30.07.2009

Sink- vet du hvor viktig dette mineralet er?

Sink er et mikromineral som kroppen trenger små daglige doser av. Studier viser at den kan være viktigere for helsen enn det tidligere ble antatt.

En ny studie fra forskere ved Senter for "Nutritional Science" ved universitetet i Florida, har funnet ut at sink kan ha terapautiske effekter mot infeksjoner. Ikke bare støtter sink immunsystemet, men det øker aktiveringen av de cellene (T-cellene) som har ansvar for å drepe virus og bakterier. Det ble vist at kosttilskudd med sink signifikant reduserte varigheten og omfanget av diareè, respiratoriske infeksjoner og malaria hos barn med sink-mangel. Aldersrelatert svekking av immunfunksjoner er også relatert til sinkmangler hos eldre.

Friske voluntører fikk enten sink eller en plasebo i pilleform for å se på effekten på T celle aktivering. Etter at de hadde isolert T celler fra blodet, simulerte de infeksjoner på dem i laboratoriet. Da så de at sink-gruppen hadde høyere aktivering enn de i plasebogruppen. Spesifikt (biokjemi,hopp over hvis det blir for detaljert) : celleaktivering stimulerte sink-transportøren i T-cellene kalt "ZIP8", som transporterer lagret sink inn i cellenes cytoplasma der den endrer utrykket av et T celle protein som trengs for å kjempe mot infeksjoner.
( Got Zinc? New Zinc Research Suggests Novel Therapeutic Targets - ScienceDaily (July 31, 2009) —)

Sink er essensiell for:

  • Generell helse
  • Å kunne motvirke infeksjoner
  • Utviklingen av nervesystemet
  • Opprettholde er sterkt immunforsvar
  • Sårleging
  • Lukte og smaksansen
  • Dannelsen av DNA
Tester har vist at barn med sinkmangler kan bli hyperaktive, få søvnmangler og dårlig vekst. Sink spiller også en rolle i reguleringen av stress. Å redusere stress er viktig for å kunne nyte livene våre og bli det beste vi kan bli! Stress utgjør et stort helseproblem i dagens samfunn.

Sink har antioksidant-egenskaper, som betyr at dem hjelper med å beskytte cellene i kroppen mot den potensielle skaden frie radikaler kan påføre. Frie radikaler bidrar i aldringsprosessen, slik at vi eldes tidligere. Det er også linket til hjertesykdommer, kreft og innflammasjoner. Sink kan være med redusere skadene de frie radikalene kan gi.

Noen av de beste kildene til å få sink gjennom kosten, og sikre godt opptak er i:
  • Kjøtt (rødt) : okse, lam
  • Lever
  • Spinat
  • Fjærkre
  • Spirulina (alge-fåes kjøpt som kosttilskudd)
  • Gresskarfrø
  • Basilikum
  • Grønnsaker som asparges, brokkoli, squash, grønne vekster, erter.
  • yoghurt (naturell, uten tilsatt sukker).


Biokjemiske prosesser i kroppen er kompliserte.

Som andre byggeprosjekter kreves det mange forskjellige verktøy, byggesteiner og utstyr for å få det utfallet en ønsker. Mangler du en skrue, blir prosjektet satt på vent, og du kan ikke fortsette før du har skaffet deg skruen av korrekt størrelse.
Hva trenger så kroppen for å få alle de millioner av reaksjoner og prosesser som skjer hver time, dag, år? Behovene våre er programmert i vårt genetiske materiale, DNA.
Kroppen trenger jo vann, lys, oksygen, men også de essensielle næringsstoffene. De er essensielle fordi kroppen ER NØDT til å få dem utenifra, via kosten, og de er helt nødvendige for at reaksjoner skal skje.
13 vitaminer, 21 mineraler, 8 aminosyrer og 2 fettsyrer; dette er det vi er nødt til å sikre at vi får i oss nok av. Dagsbehovene som anbefales i dag er ofte lavere enn vi egentlig trenger, de ligger på et minimumsnivå heller enn et optimalt nivå.
Pass på at du får nok! Et godt immunforsvar er viktig i kampen mot infeksjoner (og svineinfluensa).

Solveig:)
Kilde: whfoods.org/genpage., http://www.sciencedaily.com/releases/2009/07/090730103740.htm

Du påvirker genene dine!


Hva er det egentlig jeg mener når jeg snakker om at gener påvirkes av maten vi spiser?
Hvordan kan noen være "av eller på"?

La meg forklare nærmere:

Alle celler inneholder det genetiske materialet ditt, DNA. Grunnen til at celler er forskjellige, nerveceller, hudceller, muskelceller, blodceller, hjerneceller, leverceller osv, er fordi forskjellige gener blir uttrykt i de ulike cellene. Selv om alle cellene har de samme genene, er bare en spesielt utvalgt mengde, "skrudd på". Dette er nøye kontrollert i kroppen, og under utviklingen og livet skjer en differenisering av cellene.
Å kunne påvirke genuttrykket (gene expression)- er tanken at gener kan bli skrudd av eller på, eller påvirket til å produsere forskjellige mengder av proteiner, av faktorer som kosthold, trening, disponering av karsiogener, medisiner og giftstoffer.

Vi ønsker selvsagt å maksimere positivt genutrykk og minimere utrykket av de genene som fører til dårlig helse og sykdom.
Jeg tror at den beste måten å gjøre dette på er å leve slik våre forfedre gjorde. Vi har tross alt de samme genene (99,999 % like), og de var i mye bedre helse enn dagens befolkning.

De daglige valgene vi tar i forhold til hvordan vi lever livene våre- enten det er hva vi velger å spise til frokost, om vi dropper treningen til fordel for sofaen, røyker en sigarett, koker brokkoli til middagen eller tar antioksidanttilskudd - har ikke bare konsekvenser der og da. De kan faktisk ha langsiktige konsekvenser (gode eller dårlige) fordi det påvirker genmaterialet. Siden vi vet så mye om gener og hva som kan påvirke dem, har vi muligheten til å påvirke dem, og det gir oss valg. Valg som påvirker vår egen helse.

Genene er ikke vår skjebne, vi kan faktisk påvirke dem med livsstilen vår.
Har du "dårlige" gener, kan du prøve å leve på en måte som vil "silence",
altså hindre utrykking, av det genet. På den andre siden kan vi ikke skylde dårlig helse på dårlige gener, for vi kan leve på en måte som hindrer at de får utrykke seg.
Dette er hvordan vi ser fremtiden.
Nutrigenomics.
Nutrigenetics.


Dette er det jeg skal studere.
Hvordan vi kan skru av og på gener med ulike mikronæringsstoffer,
ulike typer matvarre, kosthold og hvor stor betydning enkeltfaktorer har.
Dette er så utrolig spennende og jeg brenner virkelig for det!
Men før spesifikke anbefalinger kommer for genutrykk:
Den beste måten å påvirke genene dine positivt er:
å spise ren, fersk, naturlig mat, få nok trening, bevegelse, mental stimulering og nok søvn.
Slik blir genene best påvirket.

Solveig:)
Kilde: http://www.marksdailyapple.com/forging-your-own-genetic-destiny/

28.07.2009

Fett for helsen din

Nå skal du spise mer fett!
Og da mener jeg ikke at skal gå på McDonalds og kjøpe pommes-frittes med fett rennende fra dem-du skal satse på sunt fett. Ikke den usunne typen, som er transfett.

Hvorfor fett?
Mange er svært redde for å spise fett, spesielt kvinner, i frykt for å bli fet. Lav-fett- diettene har regjert lenge, og sånn sett virker det jo logisk at fett gjør deg fet. Men sannheten er en annen. Fett er en vital del av et sunt kosthold og bør bli din beste venn.

Kroppen er helt avhengig av fett for å fungere skikkelig.
Spesielt hjernen, som består av 70 % fett. Essensielle fettsyrer som kroppen ikke kan danne selv er spesielt viktig å få i seg gjennom kosten.

SPIS SuNT FETT:
Fett består av hydrogen, karbon og oksygenmolekyler som er bundet sammen i kjeder av forskjellige lengder og varianter. Det du skal inkludere i kostholdet ditt er mettet, enumettet og flerumettet (omega-3)- fettsyrer.

Mettet fett:
SPIS: Smør (ekte meierismør-ikke margarin!), egg, kokosolje

Ja mettet fett. Det er ikke galskap, men helt alvorlig.
Mettet fett er ikke det monsteret det har fått som rykte. Faktisk er det en stabil fettkilde som er kjent for kroppen og som alle cellemembranene i kroppen blandt annet består av. De hjelper på opptaket av kalsium og syntesen av andre viktige fettsyrer i kroppen.

Umettet fett:enumettet og flerumettet fett:
SPIS: Avokado, fet fisk (laks, makrell, sild, kveite, torskelever), fiskeoljekapsler, olivenolje, linfrø



UNNGÅ USUNT FETT:
Unngå for alt i verden transfett.
Disse fettsyrene er ukjente for kroppen, og blir ikke omsatt på samme måte.
Transfettsyrer kan ta over 2 måneder på å komme ut av kroppen!
Alle naturlige fettsyrer er i cis-konformasjon, og omformingen til trans-konformasjon er noe som er gjort av matvareprodusenter for å øke holdbarheten. Det sier seg selv at mat som kan oppbevares i måneder og år ikke er like bra som naturlig mat som holder seg i dager/ uker.
Raffinerte vegetabliske oljer er ikke bra for kroppen og øker sjangsen for innflammasjoner. Innflammasjoner er startet på de fleste sykdommer som kan forkomme i kroppen. Hjerte og kar-sykdom, diabetes, osv.
De inneholder alt for mye omega-6-fettsyrer som forstyrrer balansen mellom omega-3 og omega-6. De fleste har allerede for mye omega-6 i forhold til omega-3 fettsyrer.
Så vekk med alt som er fritert, vegetablisk fett, hydrogenert fett.
Få ut all "junk-food"en!!


Erstatt en prosentandel karbohydrater av kosten din med fett istedet.
Fett er en energikilde først og fremst, men påvirker alt fra humøret, hukommelsen, forbrenningen, vitamin-opptak, fordøyelsen, immunforsvaret, hud og hår, ledd og muskler, oksygenopptak, omsetning av næringsstoffer; jeg kunne forsatt mye lenger.

Fett er mye viktigere for kroppen enn karbohydrater, og det er en grunn til at det ikke er noe som heter "essensielle karbohydrater". Kroppen kan selv danne den mengden glukosen hjernen trenger fra glyceroldelen i triglyceridene (fett) eller fra glykogene aminosyrer ved glukoneogenese (dannelse av ny glukose).
Se også mine tidligere innlegg under tema: kosthold for helsegevinster av omega-3 fettsyrer f.eks, og steinalderkosthold.

Solveig:)
Kilde:http://www.marksdailyapple.com/fats/

27.07.2009

Start idag!ikke imorgen..



Vi setter oss mål.
Ting som vi tror og vet vil gjøre livene våre bedre.

Drømmer vi ønsker skal bli virkelige.

Mange har mål om:
å trene mer

å spise sunnere

å slutte å røyke

å kutte ut sukker, chips og junk-food

å være mer positiv

å ta mer sjangser

dra på en spesiell reise

å en dag klare å si ifra til den sure kollegaen

å bli mer lykkelig...?


Men mange tror at store beslutninger krever en "oppladningsfase" først.

At en ikke bare kan begynne rett på. Mange utsetter ting som de egentlig vil, langsiktig, men som krever en innsats og ikke er så kjekt kortsiktig.
De setter seg målene, men sier de skal begynne:
i morgen

på mandag

neste uke

neste måned
neste år

når jeg flytter til en ny plass

når ungene flytter ut

når jeg har bedre tid

når ting roer seg

når jeg har mer energi

når jeg har fått med meg noen andre

når jeg har bedre råd

når det riktige øyeblikket kommer..

Kjenner du deg igjen? Vi gjør det, hele gjengen. Men hvorfor det?

De fleste slike mål blir derfor aldri sanne eller oppfyllt, og forblir drømmer.
Hvorfor ikke bare hoppe i det?
iDAG! Bare gjør det! Begynn!
Du kan enten fortsette å drømme,håpe, og vente på "den dagen da du skal få det gjort", eller du kan oppfylle drømmen.
Kom ut av rutinen og tør å krev livet du fortjener.

Start idag!
Det finnes ingen unnskyldning som holder.
Du trenger ikke gjøre så mye.
tart i det små. De små målene først.
Og det sies at den beste måten å kvitte seg med en dårlig vane, er å erstatte den med en annen (bedre) vane.

Start idag! Ikke utsett det til "etter helgen".
NÅ!


Et godt eksempel på en som har tatt en sjanse og gjort noe som har ligget i "bakhodet" i mange år er en flott dame som skal være voluntør i Ecuador sammen med meg nå i høst. Hun er over 50 år, trebarnsmor og bestemor, lærer og helsesøster og med et godt humør. Rundt nyttår da jeg fortalte om hva jeg planla å gjøre til høsten; reise til Ecuador for å arbeide som voluntør for misjonsalliansen, sa hun at det var noe hun alltid hadde drømt om å gjøre. Hun jobber nå som lærer, men har tidligere vært helsesøster og kunne godt tenke seg å jobbe med å gi vaksiner og barn i fattige strøk. "Bli med da!", sa jeg. Og det skulle ikke mye overtaling til før hun sa :"Ja, hvorfor ikke?! " Så hun søkte om permisjon fra jobben, sørget for at ektemannen fikk ordnet middagsinvitasjoner, og meldte sg på spanskkurs. Herlig! Hun bør være til inspirasjon til alle dere som tror og sier at det er for sent. Det er aldri for sent! Fikk forressten høre at en pensjonist også skal være en del av voluntør-gjenger til høsten. Så det blir en god miks av folk fra 20-80 år !:)
start idag! fortell meg gjerne hva målet ditt er og hva du skal gjøre for å oppnå det! lykke til! Idag!!
Solveig:)

25.07.2009

Muskler blir ikke til fett!

Jeg overhørte to jenter snakke sammen på treningssenteret.
"Jeg har ikke trent på evigheter, og nå har alle musklene mine blitt til fett!".

Nei, nei, NEI. Hvorfor sier folk det? Det er bare en dum myte.
Fettvev og muskler er jo to helt forskjellige substanser.
De har helt forskjellige oppgaver, strukturer og reagerer på trening på helt ulike måter.
Fett kan aldri bli muskler, og muskler blir aldri til fett.
Hvis du slutter å trene vil musklene dine enkelt og greit krympe, atrofi kalles det.

Myten om at musklene blir til fett oppstod sikkert fordi mange tidligere atleter og idrettsentusiaster legger på seg når de slutter å trene. Mange som trener for muskelvekst øker også kaloriinntaket sitt kraftig og legger derfor på seg både muskler og fett, og dersom de da slutter å trene sitter de tilslutt igjen med bare fettet. Fettvevet legger seg utenpå musklene, og så lenge du har høy nok fettprosent vil ikke musklene vise. Det er derfor lite vits å trene for å få sixpack, hvis det skjules av et lag med fett. Musklene vil komme under, og nesten gjøre magen større.

Det som skjer er at når du ikke lenger bruker musklene forsvinner de, og den metabolske raten (forbrenningen) går ned. Muskler er et metabolsk aktivt vev som krever koninuerlig stimuli, og som forbrenner mye i hvile. Derfor vil hvilemetabolismen gå ned ved atrofi, og en vil også forbrenne mindre under trening.Når du slutter å trene må du derfor ta hensyn til disse parameterne hvis du ikke vil legge på deg ekstra fett.

Det beste er jo å fortsette å trene styrke. I motsetning til fettvev, som oppfører seg som én, kan du påvirke hvilke muskler som skal vokse og slik forandre kroppen. Du kan velge ut områder du vil prioritere, og muskler er spesifikt. Blir de ikke brukt, vil de ikke bestå eller oppstå.
Det er sunt å være sterk; å ha muskler som beskytter ledd og skjelett, og det vil hjelpe deg i hverdagen. Og det vil IKKE bli til fett.
Det er like dumt som å si: "Hjernen blir til smør hvis du ikke bruker den".
Hjernen består av 70 % fett, og det gjør de fleste smørtyper også....

Men hvis ikke musklene blir til fett, hva er det som skjer da, når en legger på seg fett?

Kroppsfett er en lagrinsplass for energi som ikke blir brukt der og da. Fettcellene, kjent som adipocyttene, deler seg og vokser i antall når du er baby og i puberteten. Når du er voksen kan du produsere nye fettceller under graviditet, men også hvis du er overvektig kan nye fettceller dannes. De eksisterende fettcellene fylles med lipider (fett som lagres) og forstørres, enkelt og greit.
Når du legger på deg blir disse lagringscellene fylt, og som ballonger sveller de opp til sin fulle kapasitet. De strekker seg for å ta imot mer og mer lipider som kommer. Disse lipidene dannes som regel fra sukker( glukose), og er mettede fettsyrer.

Vi har mellom 25 og 35 milliarder fettceller, og kvinner har mer enn menn. Noen overvektige kan ha så mange som 75 milliarder!! Forskere tror at jo flere adipocytter du har, jo vanskeligere vil det være for deg å gå ned i vekt, og jo mer vekt er du i stand til å lagre. Noen har vanskelig for å legge på seg uansett hvis mye de spiser, mens andre legger på seg 2 kilo bare ved å lukte på en kake. Når du går ned i vekt krymper fettcellene i størrelse, men cellemengden blir ikke mindre.

Fettet blir forbrent i mitokondriene, og disse finnes i alle celler, og spesielt i trente muskelceller. Det er derfor logisk at en øker forbrenningen ved å trene slik at det blir dannet flere mitokondrier (høy-intensiv intervalltrening, for eksempel).
Kroppen har også et fikst antall muskelceller, muskelfibre, og når vi trener er det de individuelle muskelcellene som vokser i størrelse og tetthet, ikke i antall.

Muskler blir ikke til fett!
Så ikke vær redd for å bruke tunge vekter; få heller litt muskler og bli sterkere!

Solveig :)
Kilde: Lehninger Principles of Biochemistry
Fifth Edition
© 2008

24.07.2009

Chips gir deg inflammasjoner


Her er enda en studie som viser de dårlige virkningene av potetchips.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19158207

Chips inneholder relativt høye konsentrasjoner av akrylamid,
i likhet med pommes frites,kjeks og kjøpekaker.

I studien deltok 14 friske frivillige forsøkspersoner, og hensikten var å teste den mulige sammenhengen mellom inntak av akrylamid og oksidativt stress og innflammasjon.
I 4 uker spiste forsøkspersonene en daglig dose chips (160 gram) som tilsvarte ca 157 mikrogram akrylamid. Dette førte til store negative konsekvenser.

De fikk økte nivåer av oksidert LDL (low-density-lipoprotein), høy-sensitiv interleukin-6, høy-sensitiv C-reaktivt protein,gammaglutamyltransferase konsentrasjoner, signifikante økninger i reaktive oksygen-radikaler av monocytter, lymfocytter og granulocytter (celler i immunforsvaret), og økt genutrykk av CD14 i makrofager.

Dette er immunologi og biokjemistoff, men enklere forklart indikerer dette at inntak av
chips stresser immunforsvaret og skaper et proinnflammatorisk miljø i kroppen.
Innflammasjoner er ofte starten på utviklingen av sykdommer. Arteriosklerose og hjerte-og-kar sykdommer for eksempel.
Forandringer i oksidert LDL, innflammatoriske markører og antioksidanter som hjelper kroppen å bli kvitt akrylamid ble altså observert hos forsøkspersonene-
og alle disse faktorene øker risikoen på hjerte-sykdommer.

Bytt ut lørdags-chipsen!

Solveig :)
Kilde:http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19158207

23.07.2009

Kreft- del 2

HVA SKILLER KREFTCELLER FRA FRISKE CELLER?

I kontrast til normale friske celler, som får energi via oksidativ (med oksygen tilgjengelig) nedbryting av en enkel syre (pyrodruesyre- pyruvetic acid) i mitokondriene, får kreftceller energien sin fra glykolyse, altså ikke-oksygenkrevende nedbrytning av glukose i cytoplasmaen (den flytende delen av cellen). Dette gjelder de aller fleste kreftceller.
Denne forskjellige metabolismen til kreftceller kalles Warburg effekten.
Den tyske forskeren Otto Warburg mente at det som i hovedsak er årsaken til kreft var oksygenmangel.
Han forsket mye med kreftceller, og omdannet normale celler til kreftceller ved å hemme oksygentilførselen dems. Han så at celler som får for lite oksygen, endrer karakter, deler seg uhemmet og øker bruken av glukose (sukker) i det ikke-oksygenkrevende (anaerobe) stoffskiftet, dvs. glykolysen.

Kreftceller kan bare bruke glukose som energi, og siden de deler seg så fort og ukontrollert trenger de større mengder glukose og raskere tilgang enn normale celler. Glukosenedbrytning i cytoplasma via glykolyse gir mindre energi enn ved aerobisk nedbryting i mitokondriende, og derfor er kreftcellene avhengig av glukose utenifra for rask vekst og utvikling.
Kreftceller trenger derfor tilgang på karbohydrater (sukker) i kosten for å vokse, og de vokser raskere om de påvirkes av hormonet insulin. Insulin er som kjent hormonet som utskilles for å regulere blodsukkernivået, og etter et måltid med lett absorberbare karbohydrater skilles mye insulin ut. Dette er forklaringen på at et kosthold med mye karbohydrater og lite fett bidrar til kreft og det er et faktum at diabetespasienter (sukkersyke) har overhyppighet av flere kreftformer.

Derfor er det også logisk at et kosthold med lite karbohydrater vil hemme kreft utviklingen. Kreftpasienter må for all del ikke spise sukkerfylte desserter!
Spiser du et høy-fett, lav-karbo kosthold istedet produserer kroppen ketoner, som tar plassen til glukose og blir brukt av celler og vev som energikilde.
Kreftceller kan ikke bruke ketoner som energikilde fordi de må bli brutt ned i mitokondriene, som er dysfunksjonelle i kreftceller. Hvis du klarer å holde blodsukkernivået på et stabilt lavt nivå, istedet for å ha store svingninger og utskille mye insulin, vil du klare å holde veksten av kreftceller i kontroll lenge nok til at kroppens immunforsvar kan fikse feilen som er gjort i cellene. Uten glukose, energikilden, klarer ikke kreftcellene å vokse, dele eller spre seg. Forskning har også vist at matvarer med høy glykemisk indeks bidrar til å øke nivåene av østrogen og insulin – som begge øker riskikoen for å få brystkreft.

HVA KAN DU GJØRE?

For å motvirke at kreft oppstår eller vokser, er det viktig å sørge for at alle kroppens celler får rikelig tilførsel av oksygen. Oksygentransporten i blodet skjer ved hjelp av hemoglobin, som binder oksygen ved hjelp av jernmolekyler. Derfor er det viktig å ha nok jern, og ikke få anemi, jernmangel. Dette kan gjøres best ved å innta et kosthold som inneholder nok jern i en form kroppen lett kan nyttiggjøre seg. Animalske produkter er best fordi de inneholder hemjern, en forbindelse som gir best jernopptak. I tillegg trenger vi å innta andre kofaktorer til å danne hemoglobin, slik som kobber, som det også er rikelig av i animalske produkter. (igjen til fordel for steinalderkosthold ;) ). Kjøtt, egg, lever, og torskerogn er gode jernkilder.

En annen måte å sikre at cellene nok oksygen er et tilstrekkelig inntak av essensielle, flerumettete fettsyrer, omega 3 (alfalinolensyre) og omega 6 (linolsyre) .
Udo's choice olje har en bra sammensetning, men innta også fiskeoljekapsler med omega 3-fettsyrene DHA og EPA (se tidligere innlegg- ). Vilt kjøtt, fisk, egg, kaldpressede oljer som extra virgin olivenolje, nøtter og linfrø er andre kilder. Dessuten må man sørge for nok vitaminer og mineraler som mitokondriene trenger, blant annet B-vitaminer.

I en frisk kropp tilføres alle kroppens celler nok oksygen og næringsstoffer slik at de kan utføre de tusenvis av biokjemiske og fysiologiske oppgaver som skjer hvert eneste sekund og som må til for å opprettholde hele organismen.

For mer informasjon om emnet anbefaler jeg deg å lese på matoghelse.no. Søk også på Otto Warburg, celledeling, lavkarbo kosthold, mat mot kreft osv.

I kreft del 3 skal vi se på hva som kan gjøres ved hjelp av kosten for å forebygge kreft.

Solveig:)
Kilde:http://www.matoghelse.no/helse/2008/03/26/kreftgaaten-er-loest!---glemt-kunnskap-gir-svaret.aspx

21.07.2009

Kreft, del 1

Kreft er en sykdom mange synes det er vanskelig å snakke om.
Den er overalt i disse dager, og i alle mulige varianter.
Mange tror at å få kreft er snakk om flaks og uflaks:
"Fordi han fikk kreft selv om han ikke har røykt en eneste sigarett i sitt liv og spist masse fisk."
"Han levde til han var 100 år og røykte 40 sigaretter til dagen og trente aldri."
Noen tror at de kommer til å få kreft fordi det ligger i familien.
Sannheten er litt mer optimistisk: kreft er en sykdom det er mulig å forebygge.

Selv om det i de siste årene har skjedd store oppdagelser i kreftmedisinering, tidlig oppdaging, diagnose og behandling, er kanskje det største håpet i kampen mot kreft: bedre forbygging.
Dette er feltet jeg synes er spennende.

Kreft er en så kompleks sykdom på det genetiske nivået at ingen kan få en garanti mot å aldri få kreft, men kreft er så sterkt forbundet med kosthold og livsstil, at det er mange positive steg du kan ta for å gardere deg mot sykdommen.

Dannelsen av kreft i kroppen er en biokjemisk prosess.
Utviklingen og sekvensene som fører frem til kreft er komplekse og varierte.
En kombinasjon av genetiske, livsstil og miljø-faktorer er involvert i å omdanne en normal celle til en unormal (patologisk) celle. I de fleste tilfeller starter utviklingen av kreft når det genetiske materialet ansvarlig for celledeling inni cellen blir ødelagt. Dette kan skje tilfeldig (ved et uhell i en genetisk prosess) eller fordi kreft-fremkallende substanser, karsiogener, blir introdusert, eller produsert i kroppen.
Vi er eksponert til potensielle karsiogener hele tiden. Mange finnes naturlig i luften vi puster inn, i maten vi spiser og vannet vi drikker. Andre finnes i sigarett-røyk, i industrielle kjemikalier, kosmetiske produkter og i noen virus.
Kroppene våre er laget for å håndtere disse, enten ved at immunforsvaret fjerner dem før de gjør skade, eller reparerer ødeleggelser allerede gjort av dem eller hindre eventuell biokjemisk skade. Men noen ganger feiler kroppens beskyttelsesfunksjon, og et karsinogen blir aktivert inni en celle i kroppen og skader det genetiske materialet (DNA) permanent. Når det er skadet slik kan ikke lenger cellen fungere skikkelig. Mutasjoner gjør at den mangler viktige kontrollfunksjoner. Den kan vokse og deler seg unormalt mye og ukontrollert, og når den deler seg blir det ødelagte genmaterialet overført videre.

Ved dette stadiet er ikke den skadede cellen en kreftcelle.
Kreft trenger ikke oppstå nå i det hele tatt. For å bli kreft må cellen reprodusere, dele seg, i så stor grad at den starter å okkupere plassen til normale celler og true funksjonen til friske celler eller organer. For noen krefttyper kan dette ta mange år- fra 10-20 eller flere år. Denne prosessen kan bli påskyndet, gå saktere eller bli stoppet før kreften utvikles fullstendig. Noen faktorer-kalt inhibitorer- hjelper å gjøre utviklingen saktere, mens andre faktorer-promotorer- gjør prosessen raskere ved å hjelpe de skadede cellene å dele seg.


Forskning viser at mange komponenter, næringsstoffer og vitaminer og mineraler kan hjelpe kroppens naturlige forsvar å kjempe og ødelegge karsiogener før de skader celler. Slik kan et sunt kosthold redusere kreftrisikoen din.

Næringsstoffene kan stoppe eller reversere viktige steg i kreftutviklingen slik at kreft aldri oppstår. Grønnsaker spesielt har hatt gode resultater i forsøk. Omvendt har andre stoffer i mat vist at øker kreftrisikoen. Sigarettrøyk, alkohol, transfetter, sukker, og brent mat er vist kreftfremkallende.

Et sunt kosthold kan være med på å redde livet ditt.
Men det er urettferdig hvem som ender opp med å få kreft, uansett hvordan de har valgt å leve livet sitt. Det er like vondt og uforståelig.
Kreft er en opphopning av nok mutasjoner i cellene, og som gjennom livet utvikler seg til sykdommen.
Ingen fortjener å få kreft og det er en grusom sykdom, som jeg har sett på nært hold flere ganger i min egen familie. De er fælt å se noen av de kjæreste og nærmeste bli rammet av en slik sykdom, og det gjør noe med deg.
Det er en av grunnene til at jeg er blitt så utrolig opptatt av å forebygging.
Jeg vil opplyse om de tingene vi faktisk kan gjøre for å minske vår egen risiko.

Solveig

Dedikert til min kjære morfar Ole I.Haga som døde av kreft 4.juli 2009.
Hvil i fred.

19.07.2009

Ikke la deg lure!

Vi vet nå hvordan morderen ser ut!
Vi vet metodene han bruker, og hvordan han hver time, hver dag, uke, måned og år, sakte dreper millioner av mennesker. Morderen er ofte forkledd og vi er ikke alltid sikre på om det faktisk ER ham.
Mange ganger leker han uskyldig og skylder på en av sine likemenn.
Vi tror på ham, om og om igjen, fordi han er sjarmerende, søt og "passer så godt akkurat nå". Han gir oss en god følelse, vi få lyst på ham hele gjengen, og vi fortjener ham jo?!
Men gleden er kortvarig, og de fleste angrer på møtet etterpå.
Når han er borte blir vi trøtte, sultne, sure og ved tiden: fetere.
Han er ikke lett å motså, og noen er svakere for ham enn andre.
Spesielt kvinner, bare MÅ ha en bit av ham. Innerst inne vet vi at han ikke er bra for oss..

Vet du hvem jeg snakker om?
Den største morderen i verden?
Jeg snakker selvfølgelig om sukker. Spesielt raffinert sukker i konsentrerte former.
Sukker er gift for kroppen.

Sukkerspising er et nytt fenomen i evolusjonær sammenheng, som vi er dårlig genetisk tilpasset. Sukker bruker mye mer vitaminer og mineraler i sin omsetning i hjernen/kroppen enn proteiner og fett, og "tømmer" derfor disse lagrene.
Eksempler på noen av de helseproblemene sukker er årsak til omfatter:

*Raskt blodsukkerfall.
På grunn av glukose påvirker utskillelsen av insulin. Rask stigning i blodsukker fører til mye insulin, som igjen fører til raskt blodsukkerfall.
(Insulinresistens-Diabetes 2, overvekt,hjerte-karsykdom, høyt blodtrykk)
*Negativ sinnstilstand.
Sukker gir bedre humør på kort sikt på grunn av neurotransmitteren serotonin, men dårligere på lang sikt (ADHD, depresjoner, vold, psykoser)
*Flere infeksjonssykdommer, fordi det svekker immunforsvaret
*Framvekst av autoimmune sykdommer
*Avhengighet.
Man kan bli avhengig av sukker på lik linje som ved morfin og nikotin, og man blir lettere avhengig av nikoton, alkohol og narkotika hvis man er i biokjemisk ubalanse.
*Overvekt.
Sukker driver utskillelsen av insulin, som igjen fører til dannelse av fett og lagring på kroppen, spesielt rundt mageregionen. Ekstra sukker blir omdannet til fett.

Normalt har vi ca 4 gram sukker sirkulerende i blodet i kroppen. Dette er det ideelle nivået, der blodsukkeret ligger på 80 mg/dl. Dette tilsvarer ca en sukkerbit.
Men i dagens samfunn inntar folk i gjennomsnitt ca 17 000 sukkerbiter i året.
Det er ca 50 ganger det normale blodsukkernivået om dagen, og dersom en antar at de er våkne i 16 timer; 3 ganger mer per våkne time. Dette er ikke bare vanlig bordsukker eller sukkerbiter, men også sukker tilsatt i matprodukter. Selv om mange ikke bruker "synlig" sukker i kaffen eller teen lenger, får de i seg alt for mye "skjult" sukker.
Hvor er nå dette skjulte sukkeret da?
Vel, flere steder enn du skulle tro.

La meg starte med brus; en uskyldig liten boks med Cola gir
9 ganger det normale blodsukkeret
.

En liten bolle med iskrem;
5 ganger så mye som kroppen er vant ti
l.

En milkshake i varmen; 28 sukkerbiter(!!!)

"Men jeg unngår slike usunne ting, is, milkshake og brus", sier du.
Men hva med kjeks? Kanelbolle?
Kanelbollen gir 14 sukkerbiter per stk, og en søt liten kjeks gir 4 ganger det normale blodsukkernivået.

En pose drops på kino?Du kunne like godt kjøpe en pose med 12 sukkerbiter!!


Til sammenlikning gir de matvarene jeg heller ser du setter tennene i gir jordbær, og gulerøtter (frukt og grønnsaker), 1 og 2 sukkerbiter.

Smaker jo søtt og godt det også?
Men uten de katastrofale følgene som de andre.

Hvorfor fortsetter sa mange å spise sukker da? Nar vi vet om alle de negative konsekvensene?

Vel, sukker gir et kick, det gir en god rusliknende folelse å spise noe med mye karbohyrdater, og en blir jo oppkvikket, først... så kommer blodsukkerfallet.
Sukker virker i kroppen på samme måte som nikotin og andre avhengighetsskapende narkotiske stoffer. Det påviriker belønningssenteret i hjernen, og mange belønner seg med en sjokolade eller noe søtt. En bjørnetjeneste, for det fører bare til at en får lyst på mer. På samme måte som med narkotika. Til slutt blir det vanskelig å si nei og stå i mot søthunger og en får sukkersyke som resultat.

Jeg anbefaler alle å sette seg selv på sukker-avrusning!
Kutt ditt forhold med den morderen som skader seg og dine nærmeste!
Høres dramatisk ut, men det er sant.
Nå vet du ihvertfall litt mer om hvor han skjuler seg... og hvorfor det er så viktig at du unngår ham.

Solveig:)
kilde: .Biochemistry, W.H. Lehinger, freetheanimal.com/root/2009/05/poison-sugar.html

18.07.2009

Intervju i Stavanger Aftenblad


Stavanger Aftenblad lørdag 18.juli 2009


SOMMERPRATEN: Anledning: Reiser som frivillig til Ecuador

"I august tar hun farvel med familie og venner for å bo i Ecuador fram til desember. Hun skal arbeide for Misjonsalliansen på et dagsenter for barn med ulike funksjonshemninger.

Håpet er at hun kan bruke det hun har lært om ernæring..Vi vet at sunn mat kan forebygge sykdom og gjøre folk friskere. En spesialtilpasset diett kan gjøre livet med sykdommen bedre, sier Haga Staurland.

Interessen for mat og hvordan kroppen fungerer kom tidlig. Solveig Haga Staurland var ofte innom biblioteket for å glane i hyllene, og leste det hun kom over av blader og bøker.

Nå har hun studert biokjemi i Trondheim i tre år. Studiet handler om hvordan kroppen tar opp i seg og nyttiggjør proteiner, karbohydrater og fett.

Etter det kommende friåret søker hun seg til et masterstudium i helse og ernæring i Nederland. Hun vil lære mer om hvordan maten kan «skru av og på gener», og gjerne jobbe som forsker og formidler.

Hun leser mye om forskningsresultater, og vil gjerne lære andre hva et sunnere kosthold kan bety. –.Derfor har jeg blogget i et halvt års tid. Jeg oversetter og gjør forskningsresultatene forståelige for folk flest. Jeg vil at de skal få vite det samme som meg.

21-åringen mener det ikke finnes enkle veier til et bedre liv med sunnere kosthold. –.Det er en livsstil. Hovedsaken er å spise så ren og naturlig mat som mulig. Vær skeptisk til matvarer som har unaturlig lang holdbarhet.

I Ecuador vil hun blogge om arbeidet og hvordan hun når fram med kostholdsrådene.

Bloggen kan du lese på www.solveigs-smil.blogspot.com.

Hun innser at det kan bli vanskelig å gi råd om sunn mat når befolkningen er fattig og knapt har råd til dagens måltider. –Men kanskje kan de bruke det lille de har på mer naturlig mat, og ikke billige søtsaker. Det skal være et ernæringsprosjekt der nå, og jeg håper å få bidra.

Hun vil ikke heve pekefingeren. –Organisasjonen jeg reiser ned for er respektert i lokalsamfunnet. Vi ser ikke ned på befolkningen, men vil hjelpe."

.Hva er det beste og verste med Rogaland?

Etter tre år i Trondheim er det flott å høre dialekten igjen. Det negative er kjipe vintre uten snø.

.Hva gjør du i sommer?

.Blogger, går fjellturer og lærer meg spansk.

.Favoritt feriemål?

.Middelhavslandene.

.Hvilken bok vil du anbefale andre å lese?

.«Sukker – en snikende fare» av Dag Viljen Poleszynski.

.Har du en leveregel?

.Se livet fra den lyse siden.

.Hva er det beste som har hendt deg i år?

.Det var kjekt å få gode eksamensresultater.

.Hva er viktig for deg?

.Å være glad og gjøre andre glade.

.Hva gjør deg skikkelig sint?

.Pessimisme og urettferdighet.

.Har du en hobby?

.Blogging og trening.

.Hva er du flink til?

.Fikk nylig høre at jeg er flink til å smile.


Tekst: Ine Mæland Goa
Foto: Jonas Haarr Friestad


Dette va kjekt!
Solveig :)

17.07.2009

Styrk skjelettet

Ingen lever evig.

Men en kan påvirke sin egen levealder og livskvalitet i løpet av det livet vi har fått. Det er stor forskjell på eldre; noen er spreke, fulle av energi og livsgnist, mens andre blir tidlig preget av dårlig helse og hemmet av ting som dårlig pust og form. Dette skyldes selvsagt flere faktorer, og gener, livsstil, flaks og uflaks, skjebnen, ja hva vet vel jeg, spiller inn. Men ved å ta noen forhåndsregler kan du ihvertfall gjøre ditt beste for å påvirke den delen du kan. Helsen din blir i stor grad påvirket av hva du putter inn i kroppen din. Sørg for at du eldes med stil! ;)

Og få ting er viktigere for livslengden enn skjellettet ditt; bein-helsen.

Bein i kroppen er levende vev som krever riktig kost og trening, akkurat som musklene dine. Beinene dine har faktisk en rolle i metabolismen, hormonproduksjonen og immunsystemet. Og det er kritisk å ha en god bein-helse når en eldes. Norge har store forekomster av beinskørhet, altså osteoporose, og fall,beinbrudd i f.eks lårhalsen, fører til at mange dødsfall, spesielt for eldre over 65 år.

"Men dette gjelder ikke meg; jeg drikker jo melk og spiser ost", tenker du.
Vel, selv om melkeprodukter blir konsumert av de fleste idag, ser det ikke ut til at forekomstene av beinbrudd eller beinskjørhet har blitt redusert.
melk.no sier at et glass melk, en yoghurt eller ost på brødskiva er nok for å sikre dagsbehovet av kalsium, men det er dessverre ikke det. Større doser må til, og det er heller ikke den eneste faktoren for beinhelsen.
Kalsium har blitt stemplet som den essensielle komponenten i beinhelse, og kalsium finnes ja blandt annet i melk og yoghurt, men også i brokkoli, spinat, egg, laks, sild, makrell og kjøtt. Kalsium er viktig, det er ikke det, men uten vitamin D kan den ikke bli tatt opp og omsatt i kroppen.

Glem melken, den er for kalver. Ingen andre dyr i naturen drikker en annens art melk, så hadde det vært meningen at vi skulle drikke kumelk hadde vi vært født kalver. Nivået av kalsium er alt for små for bein-helsen uansett. Du bør minst få 1000 mg per dag. Fokuser på kosttilskudd og basedannende grønnsaker til måltidene. Kalsium, magnesium, kalium og spesielt vitamin D er essensielt. Studier viser at vitamin D øker livslengden også. vitamin K er også viktig, og det finnes i grønne grønnsaker spesielt.

Ting du kan gjøre for å styrke skjelettet:

-Du bør ta en multivitamin-tablett, spise nok grønnsaker, få en daglig dose sol og ha nok fett i kosten. Vitamin D er et fettløselig vitamin, så lav-fett-kosthold risikerer å få mangler på både vitaminer og mineraler. Fett hjelper vitamin D inn, som hjelper kalsium inn, som deretter lagres sammen i skjellettet. Fet fisk, egg, smør, kokosolje, og de fete melkeproduktene.

-Du er nødt til å drive med vekt-bærende aktivteter. Ikke vær redd for å løfte vekter! Om det ikke er for å få muskler, så gjør det for skjelettet ditt. Nok motstand er essensiell for å vedlikeholde bentettheten. Dette er det viktigste du kan gjøre. Styrketrening, styrketrening, styrketrening. Tung motstand. Knebøy, markløft, utfall, benkpress og chins. Løping er også trening som gir motstand til skjellettet. Spesielt høyintensitetstrening som intervaller og sprinter.

-Spis lite karbohydrater for å opprettholde hormonbalansen, og kutt ut korn (fytater i korn kan binde seg til kalsium og slik minke absorbsjonen i kroppen).

-Reduser koffein-inntaket, som kan øke kalsium-utskillelsen, og begrens alkoholinntaket, som kan minke bentettheten og benstyrken over tid. (Se også tidligere innlegg om Coca-cola -drikking og muskel og skjellettsvekkelse, under tema kosthold)

-Unngå kronisk stress. Overskudd av kortisol vil ødelegge deg. Det minker også kalsiumabsorbsjon. De "vanlige symptomene" på aldring- rynker, høyt blodtrykk, sykdommer, dårlig hukommelse, lite energi- er egentlig ikke symtomer på aldring i det hele tatt. Det er symptomer på stress og dårlige livsstilsvalg. Gjør alt du kan for å fjerne stress fra livet ditt, emosjonellt stress, dårlig mat (junkfood, sukker), røyking, drikking, overarbeiding osv.osv. Kutt ut negative personer og "energistjelere". Finn en måte å håndtere stress, enten gjennom trening, meditasjon, musikk, dans, hagearbeid, strikking eller tid for deg selv.

Og tenk på det på denne måten:
Musklene dine trenger ulike aminosyrer, vitaminer, mineraler, og fysisk aktivitet for unngå at de forsvinner. Muskler krever kontinuerlig stimuli , et næringsrikt kosthold og nok hvile for at kroppen skal "gidde" å beholde dem. Det er det samme med skjelettsystemet ditt.
Beinene må kontinuerlig vedlikeholdes, for at de ikke skal minkes i tetthet og svekkes. På samme måte som sykkelen din krever oljing og smøring og syklig for å unngå rust, må kroppens skjellett bli tatt vare på. Og dette er en viktig faktor i aldring.

NB: Les Stavanger Aftenblad i morgen (lørdag 18.07). Der blir jeg intervjuet av Ine Mæland om kosthold, nutrigenomics og det framtidige arbeidet mitt til høsten som voluntør i Ecuador.
Se folk- intervjuet! ;)


Solveig :)
Kilde: marksdailyapple.com

05.07.2009

Fett er ikke synderen alikevel



Har du noen gang smakt kokosolje?
Eller har du stått over i frykt for alt det mettede fettet den inneholder?
Her er mitt forsøk på å få deg til å skifte mening:

Kokosolje er naturens rikeste kilde på MCTs
(medium-chained-fatty-acids), altså mellomkjedede mettede fettsyrer.
Kokosolje består av 6% enumettede, 2% flerumettede og 92% mettede fettsyrer,
og 62% av disse mettede er MCTs.

Helseeffektene til kokosolje og MCTs er grundig studert;
*MCTs er en rask kilde til energi.

*Stimulerer metabolismen

*Blir lett fordøyd, og kan derfor anbefales til de med fordøyelsesprobemer.

*Øker den fysiske prestasjonen

*Øker absorbsjonen av kalsium fra tarmen og de fettløselige vitaminene.

*Siden MCTs er mindre, kommer de lettere gjennom cellemembranene, og trenger ikke LDL-partikler for å bli transportert rundt i kroppen (som andre lengre fettsyrer må ha hjelp av).

*Trenger ikke å bli transportert inn i celler via karnitin-transport-systemet.

*MCTs blir sendt direkte til leveren og brukt som energi, istedet for å bli lagret som fett

* MCTs har blitt sammenliknet med glukose i måten det blir brukt som energi, men siden MCTs ikke ER et sukker og heller ikke påvirker blodsukkernivået, blir ikke insulin utskilt og en holder istedet et konstant nivå.

*Kokosolje kan senke kolesterolnivået ved å promotere omdanningen til pregnenolone.

*Hovedfettsyren (50%) i kokosolje er MCT'en lauric acid (C12:0), som også finnes i brystmelk. Den øker immunforsvaret i kroppen ved at den er antibakteriell og hjelper i bekjempelsen mot virus.

I tropiske klima er kokosfett/olje og palmeolje en vanlig og viktig del av kostholdet.

Fett, og da spesielt mettet fett, er hevdet av mange forskere og leger til å være grunnen til hjerte-og-kar sykdommer, høyt kolesterol, overvekt, og andre livsstilsykdommer. Hvordan kan det da ha seg at mennesker i tropiske klima, med en høyere andel fett og mettet fett i kostholdet, nesten ikke har disse sykdommene?
Flere og flere er derfor kritiske til denne "hypotesen", og studier viser at synderen er litt "søtere" enn tidligere antatt.

Det er to faktorer som påvirker hvor mye fett som sirkulerer i venene dine. Andelen fett du spiser, og (overraskende kanskje), andelen sukker du spiser. Kroppen lager mettet fett av karbohydrater. Karbohydratene du spiser (stivelse og sukker) blir absorbert i blodet som sukker (glukose), og blodsukkeret øker. Kroppen utskiller da hormonet insulin, som hjelper kroppen å stabiliere blodsukkernivået igjen, ved å slippe glukose inn i cellene. Insulin signaliserer også til kroppen å lagre fett, så leveren omdanner blodsukker i overskudd til triglyserider, altså fett. Ikke bland fett med sukker, da stimuleres fettlagringen på grunn av insulin, i tilegg til at fettsyrer for lagring er lett tilgjengelige.
Høye triglyseridnivå er en negativ faktor som er vanlig i sammenheng med høyt blodtrykk og hjerte-karsykdom og diabetes. Høy-karbohydrat- kosthold øker triglyseridniveået, skaper små LDL-partikler, reduserer HDL og leder til insulinresistens. En amerikansk forsker sier:
"Jeg anbefaler folk å spise store mengder sukker, spesielt fruktose, som i søt frukt, dersom de vil øke kolesterolnivået sitt, siden det har den effekten. " Det er derfor logisk at en bør gjøre det motsatte.

Studier på ulike typer kosthold, sammensetning og forebygging i forhold til sykdom tar lang tid. En livsstils-sykdom kommer som regel etter at en har levd "livet" i 50 år, og det er derfor vanskelig å konstantere hva som forårsaket den.
Mens vi venter på at forskning og studier som konstanterer fakta, hvorfor ikke spise den kosten menneskene er best tilpasset ?

Våre forfedre hadde en andel på 60-80 % fett i sitt kosthold, og mye av det var mettet. Andelen proteiner lå på 20-30 %, mens karbohydratnivået derimot, ble holdt lavt.
Tropiske kulturer har lavere kolesterolnivå enn i USA og andre vestlige land, selv om de spiser mat høy på mettet fett og kolesterol (kokosolje, egg, kjøtt, fisk, smør, ost, skalldyr).
Mettet fett trengs for at de essensielle omega-fettsyrene skal fungere på riktig vis i kroppen.
Mettet fett er mer stabilt, og blir ikke oksidert av frie radikaler i samme grad.
Dette GODE fettet beskytter også leveren for giftstoffer som alkohol og medisiner, øker immunforsvaret og er faktisk hjertets fortruktne energikilde.

Så hva med å prøve kokosolje?!
"Extra Virgin Coconut Oil", helst økologisk, får du kjøpt på helsekostbutikker og på internett.
Den kan spises med skje fra glasset eller brukt i ulike oppskrifter som f.eks i smoothies.
Den finnes på glass, er flytende ved romtemperatur (24 C) men stivner i kjøleskapet, så du velger selv hvilken konsistens du foretrekker best.
Fra naturens side inneholder den i tilegg vitaminer, mineraler og antioksidanter og smaker friskt og godt. Hele kroppen,immunforsvaret, huden, skjoldbruskkjertelen, metabolismen/fettforbrenningen, blir styrket og positivt påvirket av fett.

Er du i de sydlige strøk kan du kanskje nyte fersk kokos også?
Solveig :)
Kilder: www.southdreamz.com/health-tips/coconuts-health-nutritional&usg=, http://www.coconutoil.com/

01.07.2009

Tenk på hjertet ditt, og bruk heller loffen til å vaske med

Det er ikke lenger en myte, det er bevist:


How High Carbohydrate Foods Can Raise Risk For Heart Problems

ScienceDaily (June 27, 2009) — Doctors have known for decades that too much carbohydrate-laden foods like white bread and corn flakes can be detrimental to cardiac health. In a landmark study, new research from Tel Aviv University now shows exactly how these high carb foods increase the risk for heart problems.
I studien brukte de friske studenter, og så på hvordan blodårene,arteriene, forandret seg i respons på mat med høy glykemisk indeks. De testet funksjonen til hjertet, og så inni blodårene både før og etter de spiste mat med "raske " karbohydrater.
Hvitt brød, cornflakes med sukker og søt juice er en vanlig frokost til mange barn og voksne.
Resultatene var dramatiske, og den normale funksjonen til blodårene var redusert i flere timer etter måltidet. De hadde 4 ulike måltider, og det var bare det med høy glykemisk indeks som førte til de voldsomme negative effektene.
De sier at de visste at slik mat var dårlig for hjertet og helsen, men at tidligere har ikke mekanismen bak dette vært kjent. Nå viser det seg at endotelveggen inni arteriene blir dysfunksjonelle i en stund etter et måltid bestående av raske karbohydrater. Endotelfunksjonen kan kobles til nesten alle sykdommer i kroppen.
"It is the riskiest of the risk factors," sier Dr. Shechter, som var en av forskerne under studien.
"De som spiser slik mat har større sjangs for å dø av plutselig hjerteinfarkt. "
Er du allerede i risikosonen for slike sykdommer kan dette være en tankevekker? På http://www.glycemicindex.com/ kan du se den glykemiske indeksen på flere matvarer. Gjør maten du spiser deg syk?
Gjør heller som menigheten i Stavsjø kirke i Ringsaker;
de vasker veggene med hjemmebakt loff.
Kirka er bygget i 1890, og er fredet. Dermed kan vegger og tak ikke vaskes med vann og såpe, ifølge Riksantikvaren
– Ja, det er så enkelt som at på sugende underlag, som kalk, kan vi ikke vaske med vann eller fukt. Når vi står overfor en porøs overflate, må vi fjerne møkka på tørt vis, sier Harald Ibenholdt, seksjonssjef i Riksantikvaren, til TU.no.
Loff er altså den beste alternative løsningen.
– Det beste er nok å støvsuge eller bruke mikrofiberklut først. Men den siste delen må man ta med loff. Man tar ut innmaten i loffen, ruller den sammen til en ball og "vasker" med den. Loffen fungerer som et viskelær, sier han.
(haha!) se hele artikkelen her: http://www.tu.no/bygg/article174305.ece
Solveig :)