29.05.2010

Epigenetikk

Et av mine favoritt-temaer er hvordan genene påvirkes av kosthold, trening, livsstil, søvn og stress. Altså gen-uttrykk, epigenetikk. Hva er det?

Dette er det voksende området av vitenskap som jeg skal studere i Nederland på masteren i "molecular nutrition". Epigenetikk fyller stadig opp hullene for å kunne forstå og overvåke sykdom risiko, forebygging og behandling.
Jeg er veldig fasinert av at alle signalene jeg sender kroppen min gjennom kosthold,trening og andre miljøforhold kan, faktisk omprogrammere genene mine. Jeg er alltid på utkikk etter forskning som viser hvordan livsstilsfaktorer er relatert til genuttrykk, gene expression.
Genuttrykk knyttet til lang levetid og kreft ble negativt påvirket av alkohol, og typisk vestlig kosthold konsum med mye sukker og salt. Forskere har også identifisert ulike matforbindelser som kan hemme epigenetisk dysfunksjon. Sulforafane (i brokkoli), indol-3-carbinol (grønnsaker) og organosulfur (hvitløk og løk) forbindelser er blant de mest beskyttende matrelaterte forbindelser oppdaget så langt.
Beskjeden her er at du kan faktisk omprogrammere genene dine for å leve et langt, sunt, produktivt og energisk liv. Du kan enten være uviten og ende opp som et offer for dårlig genuttrykk, eller du kan ta kontroll over signalene du sender kroppen din (gjennom kosten, bevegelse, stressmestring og mange andre livsstilfaktorer). Bli den beste versjonen av deg selv som er overhode mulig .

Jeg skal sørge for å holde dere oppdatert med de siste nyhetene innen epigenetikk, genutrykk og forskning på kosthold og helse! Stay tuned! :)

26.05.2010

Idrettsutøver går best på kosthold med mye fett

Den svenske eliteløperen i orientering, Anton Tynong (20), fungerer bedre på et kosthold med mye fett og lite karbohydrater. 

Les intervjuet med Anton Tynong, som i tillegg til orientering studerer for å bli sivilingeniør ved Universitetet i Linköping (ved Campus i Norrköping).

25.05.2010

Sexspalten: The big sex bang?

Hva sex er, hvordan det gjøres, hvorfor det føles godt, følgene av det og hvem som gjør det er noe forskere kan gi oss svarene på. Men når og hvordan sex oppstod er enda en av naturens store mysterier. Sex burde nemlig aldri ha skjedd. 
Skrevet av: Solveig Haga Staurland Foto: Mohammed F. Basefer


24.05.2010

Fettlagring del 2


"Dette gir det biokjemiske grunnlaget for hypotesen om at overforbruk av karbohydrater er det som driver fettlagring og fedme. Å spise karbohydrater ikke bare øker insulinnivået, vil det også gjøre tilgjengelig en mengde av glukose, og  leverer dermed begge de kritiske ingrediensene for fettlagring, samtidig som det undertrykker frigivelsen av fett fra fettcellene. " Fra Fettlagring del 1. 

Her kommer fortsettelsen;fordi det var ikke hele historien om fettlagring, det finnes også andre mekanismer kroppen benytter seg av for å spare energi og lagre fett.

22.05.2010

Mat-sykdom-linken

Syntes dette bilde illustrerer godt hvorfor vi bør unngå sukker, stivelse, kornprodukter og prosseserte matvarer.

21.05.2010

Ta en multivitamin for humøret


Ny forskning: Multivitaminer kan gi ekstra piff for ellers sunn ungdom
(ScienceDaily (20. mai 2010) -
Multivitamins Can Add Sparkle for Healthy Young People)


Effektene av multivitaminer er oftest undersøkt hos eldre. Så dette er en av svært få studier gjort på friske grupper av ikke-eldre voksne for å vurdere forholdet mellom kosttilskudd med vitaminer / mineraler og psykologisk funksjon. 
Denne studien viser hvordan et multivitamin- og mineraltilskudd forbedrer både humøret og mental ytelse,  samtidig som det reduserer stress, mental tretthet og utmattelse hos friske menn.
 
Forskning på et vitamin-og mineraltilskudd ble gjort av akademikere ved Northumbria University.
I en randomisert, dobbelt-blind og placebo-kontrollert studie ble 215 menn i heltidsarbeid i aldersgruppen mellom 30 og 55 gitt enten en multivitamintablett eller placebo i en periode på 33 dager.

De to gruppene ble testet i begynnelsen av studien, og til slutt på markører som:  humør, stress og helse, via spørreskjemaer og med fysiske og mentale oppgaver ( hoderegning (telle baklengs i 3 sek, eller 7s fra et tilfeldig tall). Det som ble testet var et multivitamin B-kompleks, vitamin C og et mineralprodukt .Før behandling var det ingen signifikante forskjeller mellom placebo og multi-vitamin/minerals grupper i ytelse eller rangeringer for noen av studien utfall. Men etter 33 dager med tilskudd av multivitamin rapporterte denne gruppen signifikant bedre score av generell mental helse, redusert stress og en sterk trend mot en generell forbedring i humøret.

Virkningene av multivitaminer er oftest undersøkt hos eldre, og svært få studier har vurdert forholdet mellom kosttilskudd med vitaminer / mineraler og psykologisk funksjon hos friske grupper av ikke-eldre voksne.
"Samlet sett tyder disse resultatene på at en bedre ernæringsmessig status, med kosttilskudd om nødvendig, kan være gunstig for menn i den generelle befolkningen som helhet, sa Northumbria University's Professor David Kennedy, som ledet studien.

"Forutsetningen var at mennene som ble testet hadde en typisk ernæringsmessig status. Imidlertid er det faktum at det er mulig å kunne bedre humøret,  psykisk helse og styrke, og aspekter av oppgaveløsning ved et enkelt kosttilskudd med B-vitaminer, vitamin C og mineraler at anbefalinger til befolkningen bør forandres. Vi vet at optimal funksjon av sentralnervesystemet er avhengig av et bredt spekter av mikronæringsstoffer, og det er et vell av bevis fra epidemiologiske studier som klart tyder på en sammenheng mellom mikronæringsstoffer og psykologiske funksjon.  Vitamin C for eksempel er hjernens mest utbredte antioksidant og er funnet på sitt største konsentrasjonene i nevronrike områder."

Maten er ikke så næringsrik som den pleide å være, og vi har mye mer faktorer som tapper oss for vitaminer og mineraler idag. Jeg tar multivitamintablett hver dag, hvorfor ikke være på den sikre siden?:)

18.05.2010

Bygg muskler


Sommeren nærmer seg, og jeg har lest gjennom ulike treningsartikler for å finne ut hvordan en bør legge opp treningen for de beste resultatene. Det kan samles i 10 punkter:

(1) Du må løfte vekter - ingen tvil om det.  Vekttrening slår alt annet for å bygge muskler.
(2) Press kroppen tilå måtte tilpasse seg ved å stadig øke belastningen! Musklene dine har ingen grunn til å vokse hvis du ikke gir dem grunn til det.  Vekten du kan løfte på en gitt øvelse skal øke over tid. Ingen økning = ingen vekst. Dette kalles progressiv overbelastning.

(3) Tren for hypertrofi, som betyr muskel vekst. Du vil trene spesielt målrette mot dette, i motsetning til styrketrening, som har fokuset primært på styrkeøkning med å bygge muskler som en lykkelig tilleggseffekt. Trening for styrke betyr vanligvis en lav repetisjonsområdet og sammensatte treningsøvelser, er hypertrofitrening med 10-12 repetisjoner.

(4) Bruk både sammensatte øvelser og isolasjonøvelser. De involverer mange muskelgrupper samtidig og indusere utskillelsen av veksthormoner i kroppen. De kan defineres som øvelser som involverer roterende bevegelser rundt mer enn bare et ledd. Knebøy, markløft, benkpress, hangups for eksempel. Isolasjonsøvelser er øvelser som involverer roterende bevegelse rundt bare ett ledd eller muskel  f.eks bicepscurl. Et bra treningsprogram består av både sammensatte og isolasjonøvelser for å stimulere veksten av muskler i hele kroppen.

(5) Tren til muskulær "failure". Den nødvendige rekrutteringen av maks antall muskelfibre kommer i de siste, nesten-umulige, repetisjonen av et sett. Husk at det å bygge muskler er en forsvarsmekanisme i kroppen, så  i utgangspunktet betyr dette at hvis det ikke er en god nok grunn forutsatt (dvs. tilstrekkelig intensitet), vil de ikke vokse.

(6) Spis - Få nok kalorier. Uansett hvilken diett du er på, eller hvilket kosthold du sverger til må du spise nok til å forsyne kroppen med det den trenger å vokse.

(7) Få nok proteiner - Nei du trenger ikke astronomiske mengder protein for å bygge muskler, men du trenger mer enn den stillesittende. Ca 1.5g per kilo kroppsvekt

(9) Hold treningsøktene korte. Katabolske hormoner blir frigitt ut i kroppen etter ca 45 minutter, og de holder faktisk kroppen i "muskler nedbrytings"-modus. For å redusere denne, kan du prøve å holde alle vekttreninger til maksimalt 45 minutter.

(10) Hvil mellom treningsøktene. Musklene vokser under hvile, ikke under trening. Og hvis prioriteten din er å bygge muskler, hva godt gjør "cardio" ?

(12) Drikk vann. For å bygge muskler med den maksimale hastigheten trenger du å drikke nok vann. Bruk denne generelle regelen: Kroppsvekt (kg) 0,6 X = vanninntaket i gram. Husk at styrken kan reduseres med opptil 15% med et væsketap på bare 3%!

15.05.2010

Sexspalten

Hvordan vet vi at kjemien mellom to personer stemmer? 
Blir vi styrt av biologi og kjemi i valget av sexpartner?

Seksuell tiltrekning skyldes blant annet en kjemisk mikstur av stoffer som dopamin, endorfiner, serotonin, testosteron, noradrenalin, oxycotin, phenylethylamin (PEA). Disse skaper en enorm følelse av euforia, lyst og nysgjerrighet, og skaper motivasjonen for å jakte på en mulig partner.

Det finnes et spesielt kjemikal i menns svette som forandrer både kvinners humør, tiltrekning, sexlyst og opphisselse. Androstadienon, dette mannlige kjemiske signalet, aktiverer hjernen og gir både psykologiske og fysiologiske effekter ved å forandrer en kvinnes oppførsel. Forskere ble overrasket da de fant ut at stoffet, som er et derivativ av testosteron, faktisk øker kvinners nivå av stresshormonet kortisol. Kortisol øker blodtrykket, hjerterytmen og pusten, og kvinner som sniffet androstadienon fikk økt nivå, ble mer opphisset og fikk økt sexlyst. Ting skjer også når vi ser hverandre nakne. Når to personer blir intime sammen, øker hjerterytmen og adrenalin utskilles i kroppen. Testosteronnivået stiger også, noe som øker sexlysten både hos menn og kvinner.
Kvinner blir også ubevisst og instinktivt tiltrukket til menn med et immunforsvar ulikt deres eget. Evolusjonær visdom sier at dette er en smart måte å sikre den beste kombinasjonen, sterkeste helsen og overlevelsesevne for avkommet. Evnen til å sniffe seg frem til en bra match er unik for kvinner, og gjør at barnet kan få en større variasjon immunstoffer (antistoffer). Forskjellen mellom kvinner og menn ligger i noen gener, kalt MCH (Major Histocompatibility Complex), som kontrollerer celler som lager proteiner som beskytter mot ukjente bakterier og virus. Disse proteinene stimulerer en kvinnes sexdrift og lyst. Forskere har identifisert flere kjemikalier og dufter som er assosiert med mannens immunsystem. Disse duftene, kalt fermoner, utskilles fra mannens hud. De luktene og duftene kvinner finner tiltrekkende kommer fra personer som biologisk passer dem best. Forskere har lenge debattert om mennesker bruker disse kjemiske signalene, fermonene, til å vise seksuell interesse. Problemet er at vi ikke kan lukte dem, så hvis vi gjør det, er det ubevisst.
Kroppen og hjernen utsettes for flere  kjemiske stoffer når en blir forelsket, og kan gjøre deg gal av kjærlighet. Det er de samme stoffene som gjør deg avhengig av ting som ulike rusmidler, mat, snop og trening. De første følelsene av kjærlighet trigges av et område i hjernen kalt Caudate nucleus, der det finnes flere nevrotransmittere som er sensitive til velværehormonet dopamin. Hjernen skiller ut masse dopamin som starter et skred av deilige følelser i kropp og sjel. Belønningssentrene i hjernen stimuleres også når en blir forelsket, spesielt områder som kontrollerer forventing og motivasjon til gjentagelse. Virkelighetsoppfatningen kan vris når hjernen er høy på disse kjærlighetskjemikaliene, og den utkårede ses i et særdeles positivt lys. Sunn fornuft og god dømmekraft kan mystisk forsvinne, og forelskede tyr til urasjonell oppførsel og tar ekstra store risikoer. Man klarer ikke tenke på annet enn den man er forelsket i, og får en avhengighetsfølelsen av at man konstant er rastløs og ha lyst på noe.
Kosehormonet oxytocin virker også som en nevrotransmittor i hjernen, og skaper en tilfredsstillende følelse av samhørighet med en partner. Kjærlighetshormonet blir det også kalt, og utskilles hos kvinner under kyssing, sex, fødsel og amming. Det er derfor med å skape en kontakt mellom mor og barn. Det er et naturlig kjemikal som driver mennesker til å ville gi, pleie og beskytte hverandre. Kvinner har syv ganger så mange reseptorer for oxytocin som menn, og dette forklarer kanskje litt av forskjellen mellom kjønnene. Sjokolade er noe de fleste kvinner bare må ha, og det inneholder faktisk en liten andel oxytocin.
Sæd som antidepressiva? Sæd gjør deg lykkelig. Det er konklusjonen til en gjeng forskere som studerte par der de enten brukte kondom eller ikke. De mener det er hormoner i sæd, som blir absorbert i kvinnenes vagina, som har potensial til å forbedre humøret. Sæd inneholder testosteron, østrogen, FSH, LH, prolactin, fruktose og prostangliner. Disse stoffene kan finnes i større konsentrasjoner i kvinners blod etter sex, noe som betyr at kroppen har tatt dem opp. Kvinnene som hadde sex uten kondom hadde mindre depresjoner enn de kvinnene som brukte beskyttelse eller ikke var seksuelt aktive. Forskerne sier sæd inneholder kraftfulle og potensielt avhengighetsskapende kjemikalier som forbedrer humøret.
Har vi funnet naturens lykkepille?


14.05.2010

Feil kostråd fra ernæringsmyndlighetene

Ny forskning viser at mettet fett ikke øker risiko for hjerte- og karsykdommer som tidligere antatt. Men i utkastet til de nye kostrådene anbefales fremdeles fettfattige kjøtt- og meieriprodukter.

Artikkel på forskning.no

Utdrag:
- Feil å gi råd om fettbegrensning
Göran Berglund er professor i indremedisin ved Lunds Universitet, og har forsket på hjerte- og karsykdommer i over 20 år.
Han mener ernæringsmyndighetene gjør galt i å gi råd om å begrense totalt inntak av fett og mettet fett i kosten. Det sier han blant annet ut fra forskningen som fritar det mettede fettet for mye skyld for slike hjertelidelser.
- Det finnes ikke vitenskapelig grunnlag for å gi råd om å begrense fettinntaket, sier han til forskning.no.
- Mat er kanskje det viktigste belønningssystemet vi mennesker har for oss selv, og hvis myndighetene skal gi råd som tar sikte på at folk skal endre maten de spiser til daglig – da må de også ha grunnlaget for det, sier han.
- Men hvis mettet fett, gjennom energirik mat kan føre til fedme, og dermed hjerte- og karsykdommer - er ikke det et godt argument for å kutte i mettet fett?
- Det at man ikke skal bør gå opp i vekt er riktig, men det er ikke sikkert at energitettheten i maten, som for eksempel mettet fett gir, er så farlig som man har antatt, sier Berglund.
- Blant annet holder metthetsfølelsen seg mye lenger når man spiser fettrik mat enn når man spiser mat med mye karbohydrater, sier han til forskning.no.
Kolesterol
At mat med mettet fett ikke nødvendigvis gjør deg fet, er i tråd med hva kostholdslege Fedon Alexander Lindberg mener.
Han mener det kanskje heller ikke er noen automatikk i at økt kolesterol, som man antar at mettet fett kan forårsake, nødvendigvis øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.
- Faktisk, på tross av en økning i kolesterol ved økt inntak av mettet fett, tyder enkelte studier på at økt meierifett faktisk fører til redusert risiko for hjerteinfarkt og hjertesykdom, sier Lindberg til forskning.no.
Det er dermed ikke så enkelt at bare fordi kolesterol og LDL kolesterol (low density lipoprotein) øker, får man mer hjertesykdom, mener han.
- Tvert imot viser stadig flere studier en klar sammenheng mellom økt blodsukker etter måltider, som er en konsekvens av økt inntak av karbohydrat i form av sukker og stivelse, såkalte høyglykemiske karbohydrater, og hjertesykdom, sier Lindberg til forskning.no.

Gåtefullt mettet fett
At mettet fett i seg selv ikke skulle være så skadelig for hjertet, er en kunnskap som forskerne bare de seneste årene har sett klarere og klarere i studier.
Men Rune Blomhoff mener det blir for sterkt å si at fagmiljøet og folk flest rett og slett lenge har misforstått mekanismene bak hva slikt fett gjør med kroppen.
- Men i store kontrollerte studier har man sett at effekten av å redusere totalt inntak av fett og matvarer med mettet fett har blitt mindre enn forventet. Dette er utrolig interessante funn, selv om vi ikke helt skjønner hvorfor, så vi får bare forske videre, sier han.

- Men det er viktig å påpeke at effektene er gode når du bytter det mettede fettet ut med flerumettet fett, som man finner for eksempel i fet fisk – at du ikke bytter det ut med for eksempel karbohydrater, sier Blomhoff til forskning.no. Han understreker at det ikke er ment at folk skal bli fanatiske når de forholder seg til kostrådene.
- De fleste klarer ikke å følge rådene 100 prosent, men en liten endring i riktig retning er bra. Det er gode og velmente råd, sier han til forskning.no.

13.05.2010

Nøtter kan forhindre hjerteinfarkt


 En gjennomgang av 25 studier viser at å spise nøtter senker kolesterol å forhindre hjerteinfarkt (archive of Internal Medicine, 10 mai 2010). Så lite som 2,5 gram nøtter per dag senker total kolesterolet  5,1 prosent,  LDL (Det dårlige kolesterolet) med 7,4 prosent, og triglyserider  10,2 prosent. Det senker også nivåene av Lp (a), en genetisk komponent av kolesterol som øker risikoen for slag og hjerteinfarkt hos unge mennesker.  Jo mer nøtter en person spiser, jo lavere kolesterol har den. De med høyest nivå av det dårlige LDL kolesterolet hadde størst senking når de spiste nøtter, så det er ikke for sent å begynne nå.   
 En tidligere gjennomgang av fem store epidemiologiske studier og 11 kliniske studier viste at det å spise nøtter reduserer risikoen for hjerteinfarkt og slag  (Nutrition value, 8. mai 2001). Den største forbedringen
kom fra å spise en håndfull nøtter fem eller
flere ganger i uken. Å spise nøtter mer enn fem ganger
en uke kan dermed resultere i en 25-39 prosent reduksjon i hjerteinfarkt
risiko. Og så smaker det jo så godt med nøtter! Nøtter er en rik kilde til enumettede fettsyrer, vitaminer og mineraler.
Før det dårlige LDL kolesterolet kan danne plakk i arteriene, må  det
konverteres til oksidert LDL. LDL som er dannet av enumettet fett er svært motstandsdyktig mot oksidasjon, slik at det er mindre sannsynlig at dette LDL'et blir konvertert til å danne den typen som skader blodårene. De nøttene som var med i studiene var: mandler, paranøtter, cashewnøtter, hasselnøtter,
macadamia nøtter, pekannøtter, pistasjnøtter, valnøtter og peanøtter.
Ta en håndfull om dagen! Sett frem skåler så husker du på det :)




12.05.2010

Sexspalten


Er sex bedre for og sammen med dem som trener? Og hvilken idrett påvirker potensen?
Skrevet av: Solveig Haga Staurland Foto: Mohammed F. Basefer

Det er vår, lysere tider og varmere temperaturer.  Realiteten om at sommeren bare er en  måned unna har gått opp for de fleste, og mange trener iherdig for å komme i form.

Våryr eller ikke, det er noe tiltrekkende med dem som har brukt kroppen og er litt halvsvette etter trening.  Både trening og sex frigjør endorfiner som gir en følelse av glede og tilfredstillelse. Jo oftere og jo mer intens frigjørelsene er, jo lettere vil det være å få nytelsen senere.Å se på folk som trener kan få oss til å undre på hvordan de er å ha sex med, da pustingen og pesingen kan minne om seksuelle aktiviteter. Men har det noe å si for prestasjonen i senga om vi er fysisk aktive ellers i hverdagen?

Ja, det kan faktisk være en fordel å finne seg en sporty sexpartner. De har:
1.      Bedre kondisjon, på grunn av høyere oksygenopptak og større hjertekapasitet, noe som gjør dem mer utholdne under sexakten. God blodgjennomsstrømning spiller en stor rolle for ereksjonen.
2.      Fysisk styrke, som gjør at de klarer å utføre de litt mer krevende posisjonene i senga, og holde dem over, vel, en lengre periode. En viktig del av sex er å føle seg sexy, og de som er komfortable med kroppen sin føler seg ofte mer selvsikre og tør å slappe mer av, nakne.
En trent kropp er tiltrekkende også, og ved å ha en kan du slik øke sjansene dine for å få sex.
3.      Fleksibilitet. Å være tøyelig i hofteregionen for eksempel, kan gjøre underverker for sexen, da det gjør området mer bevegelig og frigjør spenninger som kan låse sexmusklene.
4.      Sexlyst? Ja, og de fysisk aktive har mer sex også. Forskning viser at trening kan øke både sexlysten, sexaktivitene og tilfredsstillelsen du får av sex. En studie gjort på kvinner viste at kun 20 minutter intensiv trening var nok til å gjøre dem mer seksuelt oppmerksomme, og endorfinene som blir utskilt under trening gjorde dem seksuelt opphisset.

En sportsgren det muligens ikke er så bra å sikte seg inn på, er langvarig sykling, for det kan påvirke potensen negativt. Når menn sitter på en sykkel blir nemlig  kroppsvekten konsentrert i en liten region mellom beina kjent som perineum. Dette punktet inneholder mye blodkar og vev som spiller en viktig rolle i ereksjonsprosessen.
Trykket blir veldig stort når du sitter på et sykkelsete, kontra i en sofa eller på en stol, noe som gjør at blodtilførselen kan blokkeres midlertidig. Dette påvirker sensitivt vev, nerver og små blodkar. Resultater kan være problemer med å få den opp.

Menn som sykler mye, kan også oppleve forandringer i sædcellenes funksjon på grunn av den sterke varmeutviklingen i skrittet under langvarig sykling. Det har til nå aldri blitt påvist noen generell sammenheng mellom sykling og mannlig infertilitet, men det har blitt regnet som en mulig effekt og skal også ha blitt notert som et problem blant en rekke mannlige syklister.

Bedre føre var! Er du syklist, bør du ta hyppige pauser under langdistansesyklingen, samt passe på at du reiser deg fra setet av og til og rister litt liv i dine edlere deler.

Og visste du at en høy sædkvalitet faktisk kan få deg til å leve lenger? Danske forskere har nemlig funnet ut at om du har sunne og svømmeglade sædceller er sjansen for at du får et langt liv betraktelig høyere.
En gruppe walisiske forskere fant også en positiv sammenheng mellom antallet orgasmer en mann hadde i uken og hvor lenge han levde, så det viser seg at seksuell aktivitet beskytter menn mot en tidlig død.
Sex på resept?

Se linken til:

10.05.2010

Fettlagring del 1


Fettforbrenning og  spesielt den store mekanismen for hvordan kalorier ender opp i fettceller, og hvordan lagret fett blir gjort tilgjengelig for energi, er ukjent for mange. Jeg skal prøve å forklare..


Mekanismen er ganske enkelt.

Fett i kosten, samt det som dannes i leveren av karbohydrater, blir transportert rundt i kroppen i store molekyler som kalles lipoproteiner.  Vi har alle blitt oversvømt med propaganda om lipoproteinene , f.eks low-density lipoprotein (LDL) er liksom det "dårlige kolesterolet", og high-density lipoprotein (HDL)  er det "gode kolesterolet", det med svært lav tetthet lipoprotein (VLDL) er full av triglyserider, som også er "dårlig". Den populære nomenklatur kan være forvirrende.

Lipider er stoffer som fett og kolesterol og som ikke er vannløselige. For å kunne føres rundt i blodet (som består av mest vann), blir lipider båret på innsiden av store lipoproteinmolekyler,  som i utgangspunktet består av en dråpe av lipid inni en protein frakk. Protein er vannløselig og de spesifikke proteiner på overflaten av lipoproteinene binder seg til ulike reseptorer, så forskjellige lipoproteiner har forskjellige funksjoner, avhengig av hvilken reseptor de binder seg til. Dermed kan de organene med LDL-reseptorer fange opp LDL fra blodet slik at cellene kan pakke kolesterol, mens HDL binde seg til reseptorer som tillater det å ta bort "brukt" kolesterolet for resirkulering det i leveren, for eksempel  når celler dør.

Mesteparten av fettet som transporteres med lipoproteiner er i form av triglyserider (mer teknisk kjent som triacylglycerol), en stort molekyl som består av tre fettsyrer koblet til et "ryggrad" molekyl kalt glyserol. To typer lipoproteiner bærer det meste av triglyseridene : chylomikronene og VLDL. Chylomicrons er emballasje for fordøyde fettsyrer og kolesterol. Chylomikronene  transporteres gjennom lymfesystemet og dumpes inn i blodet via bryst kanalen. Celler får deretter muligheten til å hente fett eller kolesterol fra chylomikronene. Leveren suger opp chylomikronrestene og pakker eventuelle lipider som VLDL (som også bærer fett laget av leveren fra overskudd glukose). Dette VLDL returnerer deretter til blodet, og igjen kan celler kan ta fett etter behov.

De triglyseridmolekylene som transporteres med chylomikroner og VLDL er for store til å passere over cellemembranen. For å få litt fett i en celle, må den enkelte fettsyrer frigjøres fra triglyceriden; fordi fettsyremolekyler kan passere cellemembranen. Det primære enzymet som utfører denne oppgaver er lipoprotein lipase, eller LPL.  LPL frigjør fettsyrer fra triglyserider i lipoproteinene, slik at de kan komme på innsiden av fettcellene. Fett celler lagrer ikke fettsyrer direkte, men skaper sine egne triglyserider. Imidlertid kan glyserolmolekylet heller ikke krysse cellemembranen. I stedet må fettcellene lage sine egne glycerolmolekyler også, (faktisk et stoff som kalles alfa-glycerol fosfat) og dette lages fra glukose, som igjen må være levert av blodet. Fettlagring krever dermed to viktige ingredienser: behandling av LPL på chylomikrons eller VLDL til frie fettsyrer, og tilgjengeligheten av glukose, inkludert muligheten for å transportere glukose fra blodet inn i fettcellene, noe som krever en del spesialiserte molekyler som kalles glukose transportører, eller GLUT .

Den primære kontrollmekanismen for både LPL aktivitet og glukosetransport er hormonet insulin. Mer insulin betyr mer LPL og mer glukose transport, og dermed mer fettlagring. I tillegg er det inne i fettcellene et enzym kalt hormon sensitiv lipase, eller HSL. HSL utfører de samme grunnleggende oppgavene som LPL, men bare fra innsiden av fett cellen: de gir fra seg fettsyrer fra lagrede triglyserider, slik at de kan gjøres tilgjengelig for blodet (blir båret bort bundet til proteinet albumin). HSL respons på insulin er det motsatte av LPL: mindre insulin betyr mer HSL aktivitet. Så når insulin er høy, har fett en tendens til å lagres, og når den er lav, har fett en tendens til å bli frigitt.
Dette gir det biokjemiske grunnlaget for hypotesen om at overforbruk av karbohydrater er det som driver fettlagring og fedme. Å spise karbohydrater ikke bare øker insulinnivået, vil det også gjøre tilgjengelig en mengde av glukose, og  leverer dermed begge de kritiske ingrediensene for fettlagring, samtidig som det undertrykker frigivelsen av fett fra fettcellene.

Men dette er ikke hele historien om fettlagring, fordi det finnes også andre mekanismer. Ta for eksempel inuittene, som har et tradisjonelt kosthold som består nesten utelukkende av protein og fett. Protein øker også insulinnivået, bare ikke like mye som karbohydrater. Insulin er som en "nøkkel" til døren til cellene for å slippe inn makronæringsstoffene (protein, fett og karbohydrater). 
Så selv om du ikke spiser noe karbohydrater, får du insulin allikevel som svar på protein. Slik kan cellene ta opp aminosyrer og bruke dem for å bygge muskler og vev, hormoner, signalmolekyler osv. Men proteininntak fører også til at bukspyttkjertelen skiller ut et annet hormon som heter glukagon, som blant annet blokkerer innfart av glukose i cellene.

Så et måltid som inneholder kun fett og protein er delvis blokkert fra å få fettet  lagret, fordi glukagon hemmer fettcellene fra å ta inn glukose, som kreves for å bygge triglyserider. Men du trenger jo å lagre noe fett. Fettcellene er et slags energireservat, noe som gir en jevn energikilde mellom måltidene, så selv om du spiser null karbohydrater, bør det være en mekanisme for å lagre litt fett. Dette gjøres gjennom en presis balanse mellom insulin, glukagon, og blodsukkeret ditt. 
Følg med i del 2 om den alternative måten kroppen kan lagre fett og mer om insulin.

07.05.2010

Master i helse og ernæring til høsten

Jippi!:) Jeg har kommet inn på masterstudie i helse og ernæring i Nederland!

Universitetet er Wageningen, og ligger ca 1 time fra Amsterdam med tog eller bil. Jeg har  en bachelor i biokjemi fra NTNU i Trondheim fra før, og gleder meg veldig til å komme igang med studiene igjen etter et års opphold. Masteren, som er 2 årig, starter i August 2010.

Profilen til studiet:" Ms in Health and Nutrition" er:

"Wageningen University is one of the leading centres in Nutrition Sciences in Europe and the world. The university is listed as the number 2  in the world in the field of Food Science and Nutrition (source:www.cest.ch) and the first in Europe. The ISI Web of Science
(www.isinet.com)  lists Wageningen University as third in the world, but as second university.

The history of the Nutrition & Health programme at Wageningen University goes back for 40 years; it is considered to be one of the best and most innovative programmes in its field in Europe.

Research in Nutrition and Health in Wageningen covers all areas within the field. From advanced Nutrigenomics research (member of EU-network of excellence), to sociological considerations of Nutrition behaviour, Wageningen studies Nutrition & Health at the (sub)cellular, individual and population level.

The field of Nutrition and Health encompasses a wide range of specialisations: 
Nutrition in Health and Disease 
Public Health Nutrition 
Nutritional and Public Health Epidemiology  
Food Toxicology 
 Sensory Science
Nutritional Physiology 
Molecular Nutrition- Denne spesialiseringen skal jeg velge! (The effects of nutrients and other food components are crucially important to the health status of humans.
These effects cannot be understood without a detailed knowledge of the basic metabolism of these components and the regulation of this metabolism in the human body. The effects at the cellular and molecular level are studied using state-of-the-art genomics technology.)


Les om studiet her:


 http://www.mnh.wur.nl/UK/

06.05.2010

Derfor er Lav-Karbo Høy-Fett og ikke høy-Protein


Vi blir fortalt at vi bør ha et kosthold med lite karbohydrater. Men hva skal vi skal erstatte karbohydrater med?Bør det være protein eller fett? Hvorfor? Og hvis fett, hva slags fett? 

  

05.05.2010

Fet mat er smart mat


Studier viser at andelen av ulike fettyper i kosten er viktigere enn en enkelt type fett. Fett fungerer bedre sammen enn alene. Fett er ikke dårlig. Langt i fra- så nyt det! Du vil sove bedre, huden vil bli strålende, organene elske deg, og magen din kan også krympe litt. Magiske ting skjer når omega-3 fettsyrer kommet til kroppen.
Vil du ha hud som modellene i hudkremreklamene ? Spis fett. Ja du leste riktig - fett! Men hvilken type fett du spiser er veldig viktig. Stekt og fritert mat har en tendens til å være høy i "dårlig" fett - den typen som tetter blodårene, slipper frie radikaler ut i kroppen, og stimulere til mer betennelse. Men bra fett kan forebygge sykdom, gi deg stabil energi, metthetsfølelse, hjelpe deg å miste (fett)vekt, og gir huden fuktighet og positivt glød. Godt fett kan virkelig hjelpe med alle de helsemålene.

Her er det "gode" fettet du kan spise: Animalsk fett, fiskeolje,  Avokado,  eggeplomme, Olivenolje, Kokosolje,  Smør. Andre gode fettstoffer finnes i fete meieriprodukter, ost, fet fisk, kjøtt. Hva med fet tyrkisk yoghurt og cottage cheese ? Disse meieriprodukter er vanligvis lettere å fordøye enn ost eller ren melk. Sørg for å få den sukkerfrie varianter av yoghurten. Selv om meieriprodukter er ikke inneholde omega-3 fettsyrer som fisk eller nøtter, har de andre verdifulle fettyper. 


04.05.2010

Stress gjør deg syk og fet


Et flott kosthold og flittig treningsprogram er aldri bortkastet innsats, men kronisk høye stressnivå kan sette en alvorlig demper på fordelene du bør få fra din friske bestrebelser.

La oss undersøke stress som sabotør i livet ditt.
Alle vet at en moderat mengde med stress er bra - og naturlig. I møte med fare vil den fysiologiske "fight or flight" stressresponsen bli avgjørende for vår selvoppholdelsesdrift.  Adrenalin og noradrenalin flyter i blodet, utskillelsen av adrenokortikotropisk hormon, og denne krisen skrur av immunsystemet. Vi merker det; svette i hendene, muskelspenninger og forsterket luktesans og hørsel, den plutselige økningen i hjertefrekvens. Alle disse hjalp våre ur-selv å bli klar til å enten angripe  eller løpe som pokker-å komme vekk fra det truende dyret. Dagens moderne "rovdyr" er mer sannsynlig en passiv-aggressiv medarbeider, kranglete kone, søster eller bror, daglig rushtrafikk, eller overhengende hauger med regninger i hjørnet, og plutselig er ikke fight or flight instinktet så relevant eller særlig hjelpsom lengre.

Stress idag er oftere en kronisk lavvarig tilstand enn det den pleide å være. Lave nivåer av stress dag etter dag fungerer som en lumsk sabotør av helsen din.
Den stadige utskillelsen av kortisol, stjernen av det hormonelle showet, fører til slutt til store funksjoner i kroppen blir stengt ned eller brukt på et lavt nivå - immun funksjon, fordøyelse, endokrine funksjon osv. Blir du oftere syk når du er under mye stress? Det er sannsynlig. Lurer du på hvorfor så mange mennesker har fordøyelsesproblemer i dette landet (i tillegg til utbredelsen av fedme)? Noen gang hørt om adrenal utmattelse? Stress er nesten alltid en - om ikke den - viktigste faktoren. Og listen fortsetter og fortsetter. Et kronisk høyt nivå av kortisol og andre stresshormoner påvirker hjernen, hukommelsen (Hvor er de dumme bilnøklene?!) Samt balansen mellom dopamin og serotonin forstyrres, som er essensiell for den psykiske velværen.

Ja, ja, kan du si. Hva er forbindelsen med kroppsvekten? Hovedpoenget er dette: forskning har vist at stress kan bidra til oppbyggingen av kroppsfett som følge av hvordan stress påvirker hormonell utskillelse og dens fysiologiske konsekvenser. Kortisol utløser et økt tilstrømning av glukose fra vev (inkludert å bryte ned muskelvev for å lage glukose). Som svar på veksten i blodglukose kommer økningen i insulin. Du vet drillen. Gjør du dette om igjen og om igjen, dag etter dag; hva har du da? Insulinresistens tilslutt.

I mellomtiden signaliserer kortisol kroppen til å lagre fett. (Kroppen tror den trenger det likevel.) Nærmere bestemt styrer kroppen fettlagringen til magen, rundt organene, der det er flere reseptorer for kortisol og større tilførsel av blod. Mye forskning har blitt gjort på dette de siste årene fremheve bidraget fra stress til abdominal fett spesielt. Og tror ikke at du slipper unna hvis du tilfeldigvis er tynn og slank. En studie av Yale University har sett på hvordan tynne kvinner også utviklet abdominalt fett i forbindelse med stress. En individuell respons på stress, ikke bare "kroppsfasong" spiller en betydelig rolle. Kvinner i studien som reagerte mer alvorlig på tildelte stressfaktorer hadde mer fett. Trenden oppfordret forskere til å foreslå at det i kvinners tilfelle "er det mulig at stress kan påvirke kroppens form mer enn for menn." Så, hvor er herrene i alt dette?  Yale Forskerne tror det trolig gjelder for menn, men at det fungerer innenfor menns tendens til å akkumulere fett rundt magen likevel i motsetning til rundt hoftene, som mange kvinner gjør.

I siste instans kan overflødig stress og tilhørende kortisolnivåer angripe oss alle, men vi alle har en rekke alternativer for å kontrollere effekten. Som forskere noterte, "røyking, alkohol og mangel på mosjon bidrar til større abdominalt fett." Legg til disse andre livsstilsfaktorer som kosthold, søvn (varighet og kvalitet) samt stress behandling, og du har masse å jobbe med. Stress i seg selv gjør ikke en person fett. Kronisk stress, sammen med dårlig kosthold og livsstil, vil komme tilbake å bite deg i baken - eller magen, skal vi si.

Innfør en "Stress -fri  sone". Trenger du forslag? Velg en livsstil som støtter og hjelper deg mot en hormonell balanse. Spis lav karbokost, høy fett, moderat protein, mye antioksidanter, og trening ifølge steinaldermodellen (overtrening hever faktisk kortisol dramatisk), og få rikelig med søvn. Ta omega-3 tilskudd for å motvirke betennelse og andre skader relatert til stress. Finn metoder for å redusere stress og praksiser det som fungerer for deg. Eksperter anbefaler spesielt å tilbringe tid i rolige naturlige omgivelser. Gå tur. Eksperimenter med meditasjon og yoga. Slapp av. Ikke stress.