller ikke kolesterolet, slik det tidligere ble sagt.
Andre forsøk på egg og helse:

Eggs modulate the inflammatory response to carbohydrate restricted diets in overweight men.Ratliff JC, Mutungi G, Puglisi MJ, Volek JS, Fernandez ML.Department of Nutritional Sciences, University of Connecticut, Storrs, CT, USA.

Dietary cholesterol from eggs increases plasma HDL cholesterol in overweight men consuming a carbohydrate-restricted diet. Mutungi G, Ratliff J, Puglisi M, Torres-Gonzalez M, Vaishnav U, Leite JO, Quann E, Volek JS, Fernandez ML.Department of Nutritional Sciences, University of Connecticut, Storrs,

Trenger du flere grunner for å spise egg?
*Egg er spesielt rik på: Protein, vitamin A og D, Folsyre, Choline, Natrium, Kalium, Fosfor og Svolvel.

* Holder hjernen frisk: Choline er et viktig næringsstoff som finnes i eggeplomme som phosphatidycholine. Ett egg inneholder ca 300 mikrogram choline. Alle celler trenger denne substansen for å virke normalt og ordentlig. Det holder cellemembranen flytende slik at det kan foregå transport av andre stoffer inn og ut.  
*Bedrer hukommelsen: Phosphatidycholine trengs for syntesen av acetylcholine, en nevrotransmitter som overfører signaler mellom hjerneceller. Dette gjør at vi klarer å fokusere, konsentrere oss, lære og lagre informasjonen i hukommelsen. 
* Bedrer hjertehelsen: Choline omdanner homocystein til en harmløs forbindelse. Homocystein er en substans som i for stor mengde kan skade blodkarene dine og øke risikoen for hjertesykdommer. Egg kan også minske risikoen for hjerteinfarkt og slag på grunn av den anti-koaligerings agenten som finnes i plommen.  
*Forbedre synet ditt: Lutein er et stoff som kan være med på å forebygge macular degenerering.
*Smaker godt :) Kanskje den viktigste grunnen!.. og når du velger å spise egg idag gjør du det med kunnskapen om alle de positive effektene du oppnår.
Kroppen din takker deg- og i gjengjeld får du din gode helse og sprudlende energi:)

Solveig:)

10.11.2009

Kunsten å slentre














Gå deg en tur.
Og da mener jeg ikke en "power walk", der du har på deg skritt-teller, pulsbelte og måler antall kalorier forbrent; men bare en tur der du slentrer avgårde. Gå i ditt eget tempo- det du finner mest behagelig.
Se deg rundt. Det er fint ute nå- har du latt merke til det? Se på de flotte fargene. Pust inn den kalde luften. Fokuser på det- ikke tenk på andre ting, alle oppgavene du har å gjøre, det du gjorde, eller på hva de andre gjør.
Konsentrer deg om å gå. Det er det du gjør nå. Det andre kan du gjøre senere. Gå slik du gikk hjem fra barneskolen. Noen dager tok det et kvarter å komme hjem, mens andre dager kunne det ta 2 timer. Slentre.
Du har tid til det. For det er du som bestemmer over din tid. Sjefen din bestemmer over sin. Ikke la deg stresse. Tiden er din. Ikke spar tid, som du skal bruke senere, bruk den nå.

"Hvis solen skinner nå er det for sent å løfte hodet i morgen."
Les disse ordene:
Produktivitet, kapasitet, lønnsomhet, målbare resultater, prestasjon, konkurranse, tidspress, stress.
Dette er vanlige og velkjente ord idag. Egenskaper som fører til at de forbedres blir verdsatt, og det føles som om døgnet ikke har nok timer til alt vi må få gjort.
Livet skjer mens vi venter på at det skal begynne.
Vi utsetter livet; til helgen, til ferien, til vi får bedre tid, når vi er ferdig med denne viktige oppgaven, om 1 år, om 5, eller til pensjonsalderen. Men hva om du ikke kommer så langt? Du kan jo ikke vite hva som vil skje...
Det eneste som er sikkert - og finnes- er dette spesielle øyeblikket- denne tiden- det livet du lever, her og nå.  Fremtiden er usikker, og fortiden er allerede levd- så det du har er nå.
Hva om du går glipp det også?
Ser du de små miraklene i hverdagen?
Stopper du opp? Tenker. Ser rundt deg.
Gjør du det som gleder deg? Nå? Idag? Gjør du noe som fører deg nærmere det du drømmer om?
Det er viktig å leve i nuet- gjøre livet større enn drømmen- og gjøre det en tenker på- og ønsker- nå. Du vet ikke hva morgendagen vil bringe- og som regel angrer en aller mest på de tingene en ikke gjorde- men hadde lyst til. Hva er det du har lyst til ? Hva drømmer du om ? Hva er målene dine?
En venner seg til et mønster. Livet ruller avgårde i det samme- i et stadig dypere- hjulspor- som det virker vanskelig å komme ut av. Tenker du deg om har du nok massevis av vaner- og uvaner. Vaner er gode og ha- av og til- men de kan forandres. Det krever derimot noe å først tenke seg om og så gjøre det stikk mottsatte. Du hadde kanskje ikke tenkt på å gjøre det annerledes enn det du pleier? Mye kan virke utenkelig, men det er sjeldent helt umulig. Det handler om hvordan en tenker.
Har du for liten tid? Tiden er der- den finnes- men tenker du slik-at du har dårlig tid- da er det slik. Måten du forholder deg på, bestemmer du selv, og holdningen har mye å si. Hva er egentlig dårlig tid? Er det mulig å klassifisere tid inn i god eller dårlig? Det er adjektiv- som beskriver substantivet- men det en vil si er hvor mye tid en har- ikke hva tidsopplevelsen var. Dårlig tid- er så negativt ladet.
Så tenker du idag at du har alt for liten eller dårlig tid- da vil du iallefall ikke få mer eller bedre tid.
Husk at det føles bare som om du har liten tid- egentlig har du all den tiden du trenger.
Sett deg ned- pust- få en oversikt over hva som er viktig å få gjort og hvilke ting som kan utsettes (eller droppes når du tenker deg om)- og du vil se at du har mer tid enn du tror.
Kjenn hvordan stillheten høres ut. Ikke ha hastverk. Somle litt. Uten å få dårlig samvittighet "fordi du sløser med tiden" eller "ikke bruker tiden effektivt".

Øv deg på å slentre. Det er en kunst, som du også kan, hvis du bare prøver..

Solveig:)

07.11.2009

Drikk grønn te


Åå, det er ingenting som en god kopp te.
Te er kos i en varm stor kopp.
Svart, grønn, hvit og rød; te kan fåes i alle varianter.
Earl Grey, sitronte, japansk, kinesisk, avslappningste, rooibos,fordøyelseste, urtete, kamomille, oolong,.
Med og uten sukker, melk eller honning. Til frokost eller kveldskos. 
Te gir en god følelse.

Helsegevinstene med grønn te er kjente. 
De sunne japanerene som drikker masse grønn te og lever til de er over 100 år er det bildet de fleste har. Helsen deres kommer nok av en god livsstil generelt, men te inneholder flere sunne stoffer som du kan dra nytte av.
Grønn te inneholder sterke antioksidanter kalt polyfenoler. Antioksidanter er substanser som jakter på frie radikaler- som er forbindelser som potensielt kan skade cellene og DNAet -hvis de blir for mange. Frie radikaler dannes for eksempel med stress, stråling, røyking, UV-stråler osv, og er forbundet med flere sykdommer og helseproblemer. Grønn te har mye polyfenoler, så når du koser deg meg en kopp gjør den mer enn bare å varme kroppen din.
Det pågår mye forskning mange steder i verden om alle de positive helseffektene vi får av å drikke grønn te.  Dette har for eksempel kommet frem i år:

Green Tea Shows Promise As Chemoprevention Agent For Oral Cancer- ScienceDaily (Nov. 5, 2009) 

New Evidence That Green Tea May Help Improve Bone Health- ScienceDaily (Sep. 18, 2009) — Researchers in Hong Kong are reporting new evidence that green tea — one of the most popular beverages consumed worldwide and now available as a dietary supplement — may help improve bone health. They found that the tea contains a group of chemicals that can stimulate bone formation and help slow its breakdown. 

Drink Green Tea For Healthy Teeth And Gums- ScienceDaily (Mar. 13, 2009)

Molekylene i grønn te har blant annet antioksidantegenskaper og antitumoregenskaper (hindrer dannelsen av svulster og kreftceller).
Blandt de mange kroppsdeler som beskyttes mot kreft av de eksepsjonelle molekylene i grønn te er for eksempel: lunger, brystvev, urinveiene, leveren, prostata og mavesekken og tarmen. I tillegg er det kjent at molekylene hindrer mutasjoner i arvematerialet vårt (antimutagen effekt).
Ginko bilboablader, mørk sjokolade og rødvin har også polyfenoler; og som kjent er jo disse også karakterisert som sunne :)
Men i grønne teblader eksisterer disse polyfenolene som en serie av kjemikalier kalt katekiner. Katekiner har de sykdomsbekjempende egenskapene og det finnes fire ulike typer. Den viktigste er epigallocatechin gallate (EGCg ).
Grønn te er derimot den med mest radikalbekjempende-katekiner.


Forskning har vist at EGCg er et utrolig kjemikal som:
*Forebygger sykdom
*Antioksidantene gjør at det får anti-aldrings-effekter
*Regulerer kolesterolnivået:
Katekiner kan blokkere kolesterolabsorpsjon og hjelpe på utskillelsen av gallesalter som inneholder kolesterol. dette skjer i leveren.
* Senke blodtrykket:
Avhengig av hvor mye du stresser vil kroppen av og til signalisere til arteriene om å skille ut et enzym kalt ACE (angiotensin converting enzyme) som fører til at blodkarene trekker seg sammen og øker blodtrykket. Katekiner kan hjelpe med å holde ACE på et normalt nivå.
*Bekjemper kreft:
ECGg kan "slå på bremsene" for enzymer som trengs for kreftcellevekst, uten å skade de friske cellene i kroppen.
*Hjelpe i forsvaret mot bakterier og virus:
Forskere mener katekiner fester seg til proteiner slik at bakterier ikke klarer å feste seg til celleveggene og heller ikke ødelegge dem. Det samme skjer for virus.
["Studien vår viser at det å drikke grønn te kan redusere risikoen for å bli HIV-smittet, sier forsker Mike Williamson ved universitetet i Sheffield til BBC. De har funnet et stoff i te (EGCG) som forhindrer HIV fra å binde seg til immunforsvar-celler, fordi EGCG binder seg til immunforsvaret først.]
*Gir deg en sunn fordøyelse
*Hjelper med å kontrollere blodsukkeret.
*Stimulerer metabolismen /fettforbrenningen
* Virker som en "bodyguard" for leveren:
Grønn te beskytter leverene ved å stimulere immunsystemet og ved å påskynde utskillelsen av alkohol og andre giftstoffer.

Så ta deg en kopp te! Finn din favoritt- og din favorittkopp. Det er mange nyttige stoffer i urteteer også; og med så mange varianter som finnes idag (se på butikk, helsekost, apotek) kan alle finne sin personlige favoritt! :)
MiTT GODE TIPS:
 Teen blir ekstra god om den nytes sammen med en venn over en koselig samtale :) 
"A little cup og friendship 
 with a cup of tea 
 when you drink this 
 think of love from me. "

06.11.2009

Den moderne livsstilen

Du kan gjøre hva du vil. Ingen hindrer deg. Du har midlene, og du har valget. Du kan velge å spise dårlig mat, du kan velge å røyke, du kan velge å ikke trene, du kan velge en stillesittende jobb, du kan tilogmed spise kake hver dag til middag om du ønsker, så lenge du vet at: DU kan bli en av dem som blir syk også.  Det er ditt eget valg. Motivasjonen for å leve slik vi er ment, slik genene våre ønsker at vi gjør, må være at du ønsker å ha det så bra som mulig. Det må bli en livsstil, ikke noe du holder på med i en måned fordi du har lest om det i en bok eller på internett. Motivasjonen for de riktige valgene må være deg selv. At du skal få det best mulig.


Hvordan kom vi til et punkt i samfunnet og helsevesenet, der det blir sett på som naturlig å ; bruke all slags mulige elektroniske hjelpemidler i hverdagen; spise ferdigmat til middag ; ha skapene fulle av kjemiske, kunstige matvarer med av sukker og transfett; å multitaske og stresse seg til og fra utallige aktiviteter; der bypass, skjønnhet- og fedmeoperasjoner blir annonsert for i ukeblader, og der kroniske sykdommer gjør at sykehusene våre stappfulle. Hvorfor blir; det å spise sunn naturlig mat, animalsk fett, grønnsaker; praktisere meditasjon, gå til jobben, trene ute; kutte ned på materielle goder og stresse ned nesten sett på som radikalt.


Vi spiser for mye junkfood og alt for lite healthfood. Vi unngår trening, sitter på kontoret eller pulten hele dagen og stirrer inn i dataen, for å øke produktiviteten og få "det viktige arbeidet gjort". Vi går hjem sent fra jobben og stirrer inn i TV-skjermen for å slappe av. Vi legger oss alt for sent, og våkner deretter brått til den stressfulle lyden av vekkerklokken. Vi blir stresset av regninger, trafikken, luftforurensing, bråk, digital forurensing og reklame, fremtiden, fortiden og annen slags angst vi danner i hode og sinn. Vi har ikke tid til å gjøre noe med bekymringene, og det å slappe av er for late og gamle. Familie så vell som karrieremenn tar piller og reseptbelagte legemidler i hytt og pinevær, familier føler konstant at livet er alt for hektisk og stressende for å kunne leve sunt, og tenåringer føler seg ofte distansert og ser for lite til foreldrene sine. Dagens barn har for mye kroppsfett, og for lite fysisk aktivitet. 
Genene reagerer på dette stresset og denne livsstilen akkurat slik de er programmert til å reagere, men vår måte å gå «imot genenes vilje», er å ta medisiner og piller, som behandler symptomene raskt, men som over tid svekker vår naturlige evne til å oppnå reparere skaden. Vi har blitt et folk som bruker mye penger på medisiner og operasjoner, for den «enkle utvei», snarveien, raske lindring. Men denne raske måten å fikse våre medisinske problemer fjerner ikke kilden til sykdommen eller plagene, den fjerner kun symptomene. Det blir som å male over en sprekk i veggen, uten å fjerne grunnen til at sprekken oppstod. Tilslutt vil sprekken vise seg igjen, større denne gang, og kanskje ikke være mulig å fikse. 
Hvordan kom vi til et punkt der det å spise- som er så vitalt for vår eksistens- ble noe som skader og truer helsen vår? Vi er biologisk designet til å spise på en bestemt måte, og så smarte som vi mennesker er, og teknologisk avanserte, hvorfor overser vi da det genene vil at vi skal spise, og heller lar oss overtale av hva tv-reklamer vil at vi skal spise? Vi har ikke tid til å spise sunt, trene eller slappe av, men har vi tid til å være syke senere? Noe skal vi dø av, alle sammen. Men om du lever de siste 20 årene av livet ditt avhengig av medisiner, med dårlig pust eller i en sykehus-seng, lever du da livet du er ment å leve? De livsstilsvalgene du tar hver dag påvirker deg og avgjør hvordan helsen din blir 5, 10, 30 år fremover i tid. Det er for sent å angre..... «En lever jo bare kun en gang», er en vanlig unnskylding for å kose seg, holde på skadelige vaner, unngå gode livsstilsråd og fråtse i usunne matvarer.

JA akkuratt, du lever kun en gang, derfor bør du sørge for at du lever det livet du har fått på best mulig måte. Med best mulig helse, masse energi og styrke slik at du kan nyte, oppleve og få se alt det livet, verden og menneskene du har rundt deg, har å by på. 
Ta vare på deg selv. Slapp av. 
Gjør deg selv den gode tjenesten med sunne livsstilsvaner. Ta bare fornuftige valg i matveien. Introduser den store varierte mengden av sunne matvarer inn i hverdagen din, og skift vekk fra vanen å spise mat som kanskje smaker godt for et kort øyeblikk, men som gjør at kroppen din føles dårlig, eller skaper langvarig metabolsk stress.Ta deg tid til å tenke, se de små øyeblikkene, stopp opp, pust, tenk etter og vær mer bevisst på de valgene du tar hver dag- de kan bety så mye for morgendagen din!
Solveig:)